VERDIFULLT REGISTRERINGSARBEID? Liv Frøysaa Moe og Ingeborg Apall-Olsen Bærum kommune Utviklingsnett 18.10.12 Hei hei… Som Liv her sa, dette er en presentasjon av noen av de erfaringene vi i prosjektteamet har gjort oss, og jeg vil raskt si noe om rammene for prosjektet.

Registrering av bebyggelse fra 1920-1940 Del av Bærum kommunes kulturminneplan Muliggjort av bidrag fra Riksantikvaren PILOTPROSJKET: Samarbeid med Geomatikk IKT: Første kulturminneregistrering som er helt digital - alt på ett brett Samarbeid med Riksantikvaren: Verdivurdering av lokale kulturminner Registreringen er som Liv sa et resultat av det arbeidet som ble gjort med kulturminneplanen fordi man der konkretiserte kommunes kulturvernbehov. Registrering av 1900-talls bebyggelsen i Bærum var et av punktene man ønsket å gjennomføre, og som ble muliggjort bla av bidrag fra Riksantikvaren. Vi har deltatt i et pilotprosjekt både i form og i innhold. I samarbeid med Geomatikk IKT har vi gjennomført den første helt digitale kulturminneregistreringen. Det vil si at vi med hjelp av et nettbrett, og Geomatikks programvare kunne plassere, fotografere , registrere og ikke minst verdivurdere objektene. Dette siste punktet er også bakgrunnen for riksantikvarens støtte, og grunnen til at dette er et pilotprosjekt også i forhold til innholdet i registreringen.

Verdivurdering som del av registreringsarbeidet Kulturminner i kommunen Håndbok for lokal registrering (2012): Består i revidert utgave av tre trinn hvorav det siste er nytt og omhandler verdisetting og vekting. Kulturminnene skal ifølge håndboka vurderes utfra tre verdikategorier: Kunnskapsverdier Opplevelsesverdier Bruksverdier I 2012 utga riksantikvaren er revidert utgave av håndbok for lokal registrering. De to første punktene går på planlegging og gjennomføring av registreringer, mens siste del er ny og knytter seg til verdisetting og verdivekting. Tre verdikategorier der kunnskapsverdier fremheves som primærkategorien. De sitat: utgjør fundamentet for de øvrige verdikategoriene og er dominerende for utpeking av nasjonale verdier og interesser” sitat slutt. De to andre kategoriene, opplevelse og bruk er mer supplerende. I tillegg kreves en kartlegging av kulturminnets egenskaper og kjennetegn og til sammen skal disse fem kategorien gi et godt helhetsbilde av hvert enkelt objekt slik at den endelig e vektingen er etterprøvbar som det står i Håndboka. Det er gjennomføringwen av dette siste trinnet i håndboka som vil omtales videre her. I tillegg kreves en kartlegging av kulturminnets kjennetegn og egenskaper – til sammen skal disse fem kategoriene gi en bedre helhetsforståelse av det enkelte objekt, slik at den endelige vektingen er etterprøvbar (Riksantikvaren, 35:2012) .

Hva ligger i de ulike punktene? Egenskaper: Alder, tidsdybde og kontinuitet Autensitet og opprinnelighet Mangfold og variasjon Sammenheng og helhet Brudd og kontraster Lesbarhet og tydelighet Egnethet Sårbarhet og tålegrenser Anvendbarhet og funksjonsdyktighet Dynamikk og endring Interaksjon natur-kultur Kjennetegn: Sjeldent - Opprinnelig, ved tilfeldig utvalg eller ved planmessig utvalg Representativt - For noe som var vanlig før eller for noe som er vanlig nå Kunnskapsverdi: ( 24 eksempler) Bygningshistorie, arkitekturhistorie, sosialhistorie, personalhistorie, landbrukshistorie, krigshistorie, bosettingshistorie osv. Opplevelsesverdi: (15 eksempler) Arkitektonisk verdi, estetisk verdi, identitetsverdi, symbolverdi, tilhørighet, patina, bruks og alderspreg, forbløffelse, nysgjerrighet, undring, gjenkjennelse, sinne osv. Bruksverdi: (14 eksempler) Nytteverdi, økonomisk verdi, ressursverdi, eksisterende og potensiellverdi, utviklingsverdi, formidlingsverdi, musealverdi, pedagogisk verdi osv. Her er da de fem kategoriene der verdikategoriene er vist med noen eksempler, mens egenskaper og kjennetegn er slik de fremstår i skjema. Vi har som nevnt arbeidet med et digitalt registreringsverktøy der avkrysning er å foretrekke heller enn lange tekster. Vi mener også at det er gunstig dersom registreringen skjer på papir da skriving er mer tidkrevende arbeid. I håndboka er riksantikvaren tydelig med å påpeke at begrepene i de ulike verdikategoriene må ansees som eksempler, men som jeg vil komme tilbake til ble dette litt strevsomt for oss i vårt prosjekt, nettopp pga avkrysningssystemet. Jeg har ikke tid til å gå gjennom alle vurderinger vi gjorde i fht alle begreper og kategorier, men jeg vil gejnnom vårt prosjekt vise noen eksempler og utforringer vi støtte på:

To biler og to nettbrett Vår prosjektgruppe: Fire registratorer med utdannelse innen kulturminnevern, byutvikling og arkitektur Vårt prosjekt Å registrere alle bygg i Bærum som ble oppført i perioden 1920-1940, tilsvarer ca. 2000 bygg. Vår arbeidsform: To biler og to nettbrett En skolekrets av gangen Våre utfordringer: Kvantitet vs kvalitet Konsistens Våre løsninger: Prioritere Diskutere Vår prosjektgruppe bestod av en arkitekt, en arkitektstudent og to mastere med utdannelse i kulturminnevern og by-og stedsutvikling. Vårt prosjekt var å registrere alle bygg i bærum oppført mellom 1920 og 1940 og det tilsvarte ca 2000 bygg.og hadde i gjennomsnitt 50 bygg om dagen. Vi kjørte rundt i bærum, skolekrets for skolekrets med to biler og to nettbrett. Utfordringer: Organisering av arbeidet, rent praktisk i fht logistikk, men også i fht hvor mye tid vi skulle bruke på hvert bygg? Skulle vi jobbe for å ferdigstille prosjektet, eller skulle vi være like grundige på hvert bygg? Vi innså at dette prosjektet kanskje aldri ville bli ferdig dersom det ikke ble gjort nå, og vi hadde et veldig ønske om å levere et ferdig produkt, så vi bestemte oss fort for å prioritere ganske hardt. I vår bygningsmasse var det svært mange hus helt uten kulturhistorisk verdi, da de er totalt ombygget. Vi valgte derfor å vie disse mindre og mindre tid, og la vårt fokus på bygg som faktisk innehar ulike former for verdi jamfør de ovennevnte kategoriene. Det andre viktige punktet for oss var å sikre konsistens i registreringene og derfor også enighet om de ulike begrepenes betydning, men det var lettere sagt enn gjort. Første grep for å få til dette var at alle fire arbeidet i samme området slik at vi kunne diskutere og justeres oss opp mot hverandre hele veien. Men vi alene klarte ikke å enes om enkelte ting, så vi gikk til kilden:

Overlappende begreper, hvorfor? Etter store diskusjoner den første uka fikk vi med oss Riksantikvaren på en registreringsrunde. Våre spørsmål: Overlappende begreper, hvorfor? Uklare begreper, hva betyr det? Få eller mange avkrysninger? Våre svar: Kutte ut overlappende begreper Bestemme oss for ordlyder Kutte ut uklare begreper Etter store diskusjoner den første tiden fikk vi derfor med oss representanter fra Riksantikvaren på en registreringsrunde. Det viktigste for oss å få klarhet i var hvorfor det var så mange overlappende begreper i verdikategoriene! Når man står å registrere blir man kanskje litt sneversynt, og hvert begrep kan få ganske mange forskjellige betydninger, og derfor var det forstyrrende for oss når flere begreper virket overflødig, for eksempel; hva er egentlig forskjellene mellom symbolverdi, tilhørighet og identitetsverdi? Får man bedre forståelse av kulturminnet hvis man skiller mellom positivbruksverdi, eksisterende bruksverdi eller nytteverdi når man allerede har sagt at det er egnet til bruken og har funksjonsdyktighet og anvendbarhet? Er ikke dette litt subtile nyanser? Det var også flere verdier som vi ikke klarte å oppfatte betydningen av: hva er for eksempel ressursverdi? Hva mener de med opplevelsesverdiene undring, forbløffelse, gjenkjennelse, nysgjerrighet, sinne? Er ikke dette vel subjektive vurderinger? Vi hadde også store problemer med enkelte av egenskapskategoriene, da vi oppfattet at overskriftene og det tekstlige innholdet ikke samsvarte. Det ble derfor vanskelig å bruke enkelte av disse, og vi bestemte oss etter at vi ikke fikk noen entydige svar fra Riksantikvaren om å kutte ut de begrepene vi ikke forstod bruken av, vi kuttet ut de overlappende begrepene, og vi måtte bestemme oss internt for hva enkelte av begrepene skulle bety i vår registrering. Igjen så har vi forståelse for at vårt registreringsmateriale representerer en liten gruppe kulturminner, og at enkelte kategorier passer bedre på andre ting enn bolighus, men jeg vil gjennom noen eksempler forsøke å vise noen av de utfordringene vi støtte på i vår prosess.

Verdivurdering Sykehusveien 2 Byggeår: 1929 Kunnskapsverdier: Stilhistorie, håndverkshistorie, materialhistorie Opplevelsesverdi: Arkitektonisk verdi, estetisk verdi, håndverksmessigverdi? Gjenkjennelse? Bruksverdi: Formidlingsverdi? Eksisterende og potensiell bruksverdi Egenskaper: Sammenheng og helhet, lesbarhet og tydelighet, egnethet, sårbarhet og tålegrenser, autentisitet og opprinnelighet Kjennetegn: Representativt for noe som var vanlig før og sjeldent ved tilfeldig utvalg? Sykehusveien 2 Byggeår: 1929 Arkitekt: Kommunearkitekt Gierløff Original bygningskropp Originale bygningselementer både ute og inne Garasje med nyere panel og taktekke, men originale dører og vinduer Har huset verdi fordi det er representativt eller fordi det i dag er sjeldent? Middels, høy eller svært høy? Dette første huset ligger i Sykehusveien 2 , og er bygget i tilknytning til Bærum Sykehus, Det er tegnet av kommunearkitekt Gierløff, men huset som ble bygget er ikke likt som huset vi finner på tegningene i det historiske byggesaksarkivet. Heldigvis var det svigerdatteren til byggherren som bodde i huset, og hun kunne bekrefte det vi antok, nemlig at huset ble bygget slik det står i dag, og at alle bygningselementer er originale. Denne eldre damen ba meg inn på småkaker og kaffe også, og jeg ble veldig glad for at jeg for en gangs skyld sa ja!! Da fikk jeg nemlig se at også alt interiøret var originalt, helt fra gulv, tak, veggfastemøbler, vanlige møbler, farger og ikke minst håndmalte tapeter. Det er også en tilnærmet original garasje på eiendommen som har skiftet panel og tak, men som har beholdt vinduer og garasjedører. Disse er for øvrig for smale til at et bil kommer inn, og det var så å si de eneste tilfellene de vi ikke krysset av på punktet egnethet. Så er det verdivurderingene da: har dette bygget noen kunnskapsverdi; har det stilhistorie? Et typehus fra 1920-tallet,, kan man hevde at de håndmalte tapetene på veggen inn har noen for for kunsthistorisk verdi eller er det heller materialhistorie kanskje? Har det håndverksmessig verdi eller historie, kan man her bruke punktet gjenkjennelse fordi dette er et vanlig hus, men som er uvanlig i dag fordi det er så autentisk? Kan det sees i sammenheng med sykehusebebyggelsen for øvrig og derfor så sammenheng og helhet som egenskap? Er dette bygget sårbart? Er da alle bygg som har dette nivået av originalitet sårbare? Og vi dette huset kjennetegnes av å være representativt for noe som var vanlig før, eller er det sjeldent ved tilfeldig utvalg fordi alle de andre husene fra samme periode er så endret? Bør det vektes som representativt eller som sjeldent

Høvikveien 23 Verdivurdering Byggeår: 1931 Arkitekt: Ivar Næss Funksjonalistisk anlegg med både hus, uthus og hage Del av helhetlig miljø bestående av funkis, byggmesterfunkis og nyklassisme Endret inngangsparti, nyere terrasse, noe endret utbygg i tilknytning til original veranda Verdivurdering Kunnskapsverdier: Arkitekturhistorie? Stilhistorie? Ingen? Opplevelsesverdi: Estetisk verdi? Bruksverdi: Formidlingsverdi? Positiv bruksverdi for eier? Egenskaper: Egnethet, anvendbarhet og funksjonsdyktighet, lesbarhet og tydelighet, sammenheng og helhet Kjennetegn: Sjeldent ved tilfeldig utvalg, representativt for noe som var vanlig før, eller kanskje for noe som er vanlig i dag, hva nå enn det måtte bety? Bør ikke en kulturminneregistrering også omfatte landskap, og forholdet mellom landskap og bygg/kulturminne? Funksjonalistisk hus bygget av den kjente skolearkitekten Ivar Næss, som har bygget mye rundt om i Bærum, men som også har tegnet for eksempel Frogner kirke og det som i dag heter Ragnar Frisch auditorium, men som i sin tid var Ullevål Kino. Mye av hans tidligere arbeid bar preg av jugend, ny klassisme og nygotikk, men dette huset som er tegnet fem år før hans død viser den nye tiden påvirkning, og er i et funksjonalistisk uttrykk. Slik er det også i området rundt, det er i all hovedsak funksjonalisme, både i arkitekttegnet versjon og byggmestervarianter, men også noe 1920-talls nyklassisme. Huset ble bygget som en tomannsbolig, men ble raskt bygget om til enebolig og det er fortsatt samme familie som bor i huset. Dette kan forklare hvorfor huset er i god stand, men også hvorfor hageanlegget er intakt. Dette er et typisk funksjonalistisk hageanlegg noe det er svært få igjen av i bærum og i landet forøvrig. Det er likevel to gode eksempler i området rundt dette huset, ett som ble anlagt av grunnleggeren av interiørbladet Hus og Have, Kitti Wankel og som har et tilhørende godt bevart hus. Dette området kan derfor sies å ha kvaliteter som vanskelig lar seg fange opp i dette skjema da det ikke finnes kategorier som omfavner hageanlegg. Dette er selvfølgelig noe som bør inngå i en kulturminneregistrering. Inngangsparti og deler av utbygg er også endret, og det er tilført en ny terrasse. Det står et uthus på tomta i samme stil som ifølge eier er fra samme periode. Hva så med kunnskapsverdi: Gjør den kjente arkitekten at huset fortjener arkitekturhistorie? Eller stilhistorie selv om dette minner mer om byggmesterfunkis enn arkitekttegnet funksjonalisme. Hvis svaret her er nei får ikke dette huset i vår registrering noen kunnskapsverdier. Pga hage og anlegg, og omliggende bygningsmiljø bør det kanskje få estetisk verdi, kanskje formidlingsverdi pga mulighetene til å vise en helhet i det funksjonalistiske uttrykket. Kan bygget få autensitet og opprinnelighet eller blir endringene på bygget for store til at det er rettferdig. Sammenheng og helhet bør krysses av på, det gjelder også egnethet og kategorien anddvendbarhet og funksjonsdyktighet, (nåtid og framtid) Bør kulturminnet få lesbarhet og tydelighet, representerer kulturminnet historie på en særlig tydelig og pedagogisk måte eller særlig store og intense opplevelser? Viser kulturminnet samspillet mellom natur og kultur på en særlig god måte? Tett relasjon mellom hus og landskap er ikke mulig å identifisere gjennom de kategoriene vi har. Er dette ”kulturminnet” sjeldent ved tilfeldig utvalg, eller representativt for noe som var vanlig før

Avsluttende bemerkninger Våre objekter representerer kun ett felt innen kulturminnevernet og vi har brukt en ny registreringsform og våre bemerkninger må sees i lys av det: Verdikategoriene kan være supplerende i arbeid med arealplansaker og i vurdering av kulturminnets vernestatus, men vi oppfatter at områdeoppsummeringene som er skrevet om hver skolekrets er like viktige da de viser helhet, og ikke kun verdier i enkeltbygg. Vi har fortsatt ikke klare svar på de spørsmålene vi stilte i starten av prosjektet og oppfatter utfra vår erfaring at det er fare for forvirring og subjektivitet slik håndboka fremstår i dag. Vi mener derfor at kategoriene og begrepene krever mer bearbeiding og konkretisering dersom håndboka skal sikre etterprøvbarhet og fungere som et godt verktøy i kommunale registreringer. For oss var det svært mange punkter som fort ble uklare og det vi oppfattet som overlappende, og valgte som sagt å se bort fra disse i vår registrering. Vi har naturligvis beskrevet dette i vår rapport som ligger ved registreringen, og der er det også beskrevet hvordan vi har tolket de ulike begrepene. Det er ikke dermed sagt at vi oppfattet verdiregistreringene som verdiløse, tvert i mot er de et viktig supplement til de generelle objektive registreringene, og tydeliggjøringen av egenskaper og kjennetegn. Viktig i arbeidet med arealplansaker og reguleringssaker som kanskje er det mest sannsynlige bruken av de, men er naturligvis også viktig oi arbeid med vernesaker. For oss er likevel områderapportene like viktige i forhold til plansaker, da man her ser helheten, ikke bare enkeltbygg. Vi har fortsatt ikke klare svar på de spørsmålene vi stilte i starten av prosjektet og oppfatter utfra vår erfaring at det er fare for forvirring og subjektivitet slik håndboka fremstår i dag. Vi mener derfor at kategoriene og begrepene krever mer bearbeiding og konkretisering dersom håndboka skal sikre etterprøvbarhet og fungere som et godt verktøy i kommunale registreringer.