Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn» 13.November 18

PPS - Vest Spesialpedagog Martemeo-terapeut COS P veileder Jeg filmer barnet/barnegruppen i daglige situasjoner i barnehagen i lek, aktiviteter og rutinesituasjoner. Vi ser først og fremst på hva barnet får til, barnets gode kompetanse. Vi observerer og reflekterer over hvilken voksenstøtte barnet trenger og profiterer på for å mestre og utvikle seg best mulig. Jeg fokuserer på og viser god voksenstøtte og vi reflekterer over hvordan hverdagen organiseres rundt barnegruppen eller det enkelte barnet. Jeg følger opp ved å komme ut flere ganger . Hvilken voksenstøtte trenger barnet for å mestre barnehagehverdagen? Hvordan organisere barnehagehverdagen til det det beste for barna? Hva er barnets styrke og kompetanse? Hva det som ligger bak en atferd som gjør det vanskelig for barnet å samarbeide? Hva får barnet av reguleringsstøtte? Hvordan samarbeider personalet? Hvor har de voksne fokus? Hvordan tilrettelegger personalet for barn som strever? Mange barnehager tar kontakt i forhold til barn som strever med sin atferd. Det er barn som ofte er i konflikter med barn og voksne. Og det er barn som gjerne trigger voksne med sin måte å agere på. Det er barn som ikke snakker eller er «usynlige». Barn som ikke kommer inn i lek, som er blitt «syndebukk» Barn som har forsinket utvikling? Det finnes ingen «fast» oppskrift , men det finnes gode strategier og verktøy som helt klart viser hva som kan være til god hjelp for barn og voksne.

- Når barnet samarbeider – Eksempel: -Når du observerer barnet «Gripe» barn i å gjøre gode handlinger og ønskede handlinger. - Når barnet samarbeider – Eksempel: -Når du observerer barnet Leker fint Rydder Deler Hjelper Lytter Sitter med bordet å spiser Forteller

Gi gode beskjeder. Eksempler på dårlige beskjeder – Vi stiller for mange spørsmål.. Vil du…? Kan du …? Har du lyst til å ….? For et rot, nå må du rydde rommet ditt. Kor mange beskjeder skal du ha. Du slenger alltid jakken på gulvet. Er det der den skal ligge. Skal vi gå på badet å pusse tenner. Har du lyst å gå å legge deg nå. Nå skal vi gå ut, men først må vi rydde og vaske hender. Og så må alle gå på do. Ikke løpe inne. Ikke hopp i Sofaen. Ikke spise med fingrene. Eksempler på gode beskjeder. -Konkrete beskjeder på hva barnet skal eller kan gjøre. – Anerkjenne når barnet samarbeider. -

steg for steg veiledning Ros og oppmuntring, steg for steg veiledning Barn trenger steg for steg veil. Voksne som gir barnet den støtten det trenger for å mestre. Og anerkjennelse underveis i prosessen. F eks. påkledning, toalett, rydding osv.

Varme og kontroll Barna trenger voksne som tar tak når det trengs og varme voksne som rammer inn og gir barnet den støtte de trenger for å mestre. Kjeft hjelper ikke – det bare skremmer barnet til å gjøre som foreldre sier… Det vil igjen føre til at barnet ikke vil komme til den voksne for å dele, redd for å få kjeft Det kan også føre til at barnet skylder på andre, for å slippe selv å få en «overhaling» I barnehagen ønsker vi å gi god omsorgsstøtte til alle barn. Barn som hele tiden får en bekreftelse fra alle rundt. Du er ikke grei, du er slem, du kan ikke oppføre deg, blir sånn.

Figur: Tidsskrift for norsk psykologforening

https://vimeo.com/147759926 https://vimeo.com/122770192 https://vimeo.com/145329119 Små tegnefilmer som viser hva barn trenger av voksenstøtte. COS P

Ifølge COS-modellen har alle barn noen grunnleggende behov i møte med sine foreldre / omsorgsgivere for å danne en trygg tilknytning:  - Jeg trenger at du støtter min utforskning. Jeg trenger at du passer på meg, fryder deg over meg, hjelper meg, har det gøy med meg. - Jeg trenger at du tar imot meg når jeg søker deg. Jeg trenger at du beskytter meg, trøster meg, viser godhet imot meg, organiserer følelsene mine.  Når barnet opplever å få disse behovene innfridd, og dermed kan bevege seg fritt i en trygghetssirkel rundt forelderen / omsorgspersonen, vil barnet kunne danne en trygg tilknytningsstil.  Barna med trygg tilknytning beskrives på følgende måte: Barnet har evne til adekvat følelsesregulering. Omsorgspersonene er sensitive, de overstimulerer sjelden, og de hjelper barna til å regulere følelser som blir så sterke at barnet mister kontrollen.  https://www.hjelptilhjelp.no/Psykiske-problemer-generelt/tilknytning-og-tilknytningsvansker-rad-for-foreldre-laerere-og-barnehageansatte

«Følge før du kan lede» Hjelp til å regulere følelser. Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem forklarer "reguleringsstøtte". https://www.youtube.com/watch?v=hiOgpLjNcTA&t=11s Når barn er i affekt , trenger de rolige voksne som «orker» å stå idet. De trenger omsorg og anerkjennelse. -Barn trenger god voksen reguleringsstøtte – -At vi ikke speiler sinne og frustrasjon -At vi hjelper barnet å regulere sine følelser – Trøster, er rolige, er sammen med. – unngå konfrontasjon.

være i forkant. Forebygge – . Det har stor betydning for barna, at vi voksne er i forkant. Vi kjenner barna våre og vet hva som må forberedes. Forebygging er også å gi oppmerksomhet på ønsker atferd. f.eks. i overganger, i lek, ventetid osv.

Forutsigbarhet – faste rutiner…trygghet

Benevning og gjenta barns innspill Barn trenger voksenstøtte for å utvikle språk og begreper. De trenger å bli sett i sitt fokus, og trenger voksne som anerkjenner og bekrefter.

Hente - og bringe situasjoner. Hva er det vi retter fokus mot? Hjernen er bruksavhengig og utvikler seg først og fremst gjennom stimulering ( ikke modning). Det har stor betydning for barna at barnehagen og foreldrene samarbeider. Hente - og bringe situasjoner. Hva er det vi retter fokus mot? Barn får med seg det de ser og opplever, enn det vi sier. Barn i dag har et annet utgangspunkt enn det dere hadde. Det er mange gode, bevisste og kunnskapsrike foreldre som gjør alt de kan for at barna skal få et godt liv, Likevel opplever vi at mange barn strever med samspill og språk. Hvorfor? Og hvordan kan vi som foreldre og personalet støtte og hjelpe de barna som strever i hverdagen? Og hva er det som gjør at barna ikke bare gjør som vi sier og som vi vil?

"Det er ikke a-ha opplevelser som former barnehjernen "Det er ikke a-ha opplevelser som former barnehjernen. Først og fremst formes den av gjentatte mønstre av samspillserfaringer, enten de er gode eller vonde. La oss se til at de blir gode." - Dag Nordanger -

Traumefeltets mest "hendige" modell. : http://www. youtube. com/watch http://www.youtube.com/watch?v=ugC4EdmsKWc Still Face: http://www.youtube.com/watch?v=bG89Qxw30M