Psykisk helse -Psykososialt team Barne- og familietjenesten Lerkendal Psykisk helse -Psykososialt team

Mål for psykososialt team Bedre barn og unges fysiske og psykiske helse og bedre livskvalitet Samordne skoler og skolehelsetjenestens ressurser mot målgruppen slik at alle skoler i kommunen sikres tilgang til høy kompetanse og kapasitet på både universelt, selektert og indikert nivå. Utvikle skolehelsetjenestens rolle gjennom systematisk helsefaglig kompetanse og støtte til fagteam Redusere fravær og frafall fra skole Målrette innsatsen innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid i grunnskole BFT Lerkendal 25.02.2015

Psykososialt team Lerkendal Møter hver tirsdag fra 1230 til 1530 Psykososialt team Koordinator: Ped.psyk. rådgiver Tone Skogås Psykolog Janicke Toft Haugen Skole lege Sten Johannessen Familieterapeut Arvid Humstad Helsesøster Randi Nyjordet Fysioterapeut Ingrid Halseth. Ergoterapeut Ingunn Hauknes Larsen Tverrfaglig råd og veiledning på individ- og systemnivå - internt i BFT - skole i samarbeid med BFT Kompetanseheving i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barn og unges psykiske helse. BFT Lerkendal 25.02.2015

BFT Lerkendal 25.02.2015

Veien inn til psykososialt team Fagteam (fase 2) Skolens vei inn til psykososialt team (Fase 1) Ansatte BFT Psykososialt team (fase 3) Skole- helse- Søster (fase 2) Skolens vei inn til psykososialt team (Fase 1) Inntak BFT BFT Lerkendal 25.02.2015

Hva kan psykososialt team bistå ansatte i BFT med? Tverrfaglig drøfting både i tilmeldte og ikke-tilmeldte saker Alle ansatte i BFT kan be om tid til å drøfte sak Sak som ikke løses i fagteam – en av representantene fra BFT tar med saken til drøfting Lærer/ skoleansatt kan bli med helsesøster eller en av fagteamets medlemmer inn i psykososialt team BFT Lerkendal 25.02.2015

Definisjon Psykisk helse: «en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet» (WHO) BFT Lerkendal 25.02.2015

Status 15-20 % av barn og unge med psykiske vansker 8% med diagnostiserbar psykisk lidelse Før pubertet; flest gutter med atferdsvansker Etter pubertet; flest jenter, emosjonelle problemer Psykiske vansker av en slik alvorlighetsgrad at det går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre BFT Lerkendal 25.02.2015

Dagens ungdom Ungdom i dag viser mye positivt; færre ruser seg, færre lovbrudd, høy skoletrivsel, trener, tett bånd til foreldrene ….. Men de er stressa og deprimert, spesielt jentene. (Ungdata 2013,Mira Aaboen Sletten) Mest depresjon blant de mest skoleflinke og de mest skolesvake, for høye forventninger / for lave forventninger BFT Lerkendal 25.02.2015

Tall fra Trondheimsskolene Tall fra ungdata? Skole lege erfaring sept/ okt 2013 ved 5 skoler. Drøftet i team, eller hatt til konsultasjon. I alt …………………………….85 Gutter ………………………..47 Jenter …………………………38 Årsaker: Psykisk helse/sosial helse/familieproblemer ……………………64 Fysisk helse ……………………………………………………………………… 9 Pedagogiske utfordringer …………………………………………………12 BFT Lerkendal 25.02.2015

Skole, læring og psykisk helse For mange elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling Lærer –elev -relasjon har betydning for læringsutbyttet ( MBDrugli…) God psykisk helse er viktig forutsetning for læring BFT Lerkendal 25.02.2015

Frafall i videregående Lite forskning på den kausale sammenhengen, men forskning tyder på at psykiske vansker i varierende grad fører til større risiko 42,2 % av de som sluttet oppga forhold utenfor skolen, 1 av 5 av disse oppga psykisk sykdom el psykososiale problemer (NIFU 2012) Det starter i ungdomsskolen, antakelig i barneskolen og i barnehagen BFT Lerkendal 25.02.2015

Rapport: «Psykisk helse i skolen» (Utdanningsdirektoratet) «Lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall av lærerne som oppgir at skolen faktisk gjør dette.» Psykiske vansker er en viktig årsak til frafallet i videregående opplæring. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU kartlagt skolens holdninger og kunnskap om psykisk helse. Rapporten inneholder analyser av svar fra lærere, skoleledere og skoleeiere på spørsmål om hvordan skolen forholder seg til temaet psykisk helse. Undersøkelsen viser at lærere gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker. Samtidig uttrykker lærerne at de ønsker mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging fra skoleleder og skoleeier. BFT Lerkendal 25.02.2015

Syv kilder til psykisk helse (Holte 2012) Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap BFT Lerkendal 25.02.2015

Hva kan psykososialt team bidra med i skolen? Hva skal man se etter – hvordan forstå atferd? Hvordan implementere de syv kildene i skolehverdagen Hvordan kan skolen jobbe systematisk med elevene i forhold til å lære seg å takle hverdagsstress, motgang og livskriser Bistå tverrfaglig i komplekse enkeltsaker BFT Lerkendal 25.02.2015

”Alle barn er alles barn” BFT Lerkendal 25.02.2015