1 Måling av basisferdigheter i voksenbefolkningen – Et skråblikk på muligheter og begrensinger Måling av basisferdigheter i voksenbefolkningen – Et skråblikk på muligheter og begrensinger Bengt Oscar Lagerstrøm, Statistisk sentralbyrå Den store lesedagen – ”The big read” Alfabetisering og læring for voksne Global Campaigne for Education (GCE) Norge Oslo 23. april 2009

2 Hva vil de neste minuttene handle om? • Hvordan måles basisferdigheter i voksenbefolkningen? • Hva har tidligere målinger gitt oss? • Hva kan vi forvente av en ny måling?

3 Undersøkelser av basisferdigheter i voksenbefolkningen • To tidligere kartlegginger –IALS (1994, 1996, 1998) –ALL (2003 og 2006) • En underveis… –PIAAC (2011)

4 Måling av basisferdigheter – Hva er det? ”Kan lese” ”Kan ikke lese Kvant Tall DokumentProsaKomponent lesing PL IKT PL Før IALS IALS ALL PIAAC

5

6 Måling av basisferdigheter – Hva er det? ”Kan lese” ”Kan ikke lese Kvant Tall DokumentProsaKomponent lesing PL IKT PL Før IALS IALS ALL PIAAC

7 Eksempel fra ALL og PIAAC – fra papir til elektronisk form 1 2 _______ -Før den brukes mot vannkopper eller influensa hos barn - Under svangerskap og amming - Ved overdose

8 Kort beskrivelse av leseferdighetsnivåene • Nivå 1 (0-225 poeng): Leseren kan finnen en enkle opplysning i teksten. Få eller ingen distraktorer. • Nivå 2 ( poeng): Leseren kan finne flere opplysninger i teksten og sammenligne ulike svar alternativ. Flere distraktorer. • Nivå 3 ( poeng): Leseren kan foreta enkle logisk slutninger. Hente opplysninger fra ulike deler av teksten for å forme svar • Nivå4/5 ( poeng): Det spørres gjerne etter abstrakte opplysninger i lange tekster. Logiske slutninger og mange distraktorer i teknisk språk

9 Nivåfordeling for prosatekst, dokumenttekst og tallforståelse, ALL 2003 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Nivå4/5 Prosa 7,8 25,2 46,6 20,4 Dokument 8,9 23,9 39,1 28,1 Tall 10,4 29,5 40,9 19,3 Kilde: Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm, 2005

10 Gjennomsnittsskår på skalaen for ulike ferdighetsområder etter kjønn og utdanning. ALL 2003 Kilde: Lagerstrøm, 2005b

11 Gjennomsnittsskår på skalaen for ulike ferdighetsområder etter foreldres utdanning. ALL 2003 Kilde: Lagerstrøm, 2005b

12 Gjennomsnittsskåre++, ALL 2003 Kilde: Lagerstrøm, 2005a

13 Resultat, ALL 2003 • Mange svake lesere • Leseferdigheter henger sterkt sammen med livshendelser • Sterke sammenhenger mellom individuelle faktorer, familierelaterte, skolerelaterte og leseevner i forhold til videre utdanningsløp –Kvinner tar i større grad enn menn høyere utdanning –Mors utdanning og sosiale status kritisk for utdanningsvalg –Negative skoleerfaringer påvirker utdanningsvalg negativt –Sterke lesetradisjoner hånd i hånd med høyere utdanning • Leseferdighet er ikke synonym for utdanning • Leseferdigheter må vedlikeholdes og styrkes

14 Kritikken • Kun et utvalg av ferdighetene våre måles. –Hvilke ferdigheter kreves for å lese en busstabell? • Tekstene er hentet fra dagliglivet, men fra ulike kulturer –Er en busstabel i Norge like en busstabell i Frankrike? • Hva er det som egentlig testes? –Hvordan bruker vi egentlig en busstabell?

15 Måling av basisferdigheter – Hva er det? ”Kan lese” ”Kan ikke lese Kvant Tall DokumentProsaKomponent lesing PL IKT PL Før IALS IALS ALL PIAAC

16

17 Andre forhold som kartlegges • Demografi • Utdanningsløp • Språkbakgrunn • Arbeidsmarkedstilknytning –Lese, skrive og tallferdigheter –Forhold ved organisering og gjennomføring av arbeid –Økonomisk utbytte –Bruk av IKT • Lese, skrive, tallferdigheter og bruk av IKT i dagliglivet ellers • Familie –Utd/arb. For partner og foreldre

18 Tilnærming for å kartlegge hvilke ferdigheter som brukes på arbeidsplassen

19 Hvorfor gjennomføre PIAAC? • Identifisere og måle ferdigheter som har betydning for personlig og sosial suksess –Relasjon mellom basisferdigheter og sosial likhet/ulikhet • Vurdere betydningen av disse ferdighetene i forhold til sosial og økonomisk utfall på både individuelt og aggregert nivå –Barrierer økonomisk vekst?

20 Hvorfor gjennomføre PIAAC? (forts.) • Tidsserie –Nasjonalt/internasjonalt • Nye kompetanseområder –Mer fokus på de svake/sterke