IT Funks bidrag til «et informasjonssamfunn f: or a98-2012 IT Funks bidrag – og erfaringer 1998-2012 Maja Arnestad Programkoordinator.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Universell utforming Nytt fra nasjonalt nivå Anne Folkvord Seksjon for antidiskrimineringsarbeid.
Advertisements

Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Deltasenteret  Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Norge universelt utformet 2025 Status i arbeidet med Handlingsplanen Einar Lund seniorrådgiver Miljøverndepartementet Ålesund, 20. mars 2013.
Clarion Hotel Stavanger, 18. april 2013.
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling God leverandørdialog – veien til bedre anskaffelser NIMA – 7. juni 2012 – Per Harbø, NHO.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringer Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling.
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
– en betingelse for aktivitet
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
Regionale satsinger i EUs 7. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Internasjonalisering i videregående opplæring i Troms Seminar, Fylkeshuset 1. april 2008 Fagsjef Astri Pestalozzi.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Universell utforming fra ide til realitet Husbankens jubileumskonferanse Førde 3.oktober 2006 Seniorarkitekt Eli Holmefjord Clarke.
Informasjonsseminar om Aeronautics i 6RP, Hvilke muligheter finnes for små- og mellomstore bedrifter (SMB) i 6RP? Rådgiver Hilde Friedl, EU-kontoret.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Folkehelse og universell utforming
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Ernst Kristiansen styremedlem i FFA konserndirektør i SINTEF Kunnskapsdepartementet Hvordan mobilisere flere miljøer til å delta internasjonalt?
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Tema: Universell design Rune Runnestø Mem Thi Van Seminar om utfordringer og muligheter innen Universell utforming av IKT 5. Mars 2009.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram: Hva vil vi egentlig med mobilitet på ph.d.- nivået? Internasjonaliseringskonferansen Anna.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Innovasjonstiltak i EUs 6. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Overordnet strategi SV-fakultetet
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Utskrift av presentasjonen:

IT Funks bidrag til «et informasjonssamfunn f: or a IT Funks bidrag – og erfaringer Maja Arnestad Programkoordinator

IT Funks grunnlag: politikk og teknologi Arnestad

IT Funks strategi Hovedmål: Bidra til økt tilgjengelighet for funksjonshemmede til ny teknologi og derigjennom økt tilgjengelighet i samfunnet. Arnestad

1.Utvikle metoder og verktøy for FoU og bruk av tilgjengelige og nyttige IT-baserte løsninger. 2. Støtte prosjekter der IT er viktig for funksjonshemmedes samfunns- deltakelse: arbeid, politikk og org., bolig og nærmiljø. 3. Bidra til at næringslivet tilbyr IT- løsninger for alle, supplert med spesialløsninger ved behov. 4. Fremme langsiktig kontakt og samarbeid mellom fag/forsknings- miljø, brukere og bedrifter. 5. Mobilisere andre FoU- og innovasjonsressurser til å delta i IT Funks arbeid og prosjekter. Arnestad Fem delmål: hove dmål:

Veien til «et informasjonssamfunn for alle» Arnestad

6 Hvordan bygge vei her?

Tusen små blomster - og noen store trær Arnestad

Small is beautiful? Særtrekk ved IT Funk  Lite prosjekt, ikke program (6-8 MNOK/år fra NHD/BLD/AD)  Fokus på innovasjon, med forskning som partner.  Tverrgående arbeid internt og eksternt – med sikte på å vekke interesse for samarbeid og utløse større midler.  Innsats på idé- og prosjektutvikling, samarbeid og nettverk.  Mangfoldig Brukerforum for rådgiving og nettverksbygging.  Krav til brukermedvirkning hele veien – med brukernes innsats synliggjort i budsjettet.  Kontraktspartner som kan ta resultatene videre etter IT Funk.  Krav om stor egeninnsats i prosjektene (minst 50%)  Styrke kunnskaps- og metodegrunnlaget i hele porteføljen.  Fremme internasjonalt samarbeid – standardisering, design, konferanser. støtte til prosjekter (EU, AAL).  Programsamarbeid med Norsk Designråd og Standard Norge. Andre partnere: SND/IN, Deltasenteret, Dok-senteret, Utd.dir. Arnestad

Rådgiving Prosjektutvikling Nettverksbygging Mobilisering - bevisstgjøring Prosjektstøtte Resultatspredning Implementering IT Funk: Arbeidsredskap og kanaler Arnestad

IT Funks virkeområde Fase 1 Individuelle hjelpemidler Alle potensielle brukere Personer med store funksjonsbegrensninger Universelt utformede løsninger IT Funk Arnestad

Hovedområder i IT Funk :  Språkteknologi – fra korpus til skrivestøtte og tale  IKT-baserte hjelpemidler for ulike funksjonsnedsettelser  Kommunikasjonshjelpemidler  Tilgjengelighet til Internett, tester og veiledere for tilgjengelige nettsider  Automater og selvbetjening, frittstående og på nett  IKT-løsninger som gir tilgang til arbeidslivet  Inkluderende IKT-løsninger for utdanning og fritid  Inkluderende IKT-løsninger i kollektivtransport og reiseliv  Internasjonalt standardiseringsarbeid, spesielt e-læring og internett.  Informasjons- og bevisstgjøringstiltak, kurs og seminarer mm. Nytt fra 2003:  Design for alle – samarbeid med Norsk Designråd etableres  NOU foreslår diskriminerings- og tilgjengelighetslov, vedtatt 2008 med IKT.  Internasjonalt arbeid for «inkluderende informasjonssamfunn» (FN- konvensjon, USA – lov/forskrifter, EU-eInclusion policy og FoU, nye initiativ innen standardisering og retningslinjer (WAI-W3C)  IKT i person/kollektivtransport utgår - ikke lenger forskningsprogram Arnestad

Perspektivet utvides - fra IT for funksjons- hemmede til informasjonssamfunn for alle Arnestad

IT Funk = IT som funker - for alle Personlig assistanse Spesialløsning, helst med hovedløsning Kan brukes med tilpasninger eller tilleggsutstyr til hovedløsningen Hovedløsning som kan brukes av de fleste brukere og situasjoner hvis basert på inkluderende design Hovedløsning som kan brukes av alle uten endringer Tilgjengelighets- pyramiden Arnestad

Arnestad Hvem har bruk for Design for alle? Krevende brukere – og brukssituasjoner : - Alle er fem år én gang, noen to ganger, noen alltid - Ofte trenger vi (minst) tre hender til hverdagslige oppgaver - Vi kan bare bruke én hånd – pga bilkjøring, armbrudd, musesyke - Skjermen er uleselig - pga sollys, refleks eller synshemming - Språk, symboler og begreper er ukjente - Lydvarsling kan ikke høres – pga støy, musikk eller hørselssvikt - Tasting og touch er umulig – pga skjelving, små taster, ingen fingre

Innovating for the differently abled - and for all?  Arnestad 2013  15

IT Funks virkeområde Fase 2-3 Individuelle hjelpemidler Alle potensielle brukere Personer med store funksjonsbegrensninger Universelt utformede løsninger IT Funk Arnestad

AAL JP 23 Partner Countries + EC

18 AAL Joint Programme (RDI) Objectives: • Improve quality of life and independence of older people through new and better ICT-based solutions (products, systems and services) for ageing well • All aspects of life: at home, in the community, at work • Use of ICT for more efficient delivery of products and services to the growing market of people 65+ • Strengthen the industrial base in Europe, especially SMEs • Stimulate end-user involvement and take-up of innovative solutions • Foster collaboration between industry, research and user communities in participating countries (min.3 per project)

19 Norsk suksess i AAL – program og prosjekter Calls for ICT-bases Solutions aiming at: : Prevention and Management of Chronic Conditions. 23 prosjekter, 4 med norske partnere : Advancement of Social Interaction of Elderly People. 32 prosjekter, 3 med norske partnere : Advancement of Older Persons' Independence and Participation in the "Self-Serve Society“. 21 prosjekter, 3 med norske partnere : Advancement of Older Persons' Mobility. 26 prosjekter, 2 med norske partnere : Self-management of Daily Life Activities of Older Adults at Home. 29 prosjekter, 4 med norske partnere : Supporting occupation in life of older adults. Norge deltar ikke i Call 6 pga manglende nasjonal finansiering. Norge med i 16 prosj., støttet av Norge+EU (60/40)+ egenandel

Viktige tema i IT Funk  Brukergrensesnitt og interaksjonsdesign  Selvbetjening og automatiserte tjenester  IKT for mennesker med kognitiv svikt (alle aldre)  Kommunikasjonshjelpemidler og systemer  Barrièrer og ekskluderende elementer i «vanlige» løsninger og sosiale medier  Hvordan møte de økende krav om digital kompetanse hos alle – som borgere og kunder?  Utfordringer knyttet til demografi og teknologiens rolle i helse- og omsorgstjenester  AAL og EU (inclusive society, active ageing)  Norge: «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11) Arnestad

IT Funk i tall  Støtte til 120+ prosjekter, de fleste forprosjekter (unntatt AAL)  Minst 3 partnere i hvert prosjekt  3 av 4 forprosjekter videreføres  100+ MNOK i støtte fra IT Funk  +20 MNOK fra EU-kommisjonen til norske partnere i AAL-prosjekter Arnestad

Priser og prisvinnere i IT Funk-familien  Arnestad 2013  22 Lekehunden Sniff vinner studentpris ved AHO for inkluderende design Forskningsrådets innovasjonspris 2010 til Abilia Rosings kompetansepris til MediaLT 2002 Norsk Designråd: Design for alle-priser fra 2003 MEMO Planner kåret til «Årets Hjelpemiddel» i Danmark 2009 Microsoft 2004 «The Magic of Software» - Rolltalk

Hva sier evalueringene av IT Funk? 2002: Stor oppslutning - lovende resultater • Viktige og lovende resultater, teknologisk og markedsmessig • 3 av 4 prosjekter videreføres etter forprosjektfasen • Rådgiving og kontakter like viktig som pengestøtte • Brukerforum en nyskaping med stor verdi for alle deltakere • Organisasjonsmodellen utfordrende for det etablerte system Konklusjon: Vellykket satsing - bør videreføres 2005: Gode resultater – større potensial  Gode og nyttige resultater for brukerne  Levedyktige produkter for norske bedrifter  Brukerforum er et viktig kompetansebasert nettverk  Økt bevissthet og kunnskap om IKT og tilgjengelighet i forskningsmiljø og andre deler av innovasjonssystemet Konklusjon: Vellykket satsing - bør videreføres og trappes opp slik at også hovedprosjekter kan finansieres av IT Funk. Arnestad

2012: IT Funk «funker fortsatt etter intensjonene» og bidrar til inkludering i informasjonssamfunnet • Gode og relevante resultater både for brukere og bedrifter • Fortsatt videreføres 3 av 4 etter forprosjektfasen • Stort gjennomslag i AAL, ofte basert på forprosjekter i ITF Hvorfor funker det? • Velfungerende Brukerforum: utveksling av kompetanse og idéer, møteplass med nettverksbygging. • Idealistiske bedrifter og forskere – med krevende brukere. • Aktiv koordinator: utnytter erfaring og nettverk som utvikler prosjektene, stimulerer til samarbeid, sprer resultater. • Godt samarbeid med IT Funks innovasjonssystem om innsats på metodeutvikling, standardisering, design, universell utforming og informasjon innad og utad. Konklusjon: Brukerdrevet innovasjon for et inkluderende samfunn bør fortsette. Nye rammer og satsing på velferds- teknologi gir ny rolle for IT Funk og Brukerforum. Kompetansen i Brukerforum bør utnyttes mer og bedre, i og utenfor NFR. Arnestad

IKT lager nye veier – men så dukker nye «utfordringer» opp.. Arnestad

Perspektivendringer i IT Funks levetid Fra individuell vurdering av rett til hjelp (kompensasjon) via krav om tilgjengelighet til ny teknologi, til rett til samfunnsdeltakelse og ikke-diskriminering. Når ansvaret flyttes til tilbudssiden, endres også prosjektfokus: •fra spesialløsninger til universelt utformede løsninger •fra frittstående hjelpemidler til tillegg til standardløsninger •fra teknologi og «dippedutter» til bruker/brukssituasjon og helhetlige løsninger •fra å betrakte særlig krevende brukerne som «grupper med spesielle behov» og en kilde til utgifter for det offentlige - til å engasjere dem som likeverdige samfunnsborgere og innovasjonsdrivere, både i næringsliv og offentlig sektor. Arnestad

Innovasjonspotensial framover – «hilsen IT Funk» Sterke sider i Norge: -Oppegående brukere: Mange og i alle lag og aldre. Brukerforum-modellen kan anvendes mange steder. -Initiativrike og entusiastiske bedrifter (SMB), med kompetanse innen IKT og funksjonsutfordringer. Har stort potensial, men er små og trenger allierte og støttespillere. -Nyskapende designere og designmiljø på inkluderende design og universell utforming. Unge norske designere er «fargeblinde» og interessert i krevende brukere. -Ledende kompetansemiljø på sentrale områder: Funksjonsnedsettelser (Statped), hjelpemidler (NAV), telemedisin, språkteknologi. Ofte med høy internasjonal profil og er attraktive samarbeidspartnere (Norden, AAL). -Moderne politiske og legale rammebetingelser med krav om tilgjengelighet og ikke-diskriminering -Innovasjonspotensialet i krevende brukerne Arnestad

Ny vår – med nye blomster? Arnestad Takk for oppmerksomheten Maja Arnestad