Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i vår kultur; respekten for menneskelivet og solidariteten oss imellom når noen trenger hjelp Justisdepartementet, 2002

Kompleks samhandling Redningstjenesten i Norge er ingen organisasjon, men en funksjon. Ingen institusjoner alene kan makte denne oppgaven. Samvirke mellom offentlige, private og frivillige ressurser står derfor som et helt sentralt prinsipp for redningstjenesten.

Mandat Utarbeide en overordnet håndbok for redningstjenesten i tråd med kgl.res. av 19. juni 2015 Organisasjonsplan for redningstjenesten, og tilhørende instrukser og mandater. Håndboken skal inneholde en overordnet beskrivelse av prinsipper, regler, roller og ansvar for de ulike etatene og organisasjonene som er sentrale aktører i redningstjenesten. Håndboken skal ikke gi detaljert beskrivelse av faglige oppgaver hos de ulike aktørene utover å gi en kort beskrivelse og henvise til det som finnes av planer, rutiner eller standarder hos disse. Utarbeide felles begrepskatalog for redningstjenesten hvor nøkkelbegreper knyttet til ledelse, samhandling og utøvende redningstjeneste beskrives. Der det er aktuelt skal det innarbeides henvisning til prosedyrer og operative konsepter i håndboken, for eksempel PLIVO (Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold), Nasjonal veileder for masseskadetriage, Politiets beredskapssystem, Veileder for redningstjenesten ved søk etter savnet person på land og Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested. Utarbeide en anbefaling om opplæring og implementering av håndboken hos aktørene i redningstjenesten.

Arbeidsgruppe Stein Solberg Hovedredningssentralen, Prosjektleder Ole Petter Parnemann Politidirektoratet Willy Skogstad Helsedirektoratet Andreas Urdal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Marianne Aasgaard Språkrådet Yngvi Eggertson Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Lars Sørsdal Sivilforsvaret Jon Halvorsen Innleid prosjektkoordinator, Hovedredningssentralen Per Olaf Torkildsen Spesialrådgiver, Hovedredningssentralen

Prosess Detaljert planlegging i januar 2017 Oppstart for arbeidsgruppen i juni 2017 Åpen prosess med bred forankring Nasjonalt redningsfaglig råd og redningsledelsen ved de to hovedredningssentralene har vært referansegrupper To runder med skriftlige innspill Eget høringsmøte med politiet/LRS (stabssjefer og planleggere) Alle innspill er innarbeidet – vi har jobbet for å skape bred konsensus Etatene har beskrevet seg selv Departementsforeleggelse i sommer og fram til 1.9 Endelig produkt godkjent og presenteres her i dag Enormt mange har bidratt til denne håndboken!

Bakteppe Utkast fra 2008 - siden det jevnlig etterspurt Ny Organisasjonsplan for redningstjenesten med tilhørende instrukser og mandater Store hendelser i perioden, med kanskje 22.7 som den som kaster lengst skygger (masseskadetriage, PLIVO, veileder for søk etter savnet…etc) Nødnett Digitalisering (SAR rapport system, ressursregister….) Veileder for søk etter savnet person på land, retningslinjer for førsteinnsats i skred

Hvordan forstå boken: Dette er vårt felleseie! Den er normativ Målgruppen er enorm Praksis, fag og regelverk møtes Stort sett beskrivende, men også tidvis på utviklingssiden Felles referanse for vi som kan modellen i dag, innføring for de som trenger å forstå den Kan se på det som at vi har laget et felles gulv som alle kan stå på Dette er vårt felleseie!

Vårt felles rammeverk er snart på plass Nivå 3 «taktisk nivå - utøvende» Nivå 1 «strategisk nivå/systembeskrivende» Nivå 2 «operasjonelt/faglig nivå – faglig normerende»

Felles ansvar

1. Innledende del Overordnet forankring og regelverk Ansvarsområde Sentral krisehåndtering Internasjonale forpliktelser

2. Redningstjenesten Forankring/hjemmel i Organisasjonsplanen Grunnleggende prinsipper Samvirkeprinsippet Ansvarsprinsippet Integrert tjeneste Koordineringsprinsippet Geografisk ansvarsområde Internasjonale forpliktelser

Samvirkeprinsippet - Hvem «eier» hendelsen På den ene siden: Tydelig på roller, ansvar og myndighet. På den andre siden: Samvirke som et premiss for at redningstjenesten skal fungere. Betyr at man må kjenne hverandre og fungere sammen og rett som det er kunne løse oppgaver også utenfor primært sektoransvar. Samvirke er en forpliktelse til å legget til rette for, trene og teste at de ulike ressursene og kapasitetene fungerer sammen på en hensiktsmessig måte.

Koordinering - sømløst skalerbar modell

Integrert modell (sjø – land – luft)

3. Redningstjenestens planverk Kort om planverk Harmonisering av planverk Vedlikehold av planverk Planprosess = i sum økte forventninger til at man jobber sammen om planverk og at redningstjenestens sitt planverk også handler om de planen som legges hos hver enkelt aktør og hvordan dette spiller sammen.

4. Nærmere om organisering og ledelse av redningsaksjoner Beskrivelse av roller og ansvar ved LRS og HRS Politimesteren sin stab, operasjonssentralen sin rolle Særskilt om Svalbard Ansvar og koordinering offshore Grense mot fylkesmannen og kommuner Økt fokus på forventninger til det man skal gjøre mellom hendelsene

5. Ulike redningstilfeller Lage en overbygning for de ulike innsatstypene vi har som har et eget rammeverk Søk etter savnet Sjø og luft hendelser Snøskredulykker Alpinulykke (behov for fallsikring) PLIVO CBRNE Atomulykker Forhold helseoppdrag – redningsoppdrag Identifisert behov: ett sted med beskrivelse av ulike måter å organisere innsatsen på taktisk nivå.

Redningsoppdrag – alvorlig hendelse - katastrofe Vi mangler et felles språk om de store hendelsene Hva er en alvorlig hendelse – kan det bli et nyttig begrep for oss Identifisert behov: et større utviklingsarbeid rundt håndtering av alvorlig hendelse og katastrofe.

6. Ressurser og kapasiteter De ulike hovedressursene med vekt på hjemmelsgrunnlag, primært oppdrag, organisering mv Viser til felles ressursregister Her har etatene fått lov til å legge inn det de selv vurderer som relevant, det er elementer her som kanskje i normalsituasjonen ikke er redningstjeneste. Vanskelig grense – da alt blir redningstjeneste bare det er stort nok og liv er truet. Redningstjenestefunksjonen er på en måtet samfunnets «default» knapp.

7. Stadier i en redningsaksjon Begrunne litt rundt hvorfor det er viktig at dette er felles Operasjonsfasen deles i fire: Førsteinnsats Fullskalainnsats Kvalitetssikringsfase Aksjon ikke mulig/avventende fase Nivåer i krisehåndtering Strategisk Operasjonelt Taktisk

8. Mottak av alarm, mobilisering av redningsressurser og varsling Alle som mottar nødmelding Politi, brann, helse Telenor maritim radio (Kystradioen) Lufttrafikktjenesten (Avinor) HRS direkte Prinsipper for varling Så raskt som mulig Tilstrekkelig med ressurser Forhåndsvarsle Alarmtyper Trippelvarsling SAR varsling Redningsalarm Stående ordre ….klargjort for alle aktører når de skal iverksette respons på eget initiativ

9. Felles situasjonsforståelse Hvorfor det er viktig og hvorfor det er vanskelig Forutsetninger Verifikasjon Situasjonsrapportering Rapporteringslinjer NB – prioritet for livreddende innsats første 45 minutter!

10. Sikkerhet og risikohåndtering Ansvarsforhold Mulig risikofylt oppdrag (utover normalnivået) Hvilken risiko aksepterer vi i redningstjenesten Egentlig ment som en kilde til litt diskusjon/refleksjon Man har jo egen HMS – men sikkerhet må også forstås i et samvirkeperspektiv – en aktør kan ha informasjon eller kapasiteter som er relevant for alles sikkerhet

11. Organisering i innsatsområdet Noe mangler fortsatt Sjø og land er tatt inn ACO er med Innsatsledere Fagledere Ledermerking

Soneinndeling En ide å bruke dette på andre hendelser enn PLIVO og CBRNE Snøskred? Trafikkulykke? Sammenrast bygning? Brann?

12. Samband i redningstjenesten Krise = grad av sambandssvikt? Nødnett Maritim VHF Flyradio Telenett Satellitt-telefon Radioamtørtjenesten Reservesamband

13. Kommunikasjon gjennom media Prinsipper for god kommunikasjon Målgrupper De ulike fasene Kriseinfo.no

14. Støtteverktøy Vi er inne i en periode med digitalisering Hvordan sikre at systemene spiller sammen Verktøy må fremme samvirke (eksempel – ressursoversikt der man kan se nødvendige tilgjengelige ressurser nært eget AO, delt kartverktøy og beslutningsstøtte fra felt-ILKO-LRS-HRS, varslingsløsninger, sambandsløsninger) Tyngst ansvar for LRS og HRS Minimumskravet er at man snakker sammen

Posisjonsformater Rett posisjonsformat under redningsoppdrag på land er alltid UTM kartreferanse i kartdatum WGS 84 oppgitt med sonebelte og 14 siffer. Dette kravet er ufravikelig da ressursene på bakken opererer på kart som har dette formatet (hovedkartserien for Norge og turkart). I Norge er nå EUREF89 etablert som offisielt kartdatum. Håndboken benytter fortsatt WGS84 i beskrivelsen her fordi det er godt innarbeidet. I praksis er det under en meter som skiller de to kartdatumene slik at man kan bruke EUREF89 og WGS84 om hverandre der det ikke er krav om centimeternøyaktighet. Rett posisjonsformat under redningsoppdrag på sjøen er alltid posisjon oppgitt som grader og desimalminutter, oppgitt med tre desimaler. Nødmeldesentraler og hovedredningssentralen skal kunne forstå og konvertere ulike formater slik at dette blir riktig når oppdraget leses ut til redningsressurser som skal i innsats. Er det tvil om posisjonsformat, vil hovedredningssentralen alltid være bemannet med personell som har kompetanse til å avklare rett format. Redningshelikoptertjenesten og luftambulansetjenesten som opererer både på sjøen og på land kan håndtere ulike formater.

15. Videreutvikling av redningstjenesten Rapportering fra hendelser SAR rapport system Erfaringslæring – hvordan jobbe systematisk med dette LRS/HRS/organisasjonene Utvikling gjennom øvelser Nivå 1 – enkeltmann Nivå 2 – team Nivå 3 – taktisk trening med andre Nivå 4 – komplekse øvelser med eller uten egne styrker LRS øvingsutvalg Tilsyn

Begrepskatalog Fire lister Digital løsning kommer Liste over forkortelser Liste over termer i redningstjenesten Liste over engelske termer Liste med navn og forkortelser på aktørene i redningstjenesten Digital løsning kommer Lojalitet til et felles sett med ord og faguttrykk Kontinuerlig oppdatering

Planen videre Nå må dette dokumentet ut hos aktørene og tas i bruk! Arbeidsgruppen består og vi tar i mot innspill løpende Vi kommer til å høste erfaringer fra bruk på en systematisk måte når vi nærmer oss revisjon Revisjon om tre år Innspill: rednigshandboken@jrcc-stavanger.no

Målet er nådd – vi har en felles håndbok!