Hva betyr forskning for klinikkens utvikling?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bruk av nettstøtte i kreftsykepleierutdanningen
Advertisements

RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Hva er psykisk utviklingshemming?
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Noen utfordringer for skolene
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Bruk av prosedyrekoder i psykiatri/rus - Erfaring fra pilotperiode
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Behandlingsutfall og pasienttilfredshet – pågående studier ved Trondheimsklinikken Ålesund Katrin Øien Forskningskoordinator
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Bakgrunn for stillingen
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Helse Finnmark – der sola aldri går ned....
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Senter for Oppvekst Drammen kommune
Veiledning av studenter
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
”Kompetanseutvikling i bruk og evaluering av kartleggingsverktøy for pasienter med samtidig rus og psykiatriproblematikk”. Erfaringskonferanse Oslo.
- Rask og god hjelp til ungdom med rusproblemer og psykisk lidelse
Norway Rotary Distrikt 2260 Kurs Bevisstgjøring av Rotary’s ledere Utarbeidet av Lillian Johansen og Finn Kolstø, Gardermoen Rotary Club.
Etter selvmordsforsøket
Av Toril Sørheim Nilsen (UNN, UiTø)
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Den tidsriktige epikrise
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Fysisk aktivitet og psykisk helse
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kvalitetsregister for rusbehandling Amund Aakerholt, prosjektleder Sverre Nesvåg, faglig ansvarlig.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Kvalitetskonferansen 5.nov Prosjekt i Forbetringsprogrammet SLUTTRAPPORT «Behandlingslinjeprosjektet» Psykisk helsevern for barn og unge.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
ADHD: tiltak i forhold til skolebarn Del av kursrekken Reguleringsvansker (ADHD/ADD) hos barn i barnehage og skole Torill Håkonsen Ingebjørg Tønnesen PPT.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Introduksjonsdag for nyansatte
Pakkeforløp er svaret men … hva var spørsmålet?
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
iPsyk.no MoodGym-hjelp til selvhjelp
Nord-Trøndelag fylkeskommune – hva har vi gjort siden sist?
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
PSYKTESTBARN Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy
Rose Mari Eikås, rådgiver, seksjon for e-helse, Helse Bergen
Voldsrisikovurdering Fra AVMAKT til HANDLEKRAFT
Utskrift av presentasjonen:

Hva betyr forskning for klinikkens utvikling? Erfaringer utenfra og innenfra Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

”...en skrivende hånd når langt” Forskningens betydning for klinikkens utvikling Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Forskning i spesialisthelsetjenesten Øke kritisk tenkning Heve standarden Øke kunnskapsnivået Evidensbasert Gi et bedre og riktigere tilbud Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Forskning i BUP BUP Nord- et eksempel Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Bakgrunn - to BUPer BUP Alta Liten distrikts BUP BUP Tromsø Stor universitetsklinikk ”Ingen er så lav at man ikke trenger å bøye seg” og ”Ingen er så høy at man ikke trenger å strekke seg” Økende trend at brukere skal evaluere behandlingen som gis Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord BUP Alta BUP med lange ventetider BUP med mange uerfarne medarbeidere, men en BUP med mange entusiastiske medarbeidere BUP med ønske om å bli faglig sterk Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Universitetsklinikk med mange funksjoner Klinikk Undervisning Forskning BUP med mange seniorer, men også mange unge medarbeidere Stor organisasjon 35 ansatte Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Hva ville vi med BUP Nord? Innføre standardprosedyre på hele klinikken Standardutredning av alle pasienter Evaluere behandlingene under forhold hvor de vanligvis blir gitt Rutine monitorering - fortløpende evaluere behandling når den gis, i den ”virkelige verden Kombinere systematisk jobbing med forskning Allsidig forskning Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Utredning ved BUP Bruker en rekke måleinstrumenter/spørreskjemaer For rutinebruk: Korte, lette å administrere og lite tidkrevende Enkle, kreve lite opplæring og ha klare skåringskategorier Relevante Akseptable for ulike profesjoner som jobber i BUP-feltet Tilgjengelige, lite kostnadskrevende Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Struktur ved klinisk arbeide Tre faser Vurdering/inntaksssamtale Innen 20 dager etter henvisning Diagnostisering Innen 3-4 uker Behandling eller videre utredning Brukerundersøkelse Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Ny struktur Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Struktur Stram Definerte oppgaver Tydelige arbeidsoppgaver Individuell frihet Tverrfaglighet Klinisk arbeide veldefinert Diagnostikk Behandling Samarbeid Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Design: Naturalistisk multisenter studie Klinikker med i den regionale studien BUP Alta BUP Karasjok BUP Nord Troms BUP Midt-Troms BUP Tromsø BUP Storsteinnes Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Design (forts): Alle pasienter mellom 4 og 18 år, som taes i mot ved klinikken i den aktuelle perioden vil bli inkludert All klinikere som er ansvarlige for pasientene deltar i prosjektet inntil N=100 fra hver poliklinikk, men Tromsø 200 totalt N=600. Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Instrumentene Klinikerskåringer: HoNOSCA (Health of the Nation Outcome Scales) Globale funksjonsmål C-GAS (Children’s Global Assessment Scale) Akse 6 (ICD 10) Utvikling og hensikt med HoNOSCA Utviklet i England som ledd i en nasjonal strategi hvor det også ble utviklet instrument for voksne og for andre spesielle pasientgrupper. Utviklet for å kunne brukes som en kort skåringsskala i daglig klinisk arbeid. Testet ut og tatt i bruk i England og Australia (innføres i Danmark) Fanger opp endring og kan dokumentere bedring, forverring eller mangel på endring hos en rekke klienter i BUP Bruksområder Gir en kort oppsummering av pasientens problemområder og behandlingsbehov bidrar til kvalitetssikring av klinisk vurdering kan brukes til å beskrive pasientgrupper og ”casemix” & ”caseload” for behandlere og klinikk nyttig som monitoreringsindikator innenfor psykisk helsevern og forskning Oppbygning: HoNOSCA inneholder en enkel skåringsskala for hvert av 15 problemområder Gir profil for hver pasient Hvert tema fylles ut på en 5-punkts skala (alvorlighetsgrad): 0 Ikke et problem 1 Lite problem som ikke krever tiltak 2 Mildt problem, men klart tilstede 3 Moderat alvorlig problem 4 Alvorlig til svært alvorlig problem 9 Helt uten informasjon eller ikke anvendbart HoNOSCA: Subskalaer Atferdsproblemer Funksjonssvikt Symptomer Sosiale problemer Mangel på informasjon og kunnskap om BUP Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Instrumenter Screeningsinstrumenter for psykiske problemer (Multiinformant-) ASEBA (Achenbach System of Empirically Based Assessment (CBCL; YSR; TRF) SDQ (Strength and Difficulties Questionnaire) - selv-, foreldre, lærerversjon Oversatt til en rekke språk Finnes lett tilgjengelig på internett Gratis Kort Sterke og svake sider (SDQ) www.sdqinfo.com Goodman, R: Is small beautiful? Kort spørreskjema 25 items 5 subskalaer hyperaktivitet atferdsproblemer emosjonelle symptomer venneproblemer prososial skala Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Instrumenter Diagnostisk instrument: KIDDIE SADS. Diagnostisk semistrukturert barnepsykiatrisk intervju for vurdering av psykopatologi hos barn og ungdom Evnetest (WISC) Brukertilfredshetsmål Utarbeidet i regi av Sintef og R-BUP Øst/sør Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord PROSEDYRE/MÅLINGER Instrumentene HoNOSCA, SDQ, C-GAS og Akse 6 vil bli administrert tre ganger: ASEBA to ganger (T1 & T2) T 0: Etter vurderingssamtale. T 1: Under diagnostisering T 2: 6 mnd etter T 1 (eller ved utskrivning) T3, T4…………. Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Erfaringer fra studien så langt.... Økning i ventetid før nedgang Forskning tar tid Effektivisering av tjenesten Forskningsresultat brukt i monitoreringen av behandlingen Større grad av struktur i behandlingsforløpet Mer tverrfaglig arbeide Bedre pasientgjennomstrømning og et bedre tilbud? Større tilfredshet blant henvisende instanser Problemstillinger De ulike instrumentenes validitet og egnethet for rutinemessig bruk i klinisk praksis Klinikernes erfaring ved med bruk av de ulike instrumentene Vil informasjon fra en kilde predikere noen utfall bedre enn informasjon fra en annen Validering av CBCL og SDQ i forhold til diagnosegruppe Er Kiddie SADS egnet til bruk i klinisk praksis - mye brukt i forskning, lite i klinisk praksis Er instrumentene sensitive for endring og kan de gi et godt bilde av utviklingen i et behandlingsforløp Egner disse instrumentene seg som kvalitetsindikatorer Egner disse instrumentene seg til bruk i en flerkulturell kontekst som i region nord Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord BUP Nord prosjekt Doktorgradsprosjekt: Validering av barne- og ungdomspsykiatriske instrumenter Sammenhengen mellom evnenivå og diagnoser Behandlingsstudie på angst og depresjon Behandlingsstudie ADHD Andre prosjekt Spesialistoppgaver Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Hva kreves for å lykkes Noen nødvendigheter Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Nødvendigheter Engasjerte ledere Penger/ ekstra ressurser Engasjerte medarbeidere ”Gulrøtter” Tilbakemelding til ansatte Tidsbegrensning i datainnsamling Ryddige og friske sekretærer Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Nødvendigheter forts. Opplæring i metode gjennom praksis ”Påsatt vett sikker ikke” Tilknytning til et forskningsmiljø Samarbeidspartnere Multisenterundersøkelser Veileder Forskningsmiljø Tid Ros og oppmuntring Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Forskning hos oss Hvilke prosjekter og problemstillinger er mulig ved denne klinikken? Hva skal til for at vi skal lykkes? Samarbeide med andre klinikker Samarbeide med et akademisk miljø Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Hva epidemiologisk forskning i en klinisk setting kan representere? ”Gjøkunge” forskning Forskning utenfra Ikke integrert i klinikken Priviligerte forskere sjalusi Manglende støtteapparat Inga akademisk miljø Faglig ensomhet Faglig tomhet men også............... Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord men også............. Ny viten om barn og unge i opptaksområdet Prevalens Diagnoser og problemområder Utvikling over tid Muligheter for kombinerte studier Epidemiologi og kliniske studier Heve det faglige nivået Ufarliggjøre forskning Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Hva klinisk forskning kan representere? Klinikkrelaterte og kliniske problemstillinger meningsfulle Utføres av alle eller bare enkelte klinikere Ingen utenfra Felles erfaringer Motstand Utmattende Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

”.... et kjent onde er bedre enn et ukjent gode” Restrukturering av klinisk arbeid ved BUP Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Motstand Problemstillingene ikke meningsfulle Ikke aktuellt for meg og mine pasienter! Strukturert jobbing et onde Omfattende datainnsamling Skjemavelde Hyppige registreringer ”Overvåking” Mangel på kompetanse Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

men klinisk forskning kan også være ..... Kunnskaps- og kompetansehevende Lære nye utrednings- og behandlingsmetoder Lære forskningsmetodikk Evaluere ”egen” praksis Metodestudier Forløpsstudier Behandlingsstudier Brukerundersøkelser Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord Konklusjon: Forskning tar tid og krefter Forskning kan integreres i en vanlig BUP praksis, men trenger ressurser og rom Forskning er stimulerende og et hjelpemiddel til å se egen drift med nye øyne Viktig at klinikken ”eier” prosjektet Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord

”med en åre ror en ikke beint” Siv Kvernmo, overlege/1.amanuensis II, BUP Tromsø/RBUP Nord