Tiltak mot frafall – Hva gir resultater? ”Intet menneske er en øy” Trond Buland - SINTEF Teknologi og samfunn – Innovasjon og virksomhetsutvikling

Bakgrunn Evaluering av tiltak i Satsing mot frafall Evaluering av flere prosjekter for å styrke rådgivningstjenesten i skolen Kartlegging av oppfølgingstjenesten Evaluering av Skole på byggeplass Evaluering av APO ved Frogn videregående skole i Akershus Evaluering av ”Bedre gjennom” i Nord-Trøndelag Evaluering av Ungdom i vekst Evaluering av rådgivningen i skolen Evaluering av samarbeidsavtale AiD/KS

Satsing mot frafall Landsomfattende prosjekt, alle fylker, utvalgte skoler 2003 - 2005 Økt bevissthet, stort trykk Stort tiltaksmangfold Systemnivå Individnivå I skolen Utenfor skolen Mange varianter av beslektede tiltak Aktørmangfold Regionale forskjeller i problem og problemforståelse, og i tiltaksutforming Regionalt samarbeid Lokale problemer fordrer lokale løsninger?

Effekter og resultater av satsingen Målbare effekter lokalt Mange skoler som gjennomførte tiltak redusert frafallet Et resultat av tiltak? Eller av fokusering og bevissthet? Sannsynligvis begge deler, men også klar kobling til tiltak Mange tiltak har mer langsiktig virkning

Fraværs- og nærværsfaktorer Fra forskning omkring sykefravær i arbeidslivet Fraværsfaktorer: De umiddelbare grunnene elever har til å velge bort skolen Nærværsfaktorer: De umiddelbare grunnene elever har til å velge å forbli i skolen Nærværs- og fraværsfaktorer finnes i og utenfor skolen Komplekst sett av heterogene faktorer som kan påvirke valg og bortvalg

Fraværsfaktorer, i skolen Valgt ”feil” fag Ikke fått førstevalg Dårlig læringsmiljø Frustrasjon over egne dårlige resultater/sliter på skolen Lite tilpasset opplæring For teoretisk innretning på fag Frustrasjon/problemer ved overgang mellom skoleslag Dårlig klasseromsmiljø/bråk/sosiale problemer i klassen Mobbing Rasisme Språkproblemer Dårlig fysisk arbeidsmiljø Dårlig kjemi med lærere Slitsom/lang skolevei osv

Fraværsfaktorer, utenfor skolen Boforhold Borteboerproblematikk Familieforhold Økonomi Rus/alkohol/narkotika Mobbing Rasisme Psykiske problemer Fysisk sykdom Andre interesser/jobb osv

Nærværsfaktorer Mestringsopplevelser Tilpasset undervisning Motivasjon Tilhørighet Venner Individuell oppfølging Synlighet Trygghet osv

Bortvalg/frafall = mestring? ”Exit - Voice - Loyalty” Fravær og senere frafall/bortvalg blir en mestringsstrategi for eleven Stilt overfor overveldende fraværsfaktorer, blir frafall en logisk konsekvens, et ”fornuftig” valg?

Hovedutfordring i arbeidet Skape flere/sterkere nærværsfaktorer og samtidig Redusere fraværsfaktorene Gi eleven alternative mestringsstrategier Strategier som ikke innebærer/nødvendiggjør bortvalg/frafall

Utfordringen i alt arbeid mot frafall Fraværs-faktorer Nærværsfaktorer Mange/ sterke Noen/ middels Få/ svake Middels frafall Høyt frafall Svært høyt frafall middels sterke Lavt frafall Middels frafall Få/svake Svært lavt frafall

”Der de opplevde at de var viktige, og ble verdsatt som verdiskapende, var terskelen for å melde seg syk høyere enn der de opplevde at de ble oversett eller betraktet som substituerbare utgiftsposter, nederst på rangstigen…” ”Det de opplevde at lederne og bedriften engasjerte seg, brydde seg om de ansatte, tok hensyn til innspill og jobbet aktivt for å få til gode arbeidsbetingelser, ville folk dra på jobb.” Professor Per Morten Schiefloe, NTNU 2009

”Samme hva du gjør, bare du gjør noe… nesten…” Enkelttiltak ikke poenget! Helhetstenking Systematikk Kompetanse Nettverk Tiltak og kombinasjoner av tiltak som skaper nærværsfaktorer Læringsmiljø og sosialt miljø

Forebygge og følge opp Skape rammer og forutsetninger for nærværsfaktorer Se faresignaler i tide Fravær Læringsresultat Sosiale indikatorer/”symptomer” Reagere og handle på bakgrunn av faresignaler Se, og gjør!

Kjenn problemet Tidligere: Svakheter i skolenes avbruddsrutiner /rapportering OT brukte/ fortolket samme koder forskjellig Rapporteringen fra fylkene til UDIR ikke sammenlignbar Begrenset lokal bruk av frafallsstatistikk. Resultat: I større grad bruk av samme verktøy/ teknologi Innskjerping, samordning og systematisering av rutiner Nytt og felles kodeverk Utvikling i riktig retning, men fortsatt klart forbedrings-potensiale Statistikk: Kunnskap som basis for handling, også lokalt

Tidlig innsats Alt for sent å starte forebygging av frafall i videregående skole ”Frafallet skjer mens de går i ungdomsskolen, de venter bare på å få begynne på VGS slik at de kan slutte” Et positivt forhold til skole- og opplæring må etableres i grunnskolen

Karriereplanlegging ”Riktig valg” sentralt i forhold til å redusere frafall ”Riktig valg” = ”førstevalg”? Rådgivningstjenesten sentral i forebygging Delt rådgivningstjeneste? Ansvarliggjøring og ansvarsfordeling – klare oppgaver Kompetanseheving, og kompetansekrav Nettverk: Både i og rundt skolen Fokus på minoritetsspråklige

De vanskelige overgangene Skolestart/overgang mellom skoleslag er kritiske punkter Ungdomsskole - Videregående Overgang grunnkurs – videregående kurs Skole - bedrift God start betyr mye, for alle Og særlig for de som er i faresonen Dra nytte av erfaringer fra US i VGS Uten at det blir stigmatiserende, eller bryter med forvaltningsloven? Viktig for en god start/etablere beredskap Ekstra løft tilde som trenger det

Alternative løp for mestring Normalmodellen passer ikke for alle Alternative veier mot alternative mål! Lærekandidater/”Grunnkompetanse”/”del-kompetanse” sentralt i arbeidet Skape alternative og realistiske veier/løp Gir mestringsopplevelser og læring Må være planlagt og søkbart Ikke bare en nødløsning når alt annet har vist seg å være mislykket

Skolehverdagen Bedre skolehverdag – annen skolehverdag Tilpasset opplæring Ingenting er mer urettferdig enn likebehandling Mestringsopplevelser og trivsel Praksisnær læring Tydelige rammer Motivasjon Folkeskikk Arbeidsdisiplin Struktur i læringssituasjonen Borteboerproblematikken

Alternativ til klasserommet? Etablere tilstrekkelig alternative læringsarenaer Også i ungdomsskolen Bedre kontakt med næringslivet Bedre nettverk skole/bedrift Bedrifter og personer Arenaer og støttespillere for elever i alternative løp Systematikk og kontinuitet Tradisjonelt er ”næringslivsnettverket” mange steder litt tilfeldig og personavhengig Mange savner alternativene

Kompetanse Kompetanseheving nødvendig Gir effekt på lengre sikt Hvem sin kompetanse skal heves? Rådgiver OT Kontaktlærer Skoleledere? Lærere?

Hva slags kompetanse? Evne til å se eleven Se faresignalene, se ”symptomene” Minoritetsspråklige Kulturforståelse Psykiske problemer Karriereplanlegging Arbeidslivskunnskap Veiledningskunnskap/”hvordan gjøre valg”

Kompetanseheving – hvordan? Generell på et område/for en gruppe Målrettet/skreddersøm/ved behov Ekstern tilførsel Intern/nettverk – erfaringsutveksling Kombinasjon ekstern/intern – ”utdanne spredningsagenter” Kompetanseheving = nettverksbygging Nettverksbygging = kompetanseheving Organisasjonslæring – lærende skoler?

Kontaktlæreren – en nøkkelaktør for nærvær Kontaktlæreren nøkkel til tidlig reaksjon Sentral person i støttenettverket for eleven Bevisstgjøring Rolleavklaring/stillingsinstruks/systematikk Nettverk Skolering/kompetanseheving Nettverk/erfaringsutveksling Kurs/etterutdanning

Foreldre – en viktig del av nærværs-nettverket Foreldreinvolvering og voksenkontakt Støtte, hjelp og oppfølging Alternative holdninger/verdier til de elevene får fra annen ungdom (unngå ”isolert ungdom”) Lage systemer og arenaer for foreldremedvirkning Minoritetsspråklige

Intet menneske er en øy Og intet bortvalg kan forstås isolert? Alle elever del av et større nettverk; kamerater, foreldre, lærere, virkemiddelapparat etc Nettverket rundt eleven innvirker på valg Bortvalg også et resultat av at støttenettverket ikke har vært tilstrekkelig?

Skape breie nettverk for nærvær! Fraværsfaktorene finnes i og utenom skolen Nærværsfaktorer må etableres i og utenom skolen Etablere fungerende nettverk i skolene og utenom skolene På tvers av etater – skape beredskapsnettverk, ansvarsdeling Støttenettverk rundt eleven!

Suksesskriterier - Hva må til? Forankring, forankring og forankring Skoleleder/rektor må aktivt inn Skoleeier må på banen Lærerne må inn i arbeidet Ungdomsskole og videregående Forankring i planer Skolene må ha plan for arbeidet Skoleeier bør ha plan Forankring i lokale behov og problemer Bevissthet

Flere suksesskriterier? ”Hele skolens oppgave” Kontaktlærer/Faglærer/Rådgiver/OT/ Skoleleder/Skoleeier Men noen må ha ansvaret! ”Hvis alle har ansvaret, er ingen ansvarlig”? Bevisstgjøring rundt problemet og den enkeltes oppgaver Klar rollefordeling og klare oppgaver Systematikk!

Ingen tryllestav? Finnes ingen tryllestav i arbeidet mot frafall (Muligens med unntak for Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom?)