OBS! Bruk piltast for å komme til neste side AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING Mer enn en språktest Prøvens hensikt Prøvens form Prøvens innhold Prøvens krav Prøvenemnda Referanser og lenker

Prøvens hensikt  Autorisasjonsprøven i tolking er et viktig ledd i kvalitetssikring av tolketjenester. – Målgruppen for prøven er virksomme tolker som gjennom erfaring som tolk og eventuelt også tolkeutdanning, har skaffet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i tolking fra og til norsk. – Gjennom autorisasjonsprøven kan en tolk få dokumentert sin generelle grunnkompetanse i tolking, både språkfaglig og tolkefaglig. – Bestått autorisasjonsprøve gir rett til å søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk. – Statsautorisasjon som tolk skal gi tolkebrukerne en garanti for at de får gode, profesjonelle tolketjenester. – Denne kvalitetsgarantien er nødvendig for å sikre den enkelte tolkebrukerens rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting. – Etter forskrift om statsautoriserte tolker gjelder tolkeautorisasjon kun for muntlige tjenester, og den kan ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.

Prøvens form  Autorisasjonsprøven består av en skriftlig og en muntlig del. – Den skriftlige delen er hovedsakelig en silingsprøve som viser om kandidaten innehar de nødvendige basiskunnskaper for å kunne tolke nøyaktig og profesjonelt. – Bare kandidater som tilfredsstiller kravene på den skriftlige delen, får anledning til å avlegge den muntlige delen. – Den muntlige delen er en prøve i konsekutivtolking fra og til norsk. Den muntlige prøven skal vise om kandidaten kan overføre informasjon/meninger mellom språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelse. Dette innebærer bl.a. at kandidaten må  bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester, og  ha et adekvat ordforråd og tilstrekkelige kunnskaper i fagterminologi, og  ha gode tekniske ferdigheter, bl.a. i å stille oppklarende spørsmål, notere o.l., og  ha kjennskap til god tolkeskikk.

Prøvens innhold  Myndighetenes Retningslinjer for god tolkeskikk ligger til grunn for autorisasjonsprøvens innhold. Det vil si at avgjørelser angående innholdet i både den skriftlige og muntlige delen tas på grunnlag av en vurdering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger som trengs for å kunne tolke i samsvar med de yrkesetiske regler for tolker.  Autorisasjonsprøven er innrettet på å teste tolkens kompetanse i tolking ved offentlig tjenesteyting. Kandidatens grunnkompetanse i tolking blir prøvet på flere kunnskaps- og ferdighetsområder:  Allmennspråk  Fagterminologi og realia innen aktuelle forvaltningsområder, dvs. Helse Jus og rettshåndheving Sosialforvaltning Arbeidsliv og sentrale forhold i samfunnslivet  Tolketeknikk og tolkeetikk

Innholdet i den skriftlige prøven  Allmennspråklige kunnskaper og ferdigheter testes gjennom 1)Oppgaver i oversettelse av ord og uttrykk i kontekst 2)Oppgaver i oversettelse av hele tekster  Kunnskaper om aktuelle samfunnsforhold og ferdigheter i oversettelse av relevante fagtermer testes gjennom 1) Oppgaver i oversettelse av fagord 2) Andre typer korte oppgaver som krever forståelse av ulike samfunnsordninger og fagterminologien tilknyttet disse, med utgangspunkt i det norske samfunnet

Innholdet i den muntlige prøven  Praktiske tolkeferdigheter testes i situasjonsspill som skal forestille reelle tolkesituasjoner. 1) Tolking av dialoger – Oppgaver i tolking av det som sies både på norsk og på det andre tolkespråket i simulerte samtaler basert på skriftlig utformede replikker – Samtaleemner innen helse/medisin, rettshåndheving og sosialforvaltning 2) Tolking av monologer – Oppgaver i tolking av en forlenget sekvens hvor bare én person snakker sammenhengende på norsk eller det andre tolkespråket – F.eks. en kort tale, en orientering på et møte, en møtedeltakers spørsmål eller kommentarer i plenum o.l.  Kandidatens kunnskap om god tolkeskikk kartlegges gjennom en samtale om konkrete spørsmål som gjelder tolketeknikk og tolkeetikk.

Prøvens krav  Generelle krav ved bedømming av kandidatens kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger – Gode ferdigheter i å formidle kommunikasjon mellom partene – Nøyaktighet i informasjonsoverføringen – Adekvate terminologikunnskaper – Korrekt språkbruk og stilnivå i forhold til originalen – God tolketeknisk utførelse, bl.a.  Taletempo i samsvar med talerens  Rasjonelle oppklaringsspørsmål uten å forstyrre kommunikasjonen  God arbeidskonsentrasjon, aktiv lytting og god hukommelse  Fornuftig bruk av hjelpemidler, f.eks. ordlister/ordbøker og notater – Kjennskap til de tolkeetiske reglene og utførelse av arbeid i samsvar med dem  Krav for å bestå autorisasjonsprøven og søke IMDi om tolkebevilling – Kandidater må oppnå minst 85% i gjennomsnitt på dialogtolking (Del 1) og monologtolking (Del 2) til sammen og ha tilfredsstillende resultat på eksaminasjonen i god tolkeskikk.

Kriterier ved bedømming av den skriftlige prøven  Informasjonen som gis på det ene språket overføres til det andre språket med innholdet korrekt, helst med ekvivalente uttrykk og i en naturlig språkform.  Det forekommer ikke grammatikalske eller ortografiske feil som er til hinder for riktig forståelse av meningsinnholdet.  Fagtermer oversettes med ekvivalente termer på det andre språket, eller de omskrives/omformuleres på en dekkende måte dersom ekvivalente former mangler på det andre språket.  Kandidaten viser god forståelse av aktuelle samfunnsbegrep og kan skille mellom ulike, men beslektede samfunnsordninger.

Språkfaglige kriterier ved bedømming av den muntlige prøven  Den språkfaglige bedømming – Informasjonsinnholdet i talerens utsagn er korrekt overført. – Nonverbale signaler som styrker/formildner utsagnet er formidlet. – Det legges ikke til eller utelates noen informasjon under tolkingen, verken verbalt eller nonverbalt. – Kandidaten behersker fagspråket/terminologien som blir brukt, og oversetter til ekvivalente former på det andre tolkespråket eller omformulerer på en dekkende måte når ekvivalente termer ikke finnes på det andre språket. – Kandidaten har god uttale og intonasjon og korrekt grammatikk på begge tolkespråk. – Kandidaten har et godt og aktivt ordforråd på begge tolkespråk. – Eventuelle grammatikalske feil eller feil i uttale og/eller intonasjon er mindre vesentlige og virker ikke forstyrrende for forståelsen av budskapet. – Språket er naturlig i den sammenhengen tolkesituasjonen er hentet fra. – Stilnivået er i samsvar med det samtalepartene bruker.

Tolkefaglige kriterier ved bedømming av den muntlige prøven  Den tolkefaglige bedømming – Taletempo og stemmebruk er i samsvar med talerens. – Kandidaten avbryter ikke den som taler, men utnytter naturlige pauser for å ta ordet. – Hvis nødvendig gir tolken tegn for å slippe til uten å forstyrre kommunikasjonen. – Tolken sikrer sitt mottak, når nødvendig, ved å stille et kort, oppklarende spørsmål med nøkkelord og uten diskusjon, slik at det ikke forstyrrer kommunikasjonen. – Bruken av hjelpemidler er smidig og forstyrrer ikke flyten i kommunikasjon. – Kandidaten arbeider konsentrert og engasjert, uten å trekke oppmerksomhet til seg eller virke dominerende. – Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet. – Kandidaten behersker adekvat notatteknikk. NB! Grove tolketekniske mangler og feil vil være tilstrekkelig til å stryke, for eksempel: - feil teknikk eller forstyrrende tempo, - overdrevet oppstykking av informasjonen i meget korte sekvenser, - behov for stadig gjentagelse av det som blir sagt

Prøvenemnda  Prøvenemdas sammensetting – Ved arrangering av autorisasjonsprøven i tolking blir det oppnevnt en prøvenemnda i det aktuelle minoritetsspråket. – Prøvenemnda består normalt av: En administrativ prøveleder (skriftlig og muntlig del) To språkfaglige sensorer (skriftlig og muntlig del) En tolkefaglig sensor (muntlig del) To rollespillere (muntlig del)  Prøvenemdas ansvar og funksjon – Autorisasjonsprøven i det aktuelle språket utarbeides av de språkfaglige sensorene i samarbeid med prøvelederen. – Ved skriftlig del blir kandidatens prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene. – Ved muntlig del blir kandidatens språkfaglige prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene og den tolkefaglige prestasjon av den tolkefaglige sensoren. Sensorene samarbeider om å komme fram til et fellesresultat for kandidatens prestasjon som tar hensyn til både de språkfaglige og de tolkefaglige kriteriene for bedømming. Rollespillerne har til oppgave å spille tolkebrukere i situasjonsspillene. Det er rollespillerne som sier replikker på henholdsvis norsk og det andre tolkespråket som kandidaten skal tolke under muntlig prøve.

Referanser og lenker  Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven – Dato: , sist endret – Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsavdeling – Korttittel: Forskrift om statsautoriserte tolker – Se:  Retningslinjer for god tolkeskikk: Yrkesetiske regler for tolker – 1997 – Se: (Tolking/Lover og konvensjoner)  Diverse artikler om notatteknikk – Se: