Barns rett til medbestemmelse og beskyttelse før og etter avdekking av vold i hjemmet Med FNs barnekonvensjon som ramme Barns medvirkning Med eksempel.

Presentasjon om: "Barns rett til medbestemmelse og beskyttelse før og etter avdekking av vold i hjemmet Med FNs barnekonvensjon som ramme Barns medvirkning Med eksempel."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns rett til medbestemmelse og beskyttelse før og etter avdekking av vold i hjemmet Med FNs barnekonvensjon som ramme Barns medvirkning Med eksempel fra skolen og fra avhør og etterforskning Kate Mevik, Dosent, Nord universitet, Bodø Oddbjørg Edvardsen, Høgskolelektor, PHD student Politihøgskolen, avdeling Bodø, og SPK, Nord universitet

2 Del 1 ELEVENES MEDVIRKNING

3 EN LÆRERS ERKJENNELSE Det slår meg med kraft at jeg alt for mange ganger har møtt elever som har kommet til meg med ting de vil fortelle, med å si til eleven: «det vil helst gå bra», «ikke tenk så mye på det». Jeg har ikke tatt dem på alvor, jeg har avfeid dem, dog på en vennlig måte, men jeg har ikke vist meg som en trygg og lyttende voksen. Å høre elevene mine snakke så klokt og innsiktsfullt i dialogtimen, har åpnet øynene mine. Jeg har fått lyst til å snakke ordentlig med dem, og jeg vil ikke lenger avfeie dem med tomme utsagn.

4 Styrke barns egen evne til å bekjempe vold

5 www.jegvilvite.no Filmen: KJENNER DU SARA?

6 ELEVENES UTSAGN Hvis noen i klassen har det vondt, kan de få vite at barnevernet fins. Du kan få hjelp fra barnevernet hvis du har et problem og hvis familien plager deg. Barnevernet kan hjelpe barn til å få et nytt hjem hvis de trenger det. Hvis det er vanskelig å snakke med familien din, kan du snakke med barnevernet. Hvis foreldre slår barna, kan de få hjelp av barnevernet til å slutte å slå. Barnevernet hjelper barn som ikke har det så bra hjemme, hvis foreldre krangler, er slemme, lar barna gå ute lenge, ikke passer på dem, at de ikke hjelper dem med lekser, at ikke barn bare gjør det de har lyst til. Barnevernet skal passe på at barn har det bra. De skal ha et godt hjem, få mat, bli respektert, føle seg trygge, ikke være redd.

7 ELEVENES UTSAGN Det er kanskje ikke så lett for Sara å fortelle hvordan hun har det. Vi kunne ha fortalt om Sara til foreldrene våre og så kunne de ha ringt til barnevernet. Det er viktig å se filmen om Sara for da kan vi barn forstå hvordan andre barn kan ha det hjemme. Det kan være noen barn i klassen som har det sånn som Sara, og da kan de se at også andre barn kan ha det sånn.

8 ELEVENES UTSAGN Du er ikke en god venn hvis du ikke forteller det vonde til en voksen. Du burde ikke holde på hemmeligheten, men si den til en voksen. Selv om det er vanskelig, for man vil jo ikke fortelle når en har lovet å ikke si det, men allikevel er det lurest å si det til en voksen. Men, du burde først si til vennen din at du vil fortelle det til en voksen før du gjør det. Så vet vennen din at du gjør det og at du gjør det fordi du vil at hun eller han skal få det bedre.

9 EN LÆRERS ERKJENNELSE Etter å ha vært tilstede på dialogtimen har jeg bestemt meg for å snakke med elevene mine om seksuelle overgrep mot barn. Det har jeg tidligere vegret meg for, men etter å ha opplevd elevene i samtale med dere om vold, føler jeg meg trygg på at det er viktig og heller ikke vanskelig å snakke med dem om seksuelle overgrep.

10 Del 2 OM BARNS RETT TIL INFORMASJON - I AVHØR Art 19: Staten skal beskytte barnet mot alle former for fysisk og psykisk vold, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner Art 12: barnet har rett til å bli hørt i saker som angår dem Art 13: barn har rett til å motta og meddele opplysninger om forhold som berører deres liv og utvikling

11 Barnets rettigheter under avdekking og oppfølging når det er mistanke om vold i hjemmet, utfordres i møte med det strafferettslige sporet som følge av: 1) Strafferetten og det rettslige avhørets sterke status 2) Vansker med å koordinere utenomrettslige tiltak og tjenester 3) Andre hjelpetiltak settes på vent

12 Straffesporet og kontradiksjonsprinsippet Når en sak anmeldes, vil den mistenkte bli gjort kjent med innholdet i saken, og tilkjent rettigheter Dette er et viktig rettsprinsipp, hvor det å bevise uskyld så vel som skyld er et vesentlig rettsprinsipp Dette betyr i praksis at den mistenkte blir gjort kjent med det barnet forteller

13 Avhøret av barnet er et bevisopptak En påtaleleders betraktninger I avhør av barnet er det den mistenkte som er hovedpersonen, ikke barnet. Det er en umulighet å stille prinsippet om kontradiksjon opp mot barnets beste. I så fall vil barnets beste alltid komme til kort.

14 Barnet rettigheter konkretisert i avhøret Å bli gjort kjent med at den mistenkte får vite det barnet forteller At barnet har rett til å bli beskyttet fra vold og overgrep etter å ha fortalt

15 Dilemmaet å balansere barnets rett til informasjon og at denne informasjonen vil kunne stanse barnets motivasjon til å fortelle Erfaring fra en som avhører barn Du har unger som ikke forteller noen ting av mange forskjellige grunner. Mange tar jo på seg skyld selv. Så har du de som forteller at mamma og pappa er slemme, men så spør de meg: «tror du mamma og pappa kommer i fengsel? « Og da kan vi ikke lyve til dem. Da bruker jeg å si at «jeg skal undersøke litt». Unger kan også lure på om mamma og pappa får vite at de har fortalt. Da må vi jo si at «ja, de får jo det». Foreldrene er jo mistenkt.

16 Jo mer sårbart barnet er i kraft av alder og utvikling, jo vanskeligere er det å forholde seg til barnet og følgene av avhøret Erfaring fra en som avhører barn Jeg tror nok mange barn som snakker ikke vet at mor eller far får vite hva de sier. Jeg er helt sikker på det. Det er et etisk dilemma.

17 Noen tanker fra oss Avhør av barn må plasseres inn i en etterforskningsplan ut fra ivaretakelse av barnets sikkerhet, ut fra dets rett til informasjon og medvirkning, og ut fra kravet om kontradiksjon Barnets fortelling bør ikke bli eneste beviskilde, hverken strafferettslig, eller som grunnlag for akuttvedtak hos barnevernet Hvordan informere barnet om følgene av avhøret? Det må skje ut fra omsorg og sikkerhet for barnet. Sikkerhet for barnet vil kreve et samtidig tverretatlig samarbeid. Akutt omsorgsplassering er en stor belastning – og et potensielt traume for barnet og dets omsorgspersoner. Det må vurderes ut fra en grundig og helhetlig tverretatlig vurdering.

18 Referanser: Edvardsen, Oddbjørg & Mevik, Kate (2014): Vold mot barn i hjemmet. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål nr. 4/2014/ s.317-333 www.bufdir.no/bibliotek/rettsdatastartpage/rettsdata/?grid=gfab2014z2d4z5fedvardsen Mevik, K., Mentzoni Nilsen, E., Abrahamsen Hvalby, T. (september 2016):»Hvis det er vanskelig å snakke med familien din, kan du snakke med barnevernet». BARNEVERN FOR BARN – et samarbeidsprosjekt. Tidsskriftet Norges barnevern

19 Anbefalt litteratur Mevik, K.; Lillevik, O.G. ; Edvardsen, O (2016) Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Gyldendal forlag.