Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i første leveår ”Det første leveåret” - fagseminar 22.01.09 og 03.02.09, Håndverkeren, Oslo Bjørg Røed Hansen, psykolog Psykologisk institutt, UiO

Barns utvikling skjer gjennom samspill Spedbarnet er sosialt utstrekkende fra starten – biologisk utgangspunkt Viser sosiale sansepreferanser neonatalt Beveger seg rytmisk og synkront til den menneskelige stemme Visuell preferanse for ansiktslignende mønstre Imiterer ansiktsmimikk og håndbevegelser Gjenkjenner og foretrekker lukten av mors melk Gjenkjenner og foretrekker mors stemme Et psykologisk perspektiv på utvikling (transaksjonsmodellen) Samspill over tid mellom barnets biologiske utgangspunkt og omgivelsene former barnets utvikling på ethvert tidspunkt Utvikling av ferdigheter skjer først i sosiale relasjoner Samspill og relasjon er rammen for utvikling av barnets opplevelse av et selv Tidlig samspill blir kalt en ”ursamtale” Tur-takingsmønsteret i tidlig ansikt-til-ansikt kontakt

Gjensidighet i det tidlige samspillet Tidlig samspill - et utrykk for barnets medfødte interpersonlige motivasjon (kommuniserer med mennesker og håndterer ting) Deltar i kommunikativ utveksling i ansikt-til-ansikt kontakt gjensidig oppmerksomhet smil og andre mimiske uttrykk lyder hånd- og kroppsgester Følelsesmessig repertoar og mønster som umiddelbart samspiller med følelsene i partnerens uttrykk Spedbarn viser synkronisering og koordinering til samspillpartneren Spedbarn representerer samspillerfaring – vises gjennom forventning Et våkent og oppmerksomt spedbarn vil spontant utløse kontakt og småprat fra mor, far eller andre voksne Den voksne tilpasser seg intuitivt samspillet – ”motherese” Individuelle forskjeller i spedbarnets sosiale kapasitet

Følelser står i sentrum Affektregulering Å regulere barnets tilstander og affekter er grunnleggende Spedbarnet gir affektivt uttrykk for sine tilstander – og signaliserer på denne måten sine behov Viktig at omsorgspersoner svarer rimelig korrekt med sin tilrettelegging og dermed formidler at de har forstått barnet Spedbarnets funksjon optimaliseres gjennom samspill med en sensitiv omsorgsperson som tolker barnets signaler godt nok Å bli regulert er en forutsetning for å utvikle selvregulering Affektdeling I andre halvår blir følelsesmessig inntoning på barnets tilstander sentralt – en ikke-språklig empatisk kommunikasjon (”jeg forstår din begeistring” eller andre følelser) Sosial referering: I usikre situasjoner vil spedbarnet sjekke omsorgs-personens følelsesuttrykk – affektive signaler gir handlingsretning for barnet

To sentrale samspillsformer Samspill i ansikt-til-ansikt kontakt (primær intersubjektivitet) Samspill med et felles ytre fokus (sekundær intersubjektivitet) Felles fokus for oppmerksomhet - følger blikkretning og peking Innebærer en første form for abstraksjon og evne til å forholde seg til andres intensjoner Inntreffer når barnet er 8 – 9 måneder Følelsesinntoning og sosial referering (affektdeling) Den sosiale rammen for å lære om ”verden” Perioden som går forut (6 – 7 mndr.) blir sett på som en viktig overgangsperiode med nevrologisk reorganisering som forutsetter endring i funksjon og samspill Er 6 – 7 måneders alderen en spesielt sensitiv periode i barnets utvikling?

Fra samspill til tilknytning Tilknytning mellom barn og omsorgsperson – et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet Omsorgspersonen blir en trygg base for barnets utforsking Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres Separasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor Tilknytningsbånd dannes uavhengig av kvaliteten på samspillet Tilknytningen kvalifiseres som trygg eller utrygg avhengig av kvaliteten i samspillet Omsorgsgivers sensitivitet og responsivitet (barnet blir sett, forstått og reagert på) At barnet blir møtt av en omsorgsperson som har ”barnets sinn i sitt” Trygg tilknytning i tidlige omsorgsrelasjoner fungerer som en ”vaksine” for senere sosioemosjonelle påkjenninger Trygg tilknytning bidrar til å danne gode sirkler i familiemønsteret Tilknytningserfaring skaper indre ”arbeidsmodeller” – har betydning for senere relasjonelle forventninger og sosial forståelse

Utvikling av tilknytning Tilknytningsprosessen starter fra fødselen av – men konsolideres først fra 6 måneders alder frem til slutten av første leveår Vises gjennom ”umiskjennelig” tilknytningsatferd fra 6-7 måneders alderen Separasjonsangst Fryktreaksjon for fremmede Ulike tilknytningsmønstre viser spesifikke reaksjoner Hukommelse (gjenkalle bilde av mor ved fravær) og personpermanens (mor/far eksisterer uavhengig av tilstedeværelse) ferdigutvikles først mot slutten av første leveår Barn danner flere tilknytningsbånd – hierarki av tilknytningspersoner Den primære tilknytningspersonen – en gjensidig investering Behov for tilknytning – noe mer enn behov for omsorg Tilknytning kan ikke deles opp i biter - flere svake tilknytningsbånd kompenserer ikke for mangel på én sterk Empirisk støtte for at utvikling av et primært tilknytningsbånd de første månedene er det optimale

Tilknytning til mor og til far Optimal tilknytning til mor vil bidra til gode forutsetninger for utvikling av tilknytningsbåndet til far forutsatt at far er en parallell omsorgsperson og mor fortsatt er tilgjengelig Ingen undersøkelse som tar for seg overgangen fra mor til far som primær omsorgsperson Forskning på profesjonell barnepass i første leveår Indikasjoner på at barnehage i første leveår kan øke risikoen for utrygg tilknytning (barnets sårbarhet, barnehagens kvalitet og omsorgen i hjemmet sentralt) Barnehage kan bidra til å fremme barns utvikling i risikofamilier Hvis far er en kjent omsorgsperson vil tilknytningen ha kontinuitet Betydningen av at omsorgen fortsetter i kjente omgivelser Fedre mer sensitive for barnets signaler jo mer de er involvert Har mor og far ulike roller og utfyller hverandre? Fedre støtter og er sensitive på barnets utforskning og lek Mødre er sensitive på det nære affektive samspillet og affektregulering

Utfordringer for barnet ved omsorgsbytte ved 7 måneder Tilknytningen ikke fullt ut konsolidert Separasjon fra den primære tilknytningspersonen en stressfaktor Mor ikke tilgjengelig på samme måte Kognitive funksjoner som hukommelse og personpermanens i utvikling Midt i overgangsfasen mellom to sentrale samspillsformer (fra primær til sekundær intersubjektivitet) Affektregulering fortsatt et sensitivt tema Skal tilpasse seg fars samspillsstil Tilknytning til ny hovedomsorgsperson Vil spedbarnet være bedre rustet til omsorgsbytte ved 9 måneders alder?

Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved omsorgsbytte: individuelle forskjeller Risikofaktorer Barnets medfødte egenskaper: et barn med reaktivt og vanskelig temperament vil ha en større utfordring Trenger et mer tilpasset omsorgsmiljø for å utvikle trygg tilknytning Separasjon og endringer er en større utfordring Familier som må håndtere mange risikofaktorer Omsorgsbytte kan innebære en ekstra belastning i en allerede vanskelig oppvekstsituasjon Tilknytningsbåndet kan være for skjørt til et omsorgsbytte Betydningen av et pålagt omsorgsbytte Hva med en far som ikke ønsker å være omsorgsperson? Hva med en mor som synes det er forferdelig å forlate barnet sitt? Beskyttelsesfaktorer Et trygt tilknytningsforhold til mor vil gjøre overgangen lettere At far allerede er involvert i omsorgen vil innebære kontinuitet og større sensitivitet for barnet At omsorgen foregår hjemme (barnets kontekstavhengighet) At mor fortsatt er stabilt tilgjengelig fysisk og psykologisk Et ønsket omsorgsbytte vil gjøre samarbeid og overgang smidigere