Sosionom/familieterapeut Familievernkontoret i Tromsø

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra ord til liv Mars 2011.
FRA BEKYMRING TIL HANDLING
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
FAKTA om barn i Norge: mottok tiltak fra barnevernet
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Hønefoss politistasjon
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Mestring og forebygging av depresjon
- roller og forventinger
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
Taushetsplikt for frivillige
Et økende problem i skolen?
Presentasjon av barneverntjenesten
Hva gjør vold med barn og hva trenger de?
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Å leve med ADHD i familien
Mestring og forebygging av depresjon
mottok tiltak fra barnevernet vokser opp i fattigdom opplevde at foreldrene skilte seg barn vokser opp med alkoholmisbruk.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Barnevernets målsetting og oppgaver
BARNAS BARNEVERN 2020.
Aggresjon.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Barns rett til medbestemmelse og beskyttelse før og etter avdekking av vold i hjemmet Med FNs barnekonvensjon som ramme Barns medvirkning Med eksempel.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN! PROGRAM: Info fra FAU- representanten Barn som opplever vold – informasjon fra Gjesdal kommune Lesing og skriving.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
VELKOMEN TIL FORELDREMØTE. STYRINGSDOKUMENT Lov om barnehagar Rammeplan for barnehagar Årsplan Månadsplan / vekeplan.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Krisesenteret i Telemark
Barneverntjenesten i Åmot
Hvordan forebygge mobbing?
INFORMASJON OM BARNEVERN
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Psykisk helse.
«Det følger et betydelig ansvar med kunnskap»
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Vold Hva tenker dere om dette bildet?
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
UNGDOM OG LOVBRUDD Om kriminalitet og konsekvenser
Voldsforebyggende opplæring
Velkommen til foreldremøte om
Utskrift av presentasjonen:

Sosionom/familieterapeut Familievernkontoret i Tromsø Reidar Hofsøy Sosionom/familieterapeut Familievernkontoret i Tromsø Presentasjonen bygger på erfaringer fra prosjekt 2004-07 i samarbeid med ATV samtaler med barn i prosjektperioden og senere

Hva vet vi om barn som er vitner til vold?

Forekomst Familievold: 80.000 100.000 barn kvinner i alderen 20-54 år har opplevd grov vold i samboerforhold eller ekteskap. Kilde: NIBR Hvis vi regner 1,7 barn pr. kvinne vil dette tilsvare 100.000 barn

FNs barnekonvensjon Vold mot barn, enten direkte eller indirekte representerer grunnleggende brudd på barns rettigheter. FNs konvensjon for barns rettigheter slår fast at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes personlighet. FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov og trådte i kraft 1. oktober 2003.

Direkte til stede(øyenvitner) Tilskuer Griper inn mellom mor og far Blir involvert av mor eller far Henter hjelp – blir involvert av andre Beskytter søsken

Til stede gjennom å høre volden Aggressive ord skrikene – gråt/redsel Fantasiene angsten – uttryggheten – avmakten

Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden De fysiske, psykiske og materielle skadene Foreldres omsorgsevne En oppvekst i uttrygghet – kronisk stress Tilpasse atferd til vold – overlevelse, ansvar Den skjulte virkelighet – et kulturelt tabu

Vitne til vold: Konsekvenser for barna Et nettverk av ulike former for konsekvenser Kjønnforskjeller generelt og store individuelle forskjeller 45 – 55% av barna klarer seg til tross for negative erfaringer De minste barna blir sterkest rammet - tilknytning Der erfaringene er fragmenterte og isolert fra en sammenheng i barnets verden – er skadene størst

Vitne til vold: Konsekvenser for barna KROPP: Uro – sterkt stress aktivert Motoriske problemer Taleproblemer – ulike former Søvnløshet Spiseproblemer Magesår Hjernen påvirket – sterkt overlevelsesaktivert

Vitne til vold: Konsekvenser for barna FØLELSER OG TANKER: Modning Forvirring, kaos avmakt Sinne, aggresjon Angst, frykt, depresjon, lav selvfølelse, selvforakt, skyldfølelse, tristhet, skyhet, selvmordstanker Sorg, svik og mistillit Separasjonsangst Tvangstanker PTSD: påtrengende minner, unngåelse, uro, dissosiasjon

Vitne til vold: Konsekvenser for barna SOSIALE PROBLEMER: Konflikter i barnehage og vennemiljø, ulydighet, ramponering Skoleproblemer,- konflikter med medelever og lærere, faglige vansker, fravær, skolevegring m.m. Tilbaketrekning fra sosiale sammenhenger Konsentrasjon og oppmerksomhetsproblemer Manglende sosiale ferdigheter i lek og samspill Relasjonsproblemer Rus og kriminalitet Aggresjon- og voldsproblemer

Vitne til vold - Resiliensfaktorer Hva gjør at mange klarer seg bra? Estimat: 45 – 55% av barn som er vitne til vold i familien klarer seg relativt bra,- som barn flest Voldens omfang, alvorlighetsgrad, varighet, og barnets alder varierer sterkt Sentrale faktorer: Volden er satt ord på – bryte tabu og hemmeligholdelse At ansvaret for volden er plassert Det har vært noen i barnets miljø som har sett barnet – og hørt på de tanker og følelser som barnet uttrykker – og gitt omtanke og kjærlighet Foreldrekompetanse tross vold Barnets alder: størst skade på de minste barna

Vold i barns liv: Hva sier barna? ”Æ er så redd for hva som skjer med ho mamma” ”Æ tar med lillebroren min inn på hannes rom og så ser vi film med lyden på fullt” ”Når dem krangler ber æ dem om å slutte” ”Ho mamma får ikke lov til å gå ut” ”Æ kan ikkje ha venna på besøk” ”Det var blod på veggen” ”Han pappa slo hull i døra”

Barn eksponert for vold: Fellestrekk for alle hjelpetilnærminger: Øke trygghet og stabilitet – plassere ansvar for volden Bryte taushet og hemmeligholdelse Bidra med informasjon – og formidle at barnet ikke er alene Møte ansvarstema Møte aggresjonstema Identifisere følelser og tanker Identifisere og fremme ressurser Lære om voldens syklus- og familiedynamikk Symptom redusering Møte separasjonstemaet

Alltid: Samarbeide med barneverntjenesten!

Hvem er barnevernet? Meldingsbarnevernet: Tiltaksbarnevernet: Alle (offentlige instanser og privatpersoner) Tiltaksbarnevernet: Den kommunale barneverntjenesten

§ 6-4 innhenting av opplysninger, 2 ledd: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker jfr § 4- 24. Dette gjelder også private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Etter pålegg fra de organer som er ansvarlig for gjennomføring av loven. Plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger.

Når inntrer opplysningsplikten Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt

Hvordan hjelpe barna? Ta vekk skylappene – tenke to tanker samtidig Bli kjent med arbeidsstedets rutiner for håndtering av familievold Registrere det du blir oppmerksom på Drøfte med kollega/leder Være meldingsbarnevern! Bli kjent med tiltaksbarnevernet!