KVALITET I FJERNUNDERVISNING

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Advertisements

Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef.
FAGBREV PRAKSISKANDIDATORDNINGEN FAGSKOLE
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
INNTAKSFORSKRIFTEN KAPITTEL VI
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
INNHOLDSFORTEGNELSE ‣ 1 – Nasjonalt Fagskoleråd ‣ 2 – Om fagskolen ‣ 3 – Om fagskolen ‣ 4 – NOKUT ‣ 5 – NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 ‣ 6 – NIFUs Kandidatundersøkelse.
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
Student ved UiAs lærerutdanninger 14. november 2013 Rådgiver Connie Goul.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT.
NASJONALT FAGSKOLERÅD
Kvalitetssikringssystemet – stimulerer det til kvalitet? NOKUT-konferanse Av Svein Olaf Thorbjørnsen.
Tine Widerøe Rektor NKF Oslo
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
FAGSKOLEUTDANNING.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Nasjonalt Fagskoleråd Aud Larsen nestleder. Nasjonalt fagskolråd Initiert av KD Etablert april 2010 Første møte i desember 2010 Partssammensatt.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
ET UFORLØST POTENSIAL ‣ fagskolestudenter kontra studenter på høyskoler og universiteter ‣ Økt oppmerksomhet blant politikere og i næringslivet.
LUB og nasjonale planer
Nye nasjonale fagspesifikke planer
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Kvalitetssikring i bibelskoler og fagskoler v/ Lars Eirik Sandvik.
Elvy Saus På oppdrag for Nasjonalt fagskoleråd
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Kandidatundersøkelsen 2013 og Studiebarometeret Merethe Westberg Cummings, Karrieresenteret.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge.
NOKUT Fagskoleutdanning Ole Bernt Thorvaldsen. | FAGFORBUNDET obt | 2 NOKUT  Uavhengig statlig organ Formål: Kontrollere og utvikle kvaliteten.
Direktør Jan Ellertsen, Vox Fylkeskommunene og voksnes læring.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskole fagskoleutdanning
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Revisjon av sentral godkjenning våren 2017
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Tone Milde Seniorrådgiver
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-Norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper De faglige kriteriene for vurdering av fagskoleutdanning med fokus på det som er spesielt i fleksibel utdanning Sammensetting av komiteene Sammendrag og refleksjon | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

NOKUTs rolle i utdannings-Norge NOKUT er et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. NOKUT gir også generell godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet. NOKUT skal kontrollere – sette en nedre grense for hva som kan godkjennes NOKUT skal utvikle | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

NOKUTs organisering NOKUT har tre seksjoner; seksjon for kvalitetssikringssystemer, seksjon for utenlandsk utdanning og seksjon for akkreditering. I seksjon for akkreditering arbeider vi med institusjonsakkreditering og godkjenning av utdannings- og studietilbud. I tillegg har vi ansvar for revidering av allerede godkjente utdannings- og studietilbud. . | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

NOKUTs metode Den faglige vurderingen av utdanningstilbud, studietilbud, institusjoner og kvalitetssystemer blir foretatt komiteer av sakkyndige. Høyere utdanning og fagskoleutdanning har ulike kriterier for valg av sakkyndige, men komiteene i begge tertiærutdanningene er satt sammen av sakkyndige med kunnskap om faget som skal evalueres pedagogisk bakgrunn og erfaring Søker får uttale seg om NOKUTs sammensetting av komiteen. Komiteen fremsetter en rapport som søker får gi et tilsvar til. Rapporten fra de sakkyndige og søkers tilsvar danner til sammen beslutningsgrunnlaget for NOKUTs vedtak. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Hva er fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er tertiærutdanninger, det innebærer at de bygger på videregående skole. Fagskoleutdanninger er korte, yrkesrettede utdanninger av et halvt til to års varighet (på heltid). De to tertiærutdanningene (fagskole og høyere utdanning) er atskilt ved at det ene er yrkesrettet, det andre er forskningsbasert. Etter lov om fagskoleutdanning godkjenner NOKUT utdanningstilbud. Fagskoler blir ikke institusjonsakkreditert, dette innebærer at de ikke har lov til å opprette studietilbud uten å søke NOKUT. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

FAGSKOLEN I DET NORSKE UTDANNINGSSYSTEMET Ph.D, 3 år Master, 2 år Bachelor, 3 år Fagskole ½ til 2 år Yrkesfaglig 3 eller 2+2 3-årig allmenn 10-årig grunnskole To parallelle løp, hvor overgang skjerpå basis av realkompetanse, altså etter individuell vurdering foretatt av den høyskolen som skal ta opp fagskolekandidaten. Fagskolen gir ikke studiepoeng som kan godskrives direkte i høyere utdanning. Vi ser imidlertid at fagskolene hver for seg lager avtaler med høgskoler i nærmiljøet om overgangsordninger. Flere skoler har fått gjennom avtaler der fagskolen utgjør ett år i en bachelor-grad. I Stortingsproposisjon nr. 1 ( for budsjettåret 2006) skriver Utdannings- og forskningsdepartementet følgende: ”Fagskoler skal være ein avsluttande utdanning i seg sjølv,. Slik kan desse studia vera eit godt alternativ til eit lengre studium. Prinsippet om realkompetanse er likevel viktig og skal gjelde både ved opptak og fritak innanfor fagskoleutdanning og i anna, forskningsbasert høgre utdanning. Det kan gjevast avkorting i studietid ved vidareutdanning på universitet eller høgskole på grunnlag av fagskoleutdaning når ein student kan dokumentere å ha kompetanse jamngod med deler av fagtilbodet. Univeriteta og høgskulane må vurdere korleis dette kan gjerast, slik at søkjarane veit om dei vil få fritak eller kan gjennomføre eit kortare studieløp | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Kriteriene er delt inn i tre hovedområder: KRITERIER Kriteriene er delt inn i tre hovedområder: Innsatskvalitet (tilbyders organisering, regulering og ressurser som danner grunnlaget for utdanningstilbudets kvalitet) Prosesskvalitet (handler om undervisning og læring, om hvordan lærere og veiledere utfører sitt arbeid og om kvaliteten på samspillet mellom tilbydere, undervisningspersonalet og studentene.) Resultatkvalitet (det helhetlige læringsutbyttet for studentene, den kompetansen de har oppnådd i løpet av studiet.) Innsats: | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

NOKUTs syn på stedlig undervisning og fjernundervisning Likt og ulikt NOKUT benytter de samme kriteriene for vurdering av utdanningskvalitet for stedlige tilbud og fjernundervisningstilbud. Dette innebærer en påstand om likhet. I NOKUTs kriterier for vurdering av fagskoletilbud har vi under prosesskvalitet et kriteriepunkt som innebærer et spesialkrav for tilbydere av fleksibel læring, nemlig at de skal oppgi hvordan det tilrettelegges for denne læringen. Da jeg selv underviste over internett, slo det meg hvordan ulikhetene mellom tradisjonell klasseromsundervisning og nettbasert undervisning var blåst opp, mens det i realiteten er flest likheter. God undervisning er god undervisning uansett distribusjonsmåte. Det handler om å ha et bevisst forhold til hjelpemidlene for å nå målet læring. Skolens/institusjonens rom og hjelpemidler er erstattet med ditto virtuelle. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Det skal foreligge et reglement for utdanningstilbudet Innsatskvalitet Det skal foreligge et reglement for utdanningstilbudet Organisering og administrering av utdanningstilbudet, herunder tiltak for Kvalitetssikring og –utvikling, gjelder både utdanningstilbud og utdanningspersonalet Tilrettelegging av eventuell praksis Informasjon til studiesøkende, studenter og arbeidsmarkedet Opptakskrav til utdanningstilbudet Ved realkompetansevurdering skal retningslinjer for slik vurdering fremlegges 1. Reglementet skal formalisere studentenes rettigheter og plikter. Det skal ivareta både generelle forhold og de spesielle krav som det enkelte utdanningstilbud stiller. Reglementet skal regulere og gi forutsigbarhet i reaksjoner. Opptakskrav og ordninger Sluttevaluering Fravær fra obligatoriske kurs Betingelser for bortvisning/utestengning Klageadgang Fagspesifikke momenter Kvalitetssikringstiltakene kan være mange; i søkerhåndboka står det eksempler på slike tiltak; Hospiteringsordninger Praksisordninger Organisert lærersamarbeid Organisert samarbeid mellom skoler Kompetansehevingsplaner for lærere Rutiner for oppdatering av utstyr Kollegabsert veiledning Presentasjon av undervisningsplaner for skoleledelse/kolleger Undervisningspåhør Sensorkursing Sensorrapportering Studentevalueringer For utdanningstilbud hvor studentene skal utplasseres i praksis, må det opplyses om hvilke avtaler som er inngått og varighten av avtalene. Vi vil også vite hvordan tilbyder administrerer plassene. Tilbyders kvalitetssikring må omfatte alle tilfeller av ekstern desentralisert undervisning og praksis Det skal redegjøres for hvilken informasjon om utdanningstilbudet som gis til studenter og andre interessenter. Sakkyndig komite vil vurdere om informasjonene om studiet står i forhold til realitetene. Her skal det redegjøres for kravene som stilles til formalkompetanse for opptak . Fagbrev/svennebrev, generell eller spesiell studiekompetanse Er det praksiskrav, må det opplyses om hvilke krav som stilles for at praksis kan godkjennes Retningslinjer for vurdernig av realkompetanse vedlegges. Informasjon om rangering av søkere og klagemuligheter | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Innsatskvalitet (forts) Undervisningspersonalet og sensorer, følgende kriterier inngår i vurderingen: Lærernes, instruktørenes/veiledernes kvalifikasjoner: Utdanningsnivået, spesielt for lærere i teorifag, må minst være på høyde med det nivået det undervises på. Der realkompetanse vurderes, skal retningslinjene for denne vurderingen legges frem Pedagogiske kvalifikasjoner Relevant yrkeserfaring Her ønsker vi CV-er for alt fagpersonell. Dette er en anerkjennelse av at lærerne er den enkeltfaktoren som i størst grad innvirker på kvaliteten i tilbudet. Sakkyndig komite vil se på om fagpersonalet samlet og enkeltvis har en kompetanse som dekker kravene som tilbudet stiller. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Innsatskvalitet (forts) Sensorenes kvalifikasjoner Sensorene skal minst ha likeverdige kvalifikasjoner som lærerne. Ved sensurering av fagskoleutdanning for sertifisert yrkesutøvelse må også sensor(er) tilfredsstille krav fra sertifiserende myndigheter Forholdstallet studenter/undervisningspersonale må være tilpasset utdanningstilbudet Sensorene er viktige i måling av tilbudets kvalitet. Sensor vil både se på kandidatenes nivå og kvaliteten på samsensuren. En sensorrapport vil derfor være et viktig hjelpemiddel i kvalitetsutviklingen. Her vil ulike tilbud stille ulike krav. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Innsatskvalitet (forts.) Utstyr, infrastruktur og muligheter til informasjonsinnhenting Undervisningsrom inklusive spesialrom (laboratorier, verksted, klinikk og lignende), omfatter også undervisningsrom som ikke er tilbyders egne IKT-tjenester Muligheter for informasjonsinnhenting både via internett og via bibliotektjenester Nettverk eller samarbeidsavtaler som knytter utdanningstilbudet opp mot samfunns- og næringsliv Her vil vi se om tilbudets infrastruktur tilfredsstiller kravene som utdanningen stiller for å fremskaffe kompetente yrkesutøvere til yrket som det utdannes til. Størrelse på undervisningsrom Om romløsningene åpner for variasjon i læremetoder Om undervisningsrommene er tilpassede Utlufting Utstyr Maskinvare Programvare Bibliotekets tilbud, bøker, artikler, datamaskiner og abonnementer på baser, betjening, leseplasser Her er det naturlig at det for gruppen fjernundervisningstilbydere legges mest vekt på IKT-tjenestene Nettverk og samarbeidsavtaler Foregår det utveksling mellom tilbyder og samfunnsliv, bransje eller utdanningstilbydere/institusjoner Samarbeid, sambruk og utveklsing av ressurser, deling av kunnskap og nettverk, evalueringssamarbeid Partnerskapsavtaler Hospiteringsordninger Utveksling av utstyr Forelesningsavtaler Avtaler i forbindelse med prosjektarbeid eller praksis Styrerepresentasjon sensorvirksomhet | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Planen for utdanningstilbudet Prosesskvalitet Planen for utdanningstilbudet Navn på utdanningstilbudet Målet for utdanningstilbudet Lærestoff må være tilpasset nivået på utdanningstilbudet Undervisningsmetodene Praksisordningen der praksis inngår Balansen mellom teori og praksis Eksamens- og vurderingsordningen Vurdering for å sikre det faglige nivået Vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter En utdanningsplan er en totalbeskrivelse av studiet slik det blir presentert for studenten. Punktene ovr skal være belyst I utdanningsplanen. Jeg vil nå vise en måte å sette opp en utdanningsplan på, men understreker at dette kan gjøres på mange måter bare man sørger for å få med delene som er angitt I søkerhåndboka. Utdanningsplanen vil jeg gå grundig inn i, dernest forsetter jeg med med prosesskvalitetsfaktorene | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Prosesskvalitet (forts) Faktorer som kan påvirke studentenes læringsprosess og som ikke inngår i planen for utdanningstilbudet (det omliggende læringsmiljøet) beskrevet gjennom tiltak for oppfølging av studenter, velferdstiltak, student­organisasjoner og annet Eventuell tilrettelegging for fleksibel læring Her vil vi ha en oversikt over faglige, prakiske og sosiale oppfølgingstiltak Dette kan være:’ Kartleggingstesting for å gi undervisning opå rett nivå Plan for oppfølging av studenter med faglige eller sosiale problemer Studentvlferdstiltak (kantine, innkvarteringsordninger, barnepass Organisering av læringsgrupper (kollokvier) Tilgang til skolens utstyr utenom skoletid Fleksibel læring: Her vil vi se om den fleksible læringen er tilrettelagt på en måte som sikrer at den faglige kvaliteten i utdanningstilbudet ivaretas (om den fleksible læringen gir en likeverdig kompetanse. Vi vil se på: Bruk av IKT, hvilken læringsplattform, hvilke krav til studentenes utstyr, hvordan studentene læres opp i bruk av læringsplattformen, antall samlinger, oversikt over læringsarenaer, forholdet mellom undervisning og selvstudium, veiledning, individuelt basert/gruppebasert forløp, synkron/asynkront forløp, planlagte responstider Start og sluttpunkt for studiet, samarbeid med oppdragsgiver/arbeidsgiver om eventuell praktisk opplæring, forhold heltid/deltid, dag/kveld Fordypning/prosjektarbeid Tilbudets forventede gjennomføringsflyt | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Tilrettelegging for fleksibel læring Her etterspør vi informasjon om: Læringsplattform Krav til studentenes utstyr dersom arbeidet gjøres hjemmefra Opplæring i bruk av læringsplattformen Bruk av samlinger Oversikt over læringsarenaer (tenkt bruk av læringsplattformens muligheter, samt andre læringsarenaer) Forholdet mellom undervisning og selvstudium Veiledning Individuelt basert/gruppebasert forløp Synkront/asynkront forløp (hva strukturerer eventuelt fellesprogresjonen) Planlagte responstider Start- og slutt-tidspunkt for studiet Organisering av eventuell praksis Tilbudets forventede gjennomføringsflyt | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Tilbakemeldinger fra arbeidsmarkedet Resultatkvalitet Tilbyders oppfatning av utdanningstilbudets yrkesrelevans og samfunnsnytte Målbeskrivelsen vedrørende kompetanse: kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forventet yrkesrelevans og muligheter for innpassing i annen tertiær utdanning Tilbakemeldinger fra arbeidsmarkedet Her vil vi få innsyn i tilbyders vurdering av Om utdanningen er yrkesrelevant Den samfunnsmessige nytteverdien av tilbudet Sluttkompetanse etter endt utdanning Om utdanningen kan brukes uten ytterligere påbygging Vi vil vite om Yrkesmessige bruksmuligheter Videreutdanningsmuligheter Her ønsker vi å vite hvordan innhenting av data er gjort Om det er gjort forsøk på å innehnte tilbakemelding fra de mest aktuelle arbeidsgivere Hvilke rutiner man har for bearbeiding og implementering av tilbakemelding | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Resultatkvalitet (forts.) Tilbakemeldinger fra studenter som har fullført utdanningen om utdanningskvaliteten Tilstrekkelig grunnlag for sertifisering, autorisasjon eller godkjenning til yrker som har formelle kompetansekrav forankret i lov- og i nasjonalt eller internasjonalt regelverk Oppfyllelsen av internasjonale standarder, kriterier eller avtaler hvor slike foreligger Hvordan er informasjon innhentet og systematisert/aggregert Hvilke rutiner har tilbyder for å bearbeide, vudere og implementere tilbakememeldingen Her ønsker vi å få innblikk i om utdanningplanens innhold innfrir eventuelle formelle kompetansekrav De sakkyndige ser på innhold i utdanningsplan og lærerkreftenes kompetanse opp innhold i krav til sertifisering/autorisasjon Så også med oppfyllelsen av standarder, avtaler og kriterier. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

NOKUTs sakkyndige komiteer for vurdering av fagskoletilbud I fagskolesammenheng har vi fastlagte kriterier for utvelgelse av sakkyndige. I tillegg til disse er det i ferd med å feste seg en praksis med at vi bruker en sakkyndig fra høyere utdanning, en fra fagskolenivå (der et slikt nivå finnes) og en fra bransjen som utdanningen skal betjene. I tilfeller der fjernundervisningstilbud skal vurderes, skal en av de sakkyndige ha erfaring fra denne undervisningsformen. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Oppsummering God undervisning og tilrettelegging er god uansett distribusjonsform. Fjernundervisning/fleksibel undervisning og stedlig undervisning blir bedømt etter de samme kriteriene, men et tilleggskriterium blir anvendt i forbindelse med fleksibel læring. Det er NOKUTs sakkyndige komiteer som anvender kriteriene for å bedømme om et tilbud holder kvalitativt mål eller ikke. Fjernundervisningstilbudene blir i fagskolesammenheng vurdert av komiteer hvor minst en av de sakkyndige har erfaring med denne type distribusjon, ikke fordi målene er forskjellig, men fordi midlene er det. Det skal være en sammenheng mellom utdanningstilbudets mål og ressurser, organisering, faglige innhold, metoder, læremidler og evalueringsordninger. | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005

Det er også mulig å abonnere på NOKUTs nyhetsbrev For informasjon om NOKUT og fagskoleutdanning: www.nokut.no Det er også mulig å abonnere på NOKUTs nyhetsbrev | NOKUT - kvalitet i fjernundervisningen 7. desember 2005