Traumebevisst skole i Grimstad Introdusere meg selv. Tidligere arbeidslivs erfaring, Min rolle i prosjektet, min vei inn i RVTS, selvmordsforebyggende arbeid. Gi livskompetanse er selvmordsforebygging. Workshop 5. juni 2012

Opplæringsloven Paragraf 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Innledningsvis: litt om skolens oppgaver, skolens lovverk og

Kunnskapsløftet sier ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.” kunnskapsløftet

Kunnskapsministeren sier Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen: Dere som arbeider i barnehage og skole, på høyskoler og universiteter: Dere er de viktigste formueforvalterne i landet!” Relatere til Drop out. En av fire i videregående skole. Da forvalter vi formuen dårlig, altfor stort svinn

Søren Kierkegaard sier ”At man, naar det i Sandhed skal lykkes en at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. ”Om at hjælpe”: Lytte og lære Søren Kierkegaard. 1859. Brudstykke af en ligefrem Meddelelse. Nærme oss det som har med traumebevisst skole å gjøre. Handler om noe kloke mennesker har visst lenge. Søren kierkegaard sa for ca 150 år siden….. Der barnet er. Noen sitter klar og forventningsfull for å ta i mot et vi har å formidle av kunnskap. Kunnskapsskolen. Vår oppgave er å overføre egen kunnskap og ferdigheter til elevene. Andre opplever vi som uforutsigbare. Vet aldri hvordan de vil reagere. Kan utagere, miste kontroll, snakke fornuftig, lage planer, glemmer alt de har avtalt i neste sving. Ukonsentrert, skjønn, masete, utagerende osv. Disse elevene opplever ikke at skolen er et trygt og godt sted å være. Det er elever som har tankene andre steder. De har kanskje erfaringer på at de voksne ikke er til å stole på. De er alltid på vakt, kritiske, skeptiske, fraværende. De er vant med å fokusere på andre ting. De er vant med å måtte scanne omgivelsene og situasjonene for farer. For de handler det ikke om de nå skal jobbe med matte eller norsk. Det handler om at her vet jeg ikke hva som kan skje, det kan potensielt skje farlige ting. Ting som gjør at jeg mister kontroll og fotfeste. Vant med at far er hyggelig og grei en dag, neste kan han eksplodere for den minste ting, aner ikke når. Lurt å være på vakt. Ikke bare hjemme, når barn opplever dette tidlig blir det en del av deres mønster for å møte omgivelsene. Når de første viktige omsorgspersoner ikke er trygge og gir gode relasjoner, overførere barnet dette til andre situasjoner. Alt er utrygt, vet aldri når det smeller. Forklare nærmere hva traumer er/repetere…

Hva er et traumatisert barn Kompleks traumatisk eksponering henspeiler til erfaring med multiple traumatiske hendelser som forekommer innen barnets omsorgssystem. Dette omhandler både eksponering av traumatiske hendelser og den påvirkning denne eksponeringen har på kort og lang sikt. (Rolf Gjestad) Slike barn vil spesielt ofte oppleve voksne som mulige trusler (Howard Bath) Det at de som utsettes for kompleks traumatisering vanligvis opplever dette svært tidlig i livet, og at de traumatiske opplevelsene er av langvarig natur, gjør at de utviklingsmessige følgene vanligvis blir mer omfattende. Hjernens stressreaksjonssystem synes hos disse unge menneskene å bli permanent endret da de må fokusere oppmerksomheten sin på å skape mest mulig trygghet istedenfor å fokusere på vekstfremmende interesser og aktiviteter som trygge barn opplever som tiltrekkende og stimulerende. Rekkefølgen av pilarene, fundament som må bygges. Ringer i vannet Definere tydeligere

Hva gjør traumer med et barn Traumatisering påvirker Tilknytning Somatikk Affekter/følelser Dissosiering Atferd Hjernen Endret selvbilde/selvfølelse funksjonsområder som påvirker barn som er komplekst traumatisert Funksjonsområde 1 Redusert evne til tilknytning Utrygt og uforutsigelig bilde ”av verden” Vansker med å sette og godta grenser Mistenkelighet Sosial tilbaketrekking Mellommennskelige vansker Redusert evne til å kunne ”tune seg inn” og fange opp andre menneskers følelser Redusert evne til å perspektivere Vansker med å se på andre mennesker som allierte 2 Biologiske/kroppslige smerter og sykdom Sensomotoriske utviklingsvansker Hypersensitivitet til fysisk kontakt (berøring) Analgesia (”uforklarlige” smerter) Vansker med koordinering og balanse Somatisering Forhøyet omfang av medisinske vansker, slik som smerter i lyske/hofte region, astma, hudsykdommer, autoimmune sykdommer, pseudoanfall/-kramper 3 Redusert evne til å regulere egne følelser Vansker med følelsesmessig selvregulering Vansker med å beskrive følelser og indre opplevelser Vansker med å formidle ønsker og behov 4 Dissosiering Skifter karakter (betydelige variasjoner i bevissthetsnivå) Amnesia (vansker med å huske) Depersonalisering (føler seg fremmed for seg selv) Derealisering (uvirkelighetsfølelse) www.handle-kraft.no 5 Redusert kontroll over egen atferd Svak impulskontroll Selvskading Aggresjon mot andre Avvikende/atypisk trøstsøking Søvnvansker Spisevansker Misbruk/avhengighet Overdreven ”samarbeidsvilje” (smisking) Opposisjonell atferd Vansker med å forstå og godta regler 6 Reduserte kognitive ferdigheter Vansker med oppmerksomhetsregulering Vansker med eksekutive funksjoner (planlegging, organisering) Vansker med å ”få med seg” ny informasjon Vansker med konsentrasjon Vansker med å få gjort ting ferdig Vansker med inndra attribuering (se eget bidrag til det som skjer) Lærevansker Forsinket/redusert språkutvikling Vansker med orientering i tid og rom Akustisk og visuelle persepsjonsforstyrrelser Redusert forståelse av sammensatte visuo-spatiale mønstre (eks kart, skisser osv) 7 Endret/forringet selvfølelse og selvbilde Fravær av stabilt og forutsigelig oppfattelse av seg selv Forstyrret oppfattelse av egen kropp Lav selvtillit Skam og skyld

Tre pilarer Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, på skolen, og ellers i samfunnet, kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Dette kan gjøres ved å gi omsorg som baserer seg på de følgende tre grunnpilarer: 1. Trygghet 2. Relasjon 3. Følelsesregulering (affektregulering) Howard Bath Forståelsen er verktøyet Lage eksempler, hjelpeløs følelse hos hjelperen. Mislykkes nytter ikke snakke med de. Rvts har en tro på at et traumebevissthet og forståelsen redskap/verktøy. Forståelsen er verktøy. Møte barnet annerledes Umodent, ikke nødvendigvis traumatisert.

Trygghetssirkelen Et barn som skal lære å gå…….gråter. Noen lærere at gråten ikke hjelper, gråten kan være farlig, utløser fare. Da lærer du noe om å ikke kunne stole på mennesker, grunnleggende skepsis Sykler: gråter ikke, men sier ifra Ikke slipp! Blir tatt på alvor. Den voksne tar barnets behov for trygghet på alvor. Noen opplever at det er farlig å si ifra om egne behov/ønsker. Kan utløse farlige situasjoener. Selv om den voksne sier han skal hjelpe, er det ikke det som skjer i virkeligheten. Grunnleggende erfaring om at det de voksne sier gjelds ikke. Farlig å stole på, Å mangel en trygg havn gjør verden farlig, også det som vi andre skjønner ikke er farlig. Vi sender disse barna ut. De trenger å få komme tilbake. Det vi tror er enkelt og greit kan bety faer for disse. Eksempel: På sykkeltur til Høllen!!! Broa Tenk: skal jeg utfordre eller skal jeg trygge? Forståelsen er redskapet/verktøyet

Refleksjonssirkelen Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser  smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd  Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering  Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?  Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?   Når situasjoner oppstår kan det være en god ide å hente støtte i en ”tankerekke”(Refleksjonssirkelen): 1. Hva trenger barnet nå (stikkord: beroligelse, forståelse, trøst)? Hvordan kan jeg refortolke barnets atferdsuttrykk (stikkord: ikke slem men trist, ikke sint med redd, ikke ond men utrygg, ikke intensjonell, men triggerstyrt) 2. Hvordan reagerer jeg vanligvis i møtet med den atferd som barnet viser (stikkord: trass, irritasjon, oppgitthet, tristhet) / minne meg selv på at dette må jeg overstyre. 3. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig (stikkord: spørre, tolke, avlede, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger) 4. Hvem er det lurt å involvere nå/samarbeide med (stikkord: kontaktperson, kjønn, alder, profesjon) Se etter følelsen, ikke handlingen. Affekt, ikke adferd!!

Co-regulering 1) Gå dernest igjennom følgende matrise og diskuter den i gruppen:

Hvordan påvirkes hjernen Følelsene blir overveldende og vanskelige å håndtere Selv om resultatene av komplekse traumer kan være mangeartede og forskjellige synes det som om det er et resultat som er overordnet alle andre, og det er at følelsene blir overveldende og vanskelige å håndtere. Allan Schore (2003) observerer at ”den tydeligste konsekvensen av tidlige traumer er tapet av evnen til å regulere intensiteten og varigheten av følelser (s. 141). Van der Kolk (2005) sier det slik: ”Kjernen i traumatisk stress er at evnen til å regulere indre tilstander, inkludert følelser som redsel, sinne og seksuelle impulser bryter sammen”.

Hvem trenger en traumebevisst skole Alle Det handler om de voksnes: Kunnskaper Holdninger Ferdigheter Alle barn har de samme grunnleggende behov Å jobbe traumebevisst er forebyggende. Å forebygge bredt har større effekt enn forebygging som er spesifikt rettet mot enkelte problemområder. Det er ”en multivitamin” som virker vaksinerende på mange problemer. Refleksjonssirkelen? Vår reaksjon kan vi endre. Ulike forventinger fra ulike hold!!!! Art- adferdsregulering Triggerer, vi kan hjelpe å se disse Regulering-coregulering Bath Trygghetssirkelen handlekraft

Traumebevisst arbeidsliv 12.00. Arbeidsplassen anbefales å gi opplæring i vanlige reaksjoner og anbefalt hjelp. Slik kan man være mer forberedt dersom et selvmord skjer. (Gry Bruland Vråle, 2009) Hva kan vi gjøre selv? Snakke med en kollega om hvordan vi forholder oss til at et selvmord kan skje og hvordan det kan påvirke oss personlig? Forstår at jeg er hele meg i jobben og gir meg selv lov til å gråte både på jobb og hjemme. Går ikke an å skille En ville være tøffere til å stille krav om en ekstern samtalepartner Som er avslutning viser jeg et bilde fra RVTS Sør sine hjemmesider. Dette må også gjelde hjelpere! Hvordan skal vi ellers beholde vår evne til å gi andre anerkjennelse? Takk for oppmerksomheten!

Hovedstruktur Forankring av utviklingsprogrammet Grunnopplæring Workshops Veiledning Telefonkonsultasjon ved behov Økonomi For alle ansatte på fire skoler. Ikke bare pedagogisk personell.

Grunnopplæring Grunnopplæring til alle ansatte vil dekke følgende områder: traumeforståelse traumebevisst omsorg Ansvar for dette punktet fordeler seg slik: Kommunen har ansvar for nødvendig fristilling av ansatte og for teknisk arrangement. RVTS Sør har ansvar for faglig innhold i 2-dagers (2 x 5 timer) undervisningsprogram.

Workshops Tre fagdager a 5-6 timer Ko-regulering av barn/unge sine følelser Barnesamtalen Link Workshop 1 er et dagskurs over 5/6 timer. I løpet av kursdagen gis deltakerne gjennom forelesing, øvelser og veiledning erfaring med grunnleggende metoder for samtale/kommunikasjon med traumeutsatte elever. Kurset vil inneholde sentrale elmenter fra den evidensbaserte metoden ”dialogbasert barnesamtale” (DCM) som er utviklet av Gamst og Langballe på NKVTS. Workshop 2 er et dagskurs over 5/6 timer. I løpet av kursdagen gis deltakerne gjennom forelesing, øvelser og veiledning erfaring i bruk av metoder for 1) ”ko-regulering” av barns følelser, 2) i avdekking av såkalte ”triggere”, som er sensoriske stimuli som utløser reaktivering av barnets traumeerfaringer (=atferd) og 3) for trygghetsformidling med utgangspunkt i metoden Circle of Security. Workshop 3 er et dagskurs over 5/6 timer. . I løpet av kursdagen gis deltakerne gjennom forelesing, øvelser og veiledning en innføring i bruk av programmet ”Link til livet” for utvikling av sosial kompetanse blant elever. Sosial kompetanse anses som sentral i forebygging av nye krenkelser og ift å gi nødvendig trygghet til å kunne avdekke personlige hemmeligheter. Kommunen har ansvar for nødvendig fristilling av ansatte og for teknisk arrangement. RVTS Sør har ansvar for faglig innhold og gjennomføring av workshops 1, 2 og 3.

Veiledning Tre veiledningssamtaler Skolene melder inn problemstillinger Det avholdes derfor 3 veiledningssamlinger som avrundig av programmet. Det forutsettes at ansatte ved skolene i forkant innrapporterer akruelle problemstillinger slik at veiledningene kan bli betjent av fagfolk med rett kompetanse.

Telefonkonsultasjon Fagansvarlig kontakter RVTS Sør. Svar senest innen to dager fra behovet er formidlet. Lokal fagansvarlig kan søke telefonkonsultasjon hos fagperson på RVTS Sør ifm spesielle situasjoner som måtte oppstå. Ansvar for dette punktet fordeler seg slik: Kommunen sørger for at akutte vansker/problemer som oppstår drøftes internt før fagansvarlige kontakter RVTS Sør for veiledning RVTS Sør har ansvar for at fagkonsulent med relevant spesialistkompetanse er tilgjengelig for veiledning seneste 2 virkedager etter at veiledningsbehov er formidlet.

Økonomi Kommunene fristiller personalet RVTS Sør sine fagbidrag er gratis Kommunen forplikter seg på å fristille ansatte samt ha ansvar for teknisk arrangement m.v. Fagtjenestene fra RVTS Sør er i utgangspunktet vederlagsfrie. RVTS Sør dekker utgifter til reise for egne ansatte. Dersom det påløper ekstrautgifter (for eksempel ved behov for utarbeidelse av materiell, kjøp av rettigheter/lisens, behov for innleie av eksterne fagfolk og tilsvarende) forutsettes økonomisk kompensasjon fra kommunen til RVTS Sør tilsvarende faktiske utgifter. Evt slike ekstrautgifter forutsettes avklart og spesifisert før inngåelse av evt. samarbeidsavtale.

Barnekonvensjonen sier Artikkel 29 1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, Treng ikke??

Sosial kompetanse Sosiale ferdigheter kan læres. God sosial kompetanse kan virke som en ”vaksinasjonsfaktor” mot rusmisbruk og annen problematferd Gjennom opplæring av alle elevene kan man forebygge atferdsproblemer hos enkeltelever. Sosial kompetanse handler både om ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

Forebygging Viktige elementer i gode forebyggende tiltak: Planmessig og systematisk arbeid Tiltak rettet mot alle elever, ikke bare utsatte elevgrupper Felles forpliktende verdi og holdningsplattform for personalet Godt lederskap, tydelig og omsorgsfullt Felles forventinger i forhold til atferd

Forebygging Viktige elementer i gode forebyggende tiltak: En læreplan tilpasset elevenes nåværende og fremtidige behov Høye, men ikke urimelige forventinger Å belønne god atferd fremfor å straffe uønsket atferd Gode relasjoner elevene i mellom og mellom lærer og elev Høy grad av elevengasjement