Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forelesning i SO Ann Christin Nilsen
Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Spesialisert rehabilitering
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Rehabilitering i Frostating Status og videreføring Steinkjer 12. februar 2007.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
MENTAL HELSE Nordland Årsmøte, Bodø 26
INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –
Individuell plan.
Nett-basert-individuell plan SamPro
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Ettervern og samarbeid
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Det kommunale og det statlige barnevern
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Organisering av sentralt Service- og forvaltningsteam
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Velkommen til opplæring- en ny start!
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
barn og unge med funksjonshemming
Oppsummering av FOU - prosjekt
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Tjenester, koordinering og samarbeid om barn og unge med habiliteringsbehov Bydel Grorud.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Individuell plan DPS behandlingsplan NAV ARBEID attføringsplan KOMMUNAL RUS/PSYKIATRI behandlingsplan LEGE OVERORDNET INDIVIDUELL PLAN.
Brukarutval/-råd I.Lovgrunnlag II.Historikk III.Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd.
Individuell plan og koordinerende enhet Innspill til KOSTRA arbeidsgruppen Seniorrådgiver May Cecilie Lossius.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Helse- og omsorgstjenester
Fokus på koordinerende enhet
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Individuell plan og koordinator Hamar kommune
Journalføring.
Velkomen til Møteplassen 2017.
Alle skal med… Et 3 årig prosjekt i Hasvik kommune
Velkomen til Møteplassen 2017.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Status for opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Hordaland Møteplass for habilitering og rehabilitering 23. oktober 2018.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Familiens hus Enebakk kommune TIDLIG TRYGG
Velkommen til grunnopplæring for koordinatorer
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerande eining i kommunen
Koordinatoropplæring
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune Velkommen til koordinatorskolen i Steinkjer kommune! På vegne av Koordinerende enhet helsesjef Ingeborg Laugsand

Koordinatoropplæring 2015 Koordinatorrollen En viktig funksjon for brukerne med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og for det offentlige tjenesteapparatet! Lover og forskrifter Koordinerende enhet i Steinkjer Brukermedvirkning Koordinatorrollen Habilitering i 2001 – samhandling, samarbeidsmøter på tvers. Faste møter med brukerorganisasjonene. Opprettet i 2005 * (videre) utviklet gjennom deltakelse i ulike nasjonale fora * og "Steinkjermodellen" ble etablert Servicetorget i rådhuset, hjemmesiden og EQS Koordinatoropplæring 2015

Lover og forskrifter - SKAL Lov om helse- og omsorgstjenester, § 7-3. Lov om folkehelse Lov om helsepersonell Pasientrettighetsloven Lov om barneverntjenester Lov om barnehager Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (skal medvirke i arbeid) Forskrift om individuell plan Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, §6. Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet § 7-1.Individuell plan Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter, og stille krav til planens innhold. § 7-2.Koordinator For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatoren skal ha. § 7-3.Koordinerende enhet Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.   Koordinatoropplæring 2015

Koordinatoropplæring 2015 Koordinerende enhet Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 21 og 22: Koordinerende enhet skal fungere som redskap for samhandling i kommunen Planlegging Synlig og tilgjengelig Individuelle planer Oversikt over behov Brukermedvirkning (systemnivå) Brukerstyring (individnivå) - ansvarsgrupper Planlegging – i avdelingsforum og koordinatorforum Synlig og tilgjengelig – servicetorget + nettsiden + brosjyre Individuelle planer – prosedyrer + IP-rapport Oversikt over behov – kaller inn interne og eksterne samarbeidspartnere Brukermedvirkning – fast representant i koordinatorforum Koordinatoropplæring 2015

Koordinerende enhets overordnede ansvar: Rutiner og systemer §§ 7-1 og 7-2 i helse-og omsorgstjenesteloven: arbeidet med individuell plan og oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. § 6 i forskriften: Motta meldinger om behov for IP Prosedyrer   Koordinerende enhets overordnede ansvar: arbeidet med individuell plan - oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. - temadager og koordinatorskole Rutiner og systemer – prosedyrer §§ 7-1 og 7-2 Motta meldinger – enkeltpersoner i systemet skal ivareta og vurdere behovet, utenfra kontaktes servicetorget eller tildelingskontoret hvis utskriving fra sykehus/institusjon med behov for oppfølging hjemme Prosedyrer §6 i forskriften Steinkjer kommunes koordinerende enhet – jf trykt vedlegg av brosjyre med funksjonsadresser oppdatert pr 01.05.14 – består av 10 ulike koordinatorer på systemnivå i tillegg til systemkoordinator.   Rapport IP 2013 Koordinatoropplæring 2015

Rådmann Sjef for helseavdelingen – delegert myndighet og ansvar for koordinerende enhet Avdelingsforum Koordinatorforum = Koordinerende enhet: Jf brosjyre på nett og papirutgave med funksjonsadresser

Fora for samhandling på tvers Steinkjer-modellen Avd. for helse – Helsesjef er delegert myndighet som øverste systemansvarlig og koordinerende instans Avdelingsforum – 4 avdelingssjefer : Samfunnsutvikling, Oppvekst, Omsorg, Helse + statlig NAV-leder. Sekretær. - ansvarlig for tilrettelegging og utvikling av samhandling. Koordinatorforum – 10 koordinatorer og leder (systemkoordinator). Brukerrepresentant. Sekretær. - ideutveksling og problemløsning jf meldte utfordringer i feltet. - koordinerende enhet - jf brosjyre. http://www.steinkjer.kommune.no/koordinerende-enhet.522603-73562.html 10 koordinatorer, systemkoordinator, brukerrepresentant, sekretær. Pluss fast enhetsleder PPT og avlastning for barn og unge. 15 stk. Samarbeidspartnere inviteres inn. Avd.forum – 4 møter pr år Koordinatorforum – 11 møter pr år. Møteplan, konkrete samarbeidssaker og tema. IP-rapport som grunnlag for valg Hvordan valgte vi å gjøre det i Steinkjer? Jfr SKUR-rapportene og andre kommuners erfaring Hvorfor valgte vi denne modellen? Koordinatoropplæring 2015

Koordinerende enhet i Steinkjer Rådmann overordnet ansvar for KE i kommunen Delegasjons-reglementet delegerer ansvaret til Helsesjefen Helsesjefen organiserer KE i to fora på systemnivå: Avdelingsforum - beslutingstakere Koordinatorforum - samhandlingsutførere Lover og forskrifter Koordinatoropplæring 2015

Koordinerende enhets funksjoner Koordinatoropplæring 2015

Brukermedvirkning og brukerstyring Systemnivået - brukermedvirkning Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldres råd Brukerrepresentant i koordinatorforum Brukerrepresentant i planlegging, utforming av ulike prosjekt Individnivået - brukerstyring Ansvarsgrupper Individuell Plan Pasient- og brukerombudets rolle fra 2009 Brukerkontoret – opprettet i 2006. Avsluttet høst 2013. Arbeider videre med dette. Koordinatoropplæring 2015

Koordinatoropplæring 2015 Koordinatorrollen Ny § 4a i forskriften (tilsvarer helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 første ledd) Uavhengig av IP Kontaktperson Ansvar for å følge opp innspill fra tjenestemottaker og pårørende Viktig i samhandling med spesialisthelsetjenesten for å bidra til et sømløst tilbud Etablere kontakt med fastlegen Profesjonsnøytral – kommunen vurderer hvem som er best egnet ifht den enkelte pasient/bruker Temadag IP (halve dager) høst og vår har vært holdt de siste 5 årene. Opplæringen har vært orientert mot nye koordinatorer på vårens temadag og erfarne koordinatorer på høstens temadag. Koordinatorskolen er opprettet for å få systematisert opplæring av koordinatorene, og i tillegg foregår det opplæring av enkeltpersoner gjennom hele året på de ulike arbeidsplassene. 2013 opplæring av 54 koordinatorer fordelt på 4 dager (12-16) Kompetansekartlegging og opplæring av koordinatorer er et sentralt område for å levere tjenester i tråd med myndighetenes og brukernes forventninger. Helse- og omsorgstjenestelovens § 7-2: "For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan…." Koordinatorrollen Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-5 gir rett til individuell plan. Det gis ingen tilsvarende rett til koordinator i denne lovgivningen, men kommunen har plikt til å oppnevne koordinator for å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av pasienten eller brukeren. Plikten til å oppnevne koordinator skal gjelde uavhengig av om pasienten eller brukeren ønsker individuell plan. I merknadene til § 7-2 står det videre at "Oppnevning av koordinator innebærer at en bestemt person får hovedansvar for koordinering og oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, men ikke at vedkommende skal ha eneansvar for å koordinere tjenestetilbudet. Ansvaret for å utarbeide individuell plan må være forankret hos ledelsen av virksomheten, og ledelsen må sørge for rammebetingelser som gjør det mulig å fylle en koordinatorrolle."   Slik koordinatorrollen er definert i lovverket pålegges koordinator flere oppgaver for å sikre at tjenestemottaker får et helhetlig offentlig tilbud. Koordinator skal være kontaktperson med ansvar for å følge opp innspill fra tjenestemottaker og pårørende. I samhandling med spesialisthelsetjenesten skal koordinator bidra til at pasienten får et sømløst tilbud. Koordinator etablerer kontakt med fastlege hvis denne ikke er involvert i re-/habiliteringsarbeidet. Kommunen vurderer selv hvem som er best egnet til å inneha koordinatorrollen, da ordningen er profesjonsnøytral. Steinkjer kommunes koordinerende enhet er opptatt av fortsatt fokus på utvikling og tilpassing til brukernes og ansattes behov, i tråd med de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser. Koordinatorrollen er ny i lovverket, og prosedyrene som legges frem er tilpasset kravene i lovteksten. Utforming og utøvelse av koordinatorrollen er avhengig av de samme suksesskriteriene som undersøkelsene av koordinerende enhet viser. Arbeidet med å styrke de som oppnevnes som koordinatorer i komplekse re-/habiliteringssaker i kommunen må prioriteres i tiden fremover, både når det gjelder opplæring, støtte og legitimitet til tidsbruk på området. I tillegg til å utøve sin fagrolle for pasient eller bruker, må koordinatorer tilegne seg kunnskap om kommunens andre enheter og tjenester i kommunen. Steinkjer kommune har praktisert bred tverrfaglighet i dette arbeidet, og har et godt utgangspunkt for å innfri det sentrale myndigheter krever. Likevel må det fremover legges vekt på å øke forståelse for kompleksiteten i re-/habiliteringsfeltet. De mest komplekse sakene omhandler den tiden barn og unge er tilknyttet skoleverket, både det kommunale og det fylkeskommunale. Det betyr at det er mange ulike faggrupper (ulike typer helsepersonell og pedagogisk personell) med ulik fagideologi (behandlingsideologi kontra habiliteringsideologi), som skal lære hverandres områder å kjenne, for å kunne tilby best mulige helhetlige tjenester for pasienter/brukere. Enkelte fagpersoner kan ha flere pasienter eller brukere som de er koordinatorer for, og i tillegg utarbeider individuell plan for. Det er stort behov for å følge den enkelte medarbeiders arbeidssituasjon og gi rom for reelle muligheter til å oppfylle lovens krav som koordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven. Samhandlingskompetanse er viktig, og må læres. En god koordinator er avgjørende for kontinuitet og kvalitet i tjenesten. Det er vanskelig å være koordinator om en ikke kjenner øvrig hjelpeapparat og det ikke er satt av ressurser til oppfølging. Prosedyrene er utformet for å sikre at ansvar og oppfølging rundt den enkelte bruker gir best mulige helhetlige tjenester i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Koordinatoropplæring 2015

Koordinatoropplæring 2015 Koordinatorrollen God samhandling og sømløse tjenester - enhver må ha tro på at andre kan bidra til et bedre resultat!! Temadag IP (halve dager) høst og vår har vært holdt de siste 5 årene. Opplæringen har vært orientert mot nye koordinatorer på vårens temadag og erfarne koordinatorer på høstens temadag. Koordinatorskolen er opprettet for å få systematisert opplæring av koordinatorene, og i tillegg foregår det opplæring av enkeltpersoner gjennom hele året på de ulike arbeidsplassene. 2013 opplæring av 54 koordinatorer fordelt på 4 dager (12-16) Kompetansekartlegging og opplæring av koordinatorer er et sentralt område for å levere tjenester i tråd med myndighetenes og brukernes forventninger. Helse- og omsorgstjenestelovens § 7-2: "For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan…." Koordinatorrollen Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-5 gir rett til individuell plan. Det gis ingen tilsvarende rett til koordinator i denne lovgivningen, men kommunen har plikt til å oppnevne koordinator for å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av pasienten eller brukeren. Plikten til å oppnevne koordinator skal gjelde uavhengig av om pasienten eller brukeren ønsker individuell plan. I merknadene til § 7-2 står det videre at "Oppnevning av koordinator innebærer at en bestemt person får hovedansvar for koordinering og oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, men ikke at vedkommende skal ha eneansvar for å koordinere tjenestetilbudet. Ansvaret for å utarbeide individuell plan må være forankret hos ledelsen av virksomheten, og ledelsen må sørge for rammebetingelser som gjør det mulig å fylle en koordinatorrolle."   Slik koordinatorrollen er definert i lovverket pålegges koordinator flere oppgaver for å sikre at tjenestemottaker får et helhetlig offentlig tilbud. Koordinator skal være kontaktperson med ansvar for å følge opp innspill fra tjenestemottaker og pårørende. I samhandling med spesialisthelsetjenesten skal koordinator bidra til at pasienten får et sømløst tilbud. Koordinator etablerer kontakt med fastlege hvis denne ikke er involvert i re-/habiliteringsarbeidet. Kommunen vurderer selv hvem som er best egnet til å inneha koordinatorrollen, da ordningen er profesjonsnøytral. Steinkjer kommunes koordinerende enhet er opptatt av fortsatt fokus på utvikling og tilpassing til brukernes og ansattes behov, i tråd med de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser. Koordinatorrollen er ny i lovverket, og prosedyrene som legges frem er tilpasset kravene i lovteksten. Utforming og utøvelse av koordinatorrollen er avhengig av de samme suksesskriteriene som undersøkelsene av koordinerende enhet viser. Arbeidet med å styrke de som oppnevnes som koordinatorer i komplekse re-/habiliteringssaker i kommunen må prioriteres i tiden fremover, både når det gjelder opplæring, støtte og legitimitet til tidsbruk på området. I tillegg til å utøve sin fagrolle for pasient eller bruker, må koordinatorer tilegne seg kunnskap om kommunens andre enheter og tjenester i kommunen. Steinkjer kommune har praktisert bred tverrfaglighet i dette arbeidet, og har et godt utgangspunkt for å innfri det sentrale myndigheter krever. Likevel må det fremover legges vekt på å øke forståelse for kompleksiteten i re-/habiliteringsfeltet. De mest komplekse sakene omhandler den tiden barn og unge er tilknyttet skoleverket, både det kommunale og det fylkeskommunale. Det betyr at det er mange ulike faggrupper (ulike typer helsepersonell og pedagogisk personell) med ulik fagideologi (behandlingsideologi kontra habiliteringsideologi), som skal lære hverandres områder å kjenne, for å kunne tilby best mulige helhetlige tjenester for pasienter/brukere. Enkelte fagpersoner kan ha flere pasienter eller brukere som de er koordinatorer for, og i tillegg utarbeider individuell plan for. Det er stort behov for å følge den enkelte medarbeiders arbeidssituasjon og gi rom for reelle muligheter til å oppfylle lovens krav som koordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven. Samhandlingskompetanse er viktig, og må læres. En god koordinator er avgjørende for kontinuitet og kvalitet i tjenesten. Det er vanskelig å være koordinator om en ikke kjenner øvrig hjelpeapparat og det ikke er satt av ressurser til oppfølging. Prosedyrene er utformet for å sikre at ansvar og oppfølging rundt den enkelte bruker gir best mulige helhetlige tjenester i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Koordinatoropplæring 2015

Takk for oppmerksomheten og lykke til i arbeidet med koordinatorfunksjonen! Utsikt fra Oftenåsen Koordinatoropplæring 2015