Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Funksjonsvurderingsperspektivet Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke ph@lhl.no 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Fra diagnose til funksjon – fra problem til mulighet 11.03.2005 Peter Hjort

Fra diagnose til funksjon 1999: Kvinnehelseutvalget NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge 2000: Sandmanutvalget NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering 2001: Intensjonsavtalen Funksjonshemmedes organisasjoner 11.03.2005 Peter Hjort

Problemstillinger Hva er diagnosens problem? Hva er mulighetene i funksjonsvurderingen? Hva er utfordringene i perspektivendringen? 11.03.2005 Peter Hjort

fra diagnose til funksjon – fra problem til mulighet … et paradigmeskifte Lars Tunbjörk: Gubben diagonalen gjennom nakken fra diagnose til funksjon – fra problem til mulighet 11.03.2005 Peter Hjort

Om diagnosen Diagnosens betydning Diagnosens problem Håp Ansvar Handlekraft Diagnosens problem Skjebnebestemmende Passiviserende Utestengende Diagnosen vil alltid ha betydning, den må bare ikke brukes for feil formål 11.03.2005 Peter Hjort

Nøkkelspørsmålet Hva er det som gjør at mennesker med samme diagnose utvikler forskjellige liv? 11.03.2005 Peter Hjort

Funksjonshemning er … ... en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø, samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) 11.03.2005 Peter Hjort

Lov om vanføre av 5. desember 1958 Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 § 1. Vanfør etter denne lov er enhver hvis førlighet er varig og vesentlig nedsatt ved at medfødte eller ervervede feil eller sykdommer har ført til funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene. 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Hva er funksjonsvurdering? Funksjonsvurdering er en prosess for å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Prosessen handler om en gjensidig undersøkelse og endring av arbeidstakers forutsetninger for og arbeidsgivers krav til arbeidet. Vurderingen skal gi arbeidsgiver mulighet for å tilrettelegge for å dra best mulig nytte av arbeidstakers funksjonsevne. Funksjonsvurdering forutsetter endringsvilje og forplikter arbeidstaker og arbeidsgiver til samspill i nytenkning og utprøving av muligheter. Nøkkelord Aktivt arbeidsforhold Gjensidighet Arbeidstakers forutsetninger – arbeidsgivers krav Tilrettelegging Endringsvilje og forpliktelse Samspill Nytenkning og utprøving av muligheter 11.03.2005 Peter Hjort

Funksjonsvurdering som gap-modell 11.03.2005 Peter Hjort

IA-funksjonsvurdering er … ikke er et verdi- eller formålsnøytralt verktøy – det skal ikke brukes til annet enn å skape aktive arbeidsforhold forankret i arbeidssituasjonen, med arbeidsplassen som hovedarena og arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedaktører i vurderingen ikke bare en kartlegging av individets forutsetninger (funksjonsevne) en prosess som krever gjensidighet mellom partene og vilje til endring og et forpliktende samspill i utprøving av nye muligheter 11.03.2005 Peter Hjort

IA-funksjonsvurdering 11.03.2005 Peter Hjort

Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger 11.03.2005 Peter Hjort

Funksjonsevne – funksjonsnivå Å kartlegge funksjonsevne ≠ å kartlegge muligheter 11.03.2005 Peter Hjort

Om mulighet Hva-skal-til-for-at-spørsmål endring som fokus Mulighetsrommet = Individets forutsetninger + Omgivelsenes krav + Endre oppgave & situasjon utvider handlingsrommet Tverrfaglighet alternative løsninger Aktørforståelsen sikrer medvirkning Samhandlingsarena om ”hva er det best mulige?”  definerer roller og ansvar bevisstgjør om premisser 11.03.2005 Peter Hjort

Det gode skjønn Bidrar skjønnet til at brukeren blir mer aktiv og tar mer ansvar for og kontroll over egen livssituasjon? Bidrar skjønnet til at brukeren får styrket sin sosiale tilhørighet? Bidrar skjønnet til at brukeren øker sin kompetanse? Bidrar skjønnet til at brukeren får økt livslyst og et mer meningsfylt liv? Bidrar skjønnet til å øke oppslutningen om fellesskapsløsninger? 11.03.2005 Peter Hjort

Antoine de Saint-Exupéry … å forene menneskene i et fellesskap ”Storheten ved et yrke ligger kanskje først og fremst i det som forener menneskene i et fellesskap; den eneste sanne luksus må søkes i forholdet mellom menneskene. Når vi kun arbeider for å oppnå materielle goder, bygger vi oss et fengsel. Vi lukker oss inne i oss selv, ensomme med våre ynkelige penger som ikke kan skaffe oss noe som gjør livet verd å leve.” Antoine de Saint-Exupéry: Terre des hommes. 11.03.2005 Peter Hjort

Det gode skjønn Det gode skjønn skaper like muligheter gjennom ulike tiltak. Brukermedvirkning skaper godt skjønn i individuelle saker, mens tverrfaglighet sikrer skjønnets allmenngyldighet 11.03.2005 Peter Hjort

Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Tverrfaglighet og brukerintegrert samhandling – verdier, ledelse og samhandling 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Tverrbrukerfaglighet – eller brukerintegrert samhandling, fordi: Tverrfaglighet uten brukermedvirkning er som et skip uten ror ! Kravene i tverrfaglighet og brukermedvirkning er mange av de samme 11.03.2005 Peter Hjort

Brukermedvirkningens begrunnelse … som menneskerettighet … som utvidelse av demokratiet … som kvalitetssikring av tjenester 11.03.2005 Peter Hjort

Brukermedvirkning – en klargjøring Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Brukermedvirkning kan måles etter graden av brukerinnflytelse: Brukerperspektiv: Å se saken fra brukerens side. Brukerens innflytelse er indirekte. Brukerdialog: Å utvikle samtalen som samhandlings- og beslutningsform. Brukerens innflytelse er direkte, men begrenset. Brukerstyring: Å gi brukeren beslutningskontroll. Brukerens innflytelse er direkte og bare begrenset av ansvar for egne handlinger og andres reaksjoner på disse. Brukerperspektiv Brukerdialog Brukerstyring Umyndiggjøring formynderi Myndiggjøring ”empowerment” Brukermedvirkning 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Er doktoren sjuk? Nei, jeg bytter bare perspektiv en stund … 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Holdninger operasjonaliserte verdier Verdisirkelen Holdninger operasjonaliserte verdier Verdier etikk og normer ? Følelser Perspektiv Erfaringer direkte og indirekte Kunnskap bearbeidet erfaring 11.03.2005 Peter Hjort

Martin Buber (1878-1965) Det mellommenneskelige og dialogen ”I begynnelsen er Relasjonen.” Avgjørende for den ekte samtalen mellom mennesker er at man aksepterer og bekrefter hverandre slik man er. Kjennetegn ved den ekte samtalen: At man er umiddelbar At man ikke dra seg unna At man bidra med seg selv At det er tillit At ingen oppfattes som ikke aktivt deltakende Hva vil jeg med dialogen – påtvinge eller frigjøre? 11.03.2005 Peter Hjort

Funksjonsvurderingsperspektivet Lært hjelpeløshet Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Det at andre tar over og gjør tingene for oss. Det at vi tvinges til å gjøre ting vi ikke kan. Det at vi mangler oversikt og kontroll over situasjonen. Lært hjelpeløshet er overbevisningen om at dine handlinger er nytteløse. Seligman M E P. Learned optimism. New York: Pocket Books 1998. 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Hilchen Sommerschild (1998) Mestringens vilkår Funksjonsvurderingsperspektivet Hilchen Sommerschild (1998) Mestringens vilkår 11.03.2005 Mestring er å ”kunne møte livets utfordringer med motstandskraft”. Tilhørighet Dyaden minst én nær fortrolig Familien forutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet Nettverket fellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse kunne noe være til nytte få og ta ansvar utfolde nestekjærlighet møte og mestre motgang Styrk de sterke sidene ! Egenverd Motstandskraft 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Problemstillinger Hva er kravene til verdier i tverrfaglig arbeid? Hva er kravene til ledelse av tverrfaglige team? Hva er kravene til samhandling i tverrfaglighet? 11.03.2005 Peter Hjort

Enfaglig – flerfaglig – tverrfaglig … Enfaglig – flerfaglig – tverrfaglig …? … klargjøring av noen forskjeller Enfaglighet kan forstås som et arbeid gjort av én person med ståsted i én faglig utdannelse og tradisjon. Flerfaglighet kan forstås som et samvirke av enfaglige arbeidsinnsatser der den enkeltes ansvar er begrenset til personens egen arbeidsoppgave. Tverrfaglighet kan ses som to merkrav – om at den enkelte i tillegg må (1) ta ansvar for sluttresultatet og (2) samhandle med de andre som skal bidra til dette. 11.03.2005 Peter Hjort

Krav til all faglighet At etikken i og kvaliteten på de råd som gis og de handlinger som iverksettes, er høyverdig. At valg av tilnærmingsmåter og metoder er hensiktsmessig for å finne den best mulige løsning. At samspill med andre blir etablert og gir resultater hvis løsningen forutsetter og krever det. 11.03.2005 Peter Hjort

Tverrfaglighetens nødvendighet ”I et moderne samfunn er tverrfaglighet en nødvendighet.” Lauvås K, Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid. 1994. 11.03.2005 Peter Hjort

Tverrfaglighetens utspring Spesialiseringen Helhetssynet Skjønnsutøvelsen 11.03.2005 Peter Hjort

Spesialisering og tverrfaglighet 11.03.2005 Peter Hjort

Tverrfaglighetens tre utfordringer Verdier Ledelse Samhandling 11.03.2005 Peter Hjort

Verdier ? – no comment ! 11.03.2005 Peter Hjort

Ledelse basert på … Likhet Dialog Konsensus 11.03.2005 Peter Hjort

Samarbeid  Samhandling  Samspill Funksjonsvurderingsperspektivet 11.03.2005 Samarbeid = at alle gjør sin del av jobben Samhandling = at alle gjør sin del av jobben og gjør de andre bedre Samspill = at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet Kjennetegn på samhandlingskompetanse etter Unni Kristiansen, 2001: Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke Å være seg bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon Å evne å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspill med andre Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess Å evne å bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre 11.03.2005 Peter Hjort Peter Hjort

Viktigst er det lyse sinn … 11.03.2005 Peter Hjort

Farer ved tverrfaglighet Tverrfaglighet kan være tidkrevende Tverrfaglighet kan fremme faglig middelmådighet Tverrfaglighet kan fremme personlig feighet Tverrfaglighet kan forsterke konflikter mellom fagfolk og brukere 11.03.2005 Peter Hjort

Kriterier for valg av tverrfaglige arbeidsformer Jo mindre selvsagt målet er, jo mer sannsynlig er det at prosessen krever tverrfaglighet Jo mindre selvinnlysende og jo mer sammensatt valget av virkemidler er, jo sterkere står tverrfagligheten som den sannsynlig beste veien å gå 11.03.2005 Peter Hjort

Konklusjoner og sluttbemerkninger Tverrbrukerfaglighet eller brukerintegrert samhandling er en presis betegnelse på det som kreves av den som skal arbeide i funksjonsvurderingsperspektivet . Flerfaglighet og tverrfaglighet fører sjelden til samme mål. Kravene til det å arbeide i team er mange og omfattende – det kreves utholdenhet og langvarig innsats. Funksjonsvurderingsperspektivet er del av det større paradigmeskiftet – samfunnet for alle ! 11.03.2005 Peter Hjort

Krav som stilles til det å arbeide i team Krav til teamet som gruppe Utvikle forståelsen av Funksjonshemning & kronisk sykdom Rehabilitering Brukermedvirkning, lært hjelpeløshet & mestring Menneskesynet og verdigrunnlaget Krav til den som arbeider i teamet Utvikle en samhandling basert på Interesse for andres kunnskap og kompetanse Høyverdig etikk og kvalitet i egne råd og handlinger Tilnærmingsmåter og metoder valgt ut fra det som er hensiktsmessig for å gi den beste løsning Mot til å gå mot tverrfaglighetens farer Utvikling av ferdigheter i samhandlingskompetanse Evne og vilje til å ta andres perspektiv Beherske brukermedvirkning Personlige krav til holdninger, kunnskaper og ferdigheter Krav til den som leder teamet Utvikle en ledelse basert på Likhet, dialog og konsensus Relasjonell etikk Nettverksstimulering Kompetanseutvikling 11.03.2005 Peter Hjort

Benny Andersen – fritt etter Søren Kierkegaard … det viktigste i livet er valget … ”… det vigtigste i livet er valget. Det er underordnet, om du træffer det rigtige valg, det vil du opdage. Men du vil først opdage det, når du har truffet valget.” Johannes Møllehave og Benny Andersen: Det skal mærkes at vi lever. Av Karen Thisted. Politikens Forlag, 2003. 11.03.2005 Peter Hjort

Brukermedvirkningens første bud Tenk relasjon, føl relasjon, vær relasjon, bygg relasjon ! 11.03.2005 Peter Hjort