Regelstyring - oversikt Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Okt. 2011 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyrt atferd: oversikt Plan: Hva er regelstyrt atferd? Regelstyrt vs. kontingensformet atferd Ulike former for regelstyrt atferd Sentrale forskningstemaer 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Premisser Forskning (mindre anvendelse) Integrerende (atferdspsykologi + andre relevante bidrag) Vurderende (feltet er komplekst; vi må være åpne ulike typer forskning) Egne forutsetninger Forskning – regelstyring og kontingensforming siden ca. 1985 Interesse for atferdspsykologi (hovedoppgave om Skinner; dr.grad om regelstyring og kontingensforming; div. artikler og bøker) Interesser: Spesielt grunnforskning 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Hva er regelstyring? Atferd under kontroll av en verbalt formulert regel Motsetning: Atferd under kontroll av kontingenser som ikke er verbalisert Hva kan en regel spesifisere? De forutgående stimulusbetingelsene Responsen Konsekvensene 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

En regel er en kontingensspesifiserende stimulus Regelstyring ... En regel er en kontingensspesifiserende stimulus Under hvilke betingelser gjelder regelen? “Når telefonen ringer...” Hva slags respons spesifiserer regelen? “...løfter du opp telefonrøret...” Hva slags konsekvenser spesifiserer regelen? “…og du får svar”. 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Catania: ”Regler er diskriminanter” Regelstyring ... Catania: ”Regler er diskriminanter” Regler ikke alltid rimelig å kalle diskriminanter (Schlinger, 1990) Tidsgap mellom regel og veiskilt: ”Når du kommer til skiltet ”Lørenskog”, ta til høyre.” Skiltet er en en diskriminant, men regelen spesifiserer diskriminantens funksjon Regler kan endre forsterkerverdi ”Du vil få utgiftene på denne turen refundert”  kvitteringene får umiddelbart forsterkningsverdi 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

En komplett regel angir SD, R og SR Regelstyring... En komplett regel angir SD, R og SR Regler behøver ikke være komplette: “Slapp av!” (angir verken kontekst eller konsekvens) “Når du er stresset, slapp av!” (angir kontekst, men ikke konsekvens) “Når du er stresset, slapp av, så unngår du hodepine.” (komplett regel) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring... Mange ulike regler, formelle (eksplisitte) men mange er uformelle (implisitte) Lover, regler, forskrifter... Instruksjoner, råd, oppskrifter… Leveregler, ordtak, overtro… Normer, sosiale forventninger… Selvformulerte regler... Eksplisitte Eksplisitte og implisitte 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Dimensjoner ved regler (eksempler) Spesifikk vs. uspesifikk ”SMIL!” ----- ”TA DEG SAMMEN!” Negativ vs. positiv ”DU SKAL IKKE BANNE!” ---- ”SÅ FLINK DU ER!” Eksplisitt vs. implisitt PERSONEN FORMULERER REGEL ----- REGEL FORMULERES IKKE Stabil vs. ustabil REGEL VISER TIL NOE STABILT VS. USTABILT Kontrollerbar vs. ukontrollerbar REGEL VISER TIL NOE KONTROLLERBART VS. UKONTROLLERBART 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regel - spesifikk til en kontingens To former for regler Regel - spesifikk til en kontingens ”Hvis du trykker på denne knappen, slås lyset på.” Regel – metaregel ”Typisk meg! Jeg kan ikke med tekniske ting, altså!” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Skinner (1966): To typer regler, … Regelstyring... Skinner (1966): To typer regler, … Kommando: En person krever en bestemt handling av en annen Råd: En person gir informasjon om kontingenser 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Atferdsanalyse og regelbegrepet Kontingensforming: Grunnleggende prinsipp for atferdskontroll ut fra funksjonell analyse. Lang historie, omfattende dokumentasjon i forskning Regelstyring: Relativt nytt begrep, introdusert av Skinner i 1966. Mye mindre dokumentasjon foreligger Regelstyring - usikkert og nytt farvann (1966…). Verbal behavior (1957) Definisjoner, eksempler, hypoteser, men vi liten dokumentert kunnskap Uhyre komplekst tema - kanskje det mest komplekse vi kan tenke oss å studere Konkurranse med alternative forskningsområder (hvor atskillig mer forskning foreligger) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Relevant bakgrunn for hvorfor Skinners regelbegrep ble formulert: Regelstyring Relevant bakgrunn for hvorfor Skinners regelbegrep ble formulert: Tolman – kognitive kart Sosial-kognitiv bølge (sterkt kognitivt orientert) 60-tallet: ”Kognitive revolusjon” … 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Lite relevant erfaring – ”prøving og feiling” Regelstyring Lite relevant erfaring – ”prøving og feiling” THORNDIKE Mye relevant erfaring – ”innsikt” KÖHLER KOMPROMISS: Harlow (1949): ”Learning set” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Harlow (1949): Learning set (å ”lære å lære”) Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344 til sammen), med flere trials på hver oppgave Spesifikk læring innenfor hver oppgave Generalisert læring over oppgaver: Etter hvert som en apen fikk trening med oppgavene, løste den hver oppgave raskere 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Harlow (1949): Learning set Mye erfaring: ”Innsikt” Lite erfaring: ”Prøving og feiling” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Learning set avhenger av biologiske forutsetninger (fra Passingham, 1982) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelfølging: Kommando vs. informasjon Hayes et al (1989): Pliance (fra ”compliance”): Regel som kommando Regelen er opprettholdt av sosiale kontingenser Lite direkte forskning innenfor atferdspsykologi Stort felt innen sosialpsykologien Eks.: Gjentatte anmodninger: Door-in-the-face: Be om mye, så lite -> føyelighet Foot-in-the-door: Be om litt, så mye mer -> føyelighet Tracking: Regel som ”oppskrift” Regelen er direkte kontingensspesifiserende 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Verbalt styrt atferd (Catania) Instruksjonskontroll Insensitivitet overfor kontingenser Ytre vs. iboende konsekvenser Spiller piano Ytre konsekvenser: Musikklærerens ris & ros Iboende konsekvenser: Gleden ved å kunne spille Relasjon verbalisering – ikke-verbale kontingenser Forming av regelstyrt atferd 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring... Malott (1986): To former for regelstyring: Regelen har direktevirkende konsekvenser “Hvis du spiser denne soppen, blir du syk.” Regelen har konsekvenser som ikke behøver å være merkbare på individnivå; regelen er basert på forskning, generell erfaring, etc. “Hvis du spiser fet mat, øker dette sjansen for å få hjerteinfarkt.” “Bruk bilbelte. Det sparer liv.” “Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring... Regler - direktevirkende konsekvenser Relativt lett å få folk til å følge dem, fordi de underbygges av konsekvenser som kan erfares av den enkelte Regler - indirekte konsekvenser Vanskeligere å få folk til å følge (av tilsvarende grunner), men likevel viktige. Regelfølging kan oppmuntres av arrangerte konsekvenser (eks. returpant). Problem: Vårt samfunn innfører ofte straff for å følge slike regler (eks. økte strømpriser hvis vi bruker for mye strøm) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Råd Advarsel Løfte Trussel jeg har ikke kontroll over forsterker, men gir informasjon om kontingensen Advarsel jeg har ikke kontroll over aversiv stimulus, men gir informasjon om kontingensen Løfte jeg har kontroll over forsterker, og gir informasjon om kontingensen Trussel jeg har kontroll over aversiv stimulus, og gir informasjon om kontingensen 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Type kontingens Aversive: Trussel, advarsel Positive: Løfte, råd Hvor ligger kontrollen ”Jeg har kontroll over forsterkningebetingelsene”: Løfte, trussel ”Jeg har ikke kontroll over forsterkningsbetingelsene”: Råd, advarsel 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyrt vs. kontingensformet atferd Skinner (1966): Kontingensformet atferd: Atferd som er direkte formet av forsterkningsbetingelser, og som ikke er styrt av eksplisitte regler Intuitiv, personlig, naturlig, “ubevisst”, ... Kan demonstrere hvordan … (kan lage gode vafler) Regelstyrt atferd: Atferd styrt av regler Planmessig, kalkulert, logisk, ... Kan fortelle hvordan … (kan en oppskrift på gode vafler) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Atferd er ofte både regelstyrt og formet Forelesers atferd instrueres av studentene ved instruksen "Snakk raskere”. Regelstyring foreligger når foreleseren følger regelen og snakker raskere Raskere tale er kontingensformet hvis studentene viser økt oppmerksomhet til tale som foregår med et visst minimumstempo og mindre oppmerksomhet til langsom tale, og gjennom differensiell forsterkning øker foreleserens tempo 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Blandingstilfeller: Foreleseren i eksemplet husker en tidligere formulert regel gjennom studentenes forsøk på differensiell forsterkning av talehastighet En lege bruker sin lange erfaring og slår opp i en håndbok for å verifisere en diagnose En person lærer å svømme delvis ved instruksjon og delvis ved egenerfaring 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Regelfølging kan selv være kontingensformet: I tidligere situasjoner: Regelfølging er blitt forsterket I denne situasjonen: En gitt regel følges fordi personen fra tidligere erfaring vet at regelfølging er funksjonelt Mao: Regelfølging er en atferdsklasse som kan forsterkes ”Gjør som mamma sier!” (mamma til lille Per) ”Selg IT-aksjene nå!” (megleren til sin kunde) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Regelstyrt atferd Læring skjer raskt Responsen er ofte ikke så sensitiv til sine konsekvenser Læring forutsetter språk Regelen bestemmer hva du skal gjøre, dominerer over situasjonell informasjon Kontingensformet atferd Læring skjer gradvis Responsen er typisk sensitiv til konsekvenser Læring skjer uavhengig av språk Direkte erfaring du gjør i situasjonen er avgjørende for funksjonell atferd 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Overveid vs. spontan Langsiktig vs. kortsiktig Kulturbestemt vs. personlig Overflatisk vs. dyp Konstruert vs. naturlig Kognitiv vs. emosjonell Logisk vs. intuitiv Bevisst vs. ubevisst 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming ”Regelstyrt atferd er lite sensitiv overfor konsekvenser” Logisk: Hvis atferden er regelstyrt, skal jo regelen per definisjon dominere over egenerfaring i situasjonen Noe av poenget med regelstyring er at regelen bør følges selv om egenerfaring ikke bekrefter den umiddelbart. Hvorvidt regelen er funksjonell, kan ofte bare avgjøres etter lengre tid (Malott: ”indirekte” konsekvenser). “Unngå fet mat, så får du ikke hjerteinfarkt.” “Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Forskning viser likevel at regelstyrt atferd under visse betingelser kan være sensitiv for sine konsekvenser. Hvis regelen spesifiserer en respons det er vanskelig å følge, vil konsekvenser være viktige. F.eks. ”Snakk saktere!” Det er ofte vanskelig for taleren å vite om denne regelen følges; atferdens tempo er en en dimensjon det er vanskelig å regelstyre. I slike tilfeller: Situasjonell informasjon blir viktig for å ”tilpasse” atferden til regelbeskrivelsen Eksempel: Svartdal (1995) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Svartdal (1995): I noen situasjoner er en instruert respons vanskelig å utføre ut fra regelen alene - vi må ha feedback fra situasjonen for å kunne følge regelen korrekt. Regler som “snakk langsommere” og “trykk hardere” krever at atferden endres i forhold til en standard som personen ikke har klart for seg. Slike endringer er ikke alltid lett å fange i en regel. Skinner (1969, s. 167) fremhevet dette poenget slik: Den verbaliserte regel “...covers only the essentials; it may omit features that gives contingency-shaped behavior its character”. Ergo: Regelstyrt atferd vil under visse betingelser være avhengig av feedback for å kunne utføres funksjonelt; feedback er avgjørende for regelfølging Eksperiment 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring vs. kontingensforming Relevante forhold for regelstyring vs. kontingensforming Enkel vs. kompleks ferdighet Sjelden vs. hyppig utført atferd Lett vs. vanskelig beskrivbar God vs. dårlig språklig kompetanse Godt vs. dårlig samsvar regel-kontingens 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

To hovedformer for regelstyring Selvinstruksjoner Erfaring eller andre forhold gjør at personen etablerer og følger regler for seg selv Funksjonelle regler: Hjelper personen til adaptiv atferd Dysfunksjonelle regler: Hemmer personen i adaptiv atferd Regler formulert av andre Skinner: Informasjon (råd); påbud (kommando) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Selvinstruksjoner Eksplisitte (verbaliserte) ”Når jeg føler meg stresset, tar jeg alltid fem minutter og en røyk. Da går det mye bedre etterpå.” Indirekte, private Personen har ikke en god verbalisert forståelse av regelen, men følger likevel en ”regel”. Eks. lært hjelpeløshet: Personen viser i ulike situasjoner at han/hun ikke opplever kontroll, men behøver ikke nødvendigvis verbalisere dette. Eksempel: Attribusjon 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Attribusjon: Lært hjelpeløshet Lært hjelpeløshet oppstår ikke som en følge av at en person opplever aversive hendelser. Lært hjelpeløshet oppstår heller ikke uten videre når en person opplever mangel på sammenheng mellom atferd og atferdens utfall Lært hjelpeløshet oppstår når en person gir attribusjoner (kausale forklaringer) om aversive hendelser på en lite hensiktsmessig måte Slike attribusjoner kan variere langs tre dimensjoner, stabil/ustabil, intern/ekstern og global/spesifikk (Abramson, Seligman & Teasdale, 1978) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring Atferds-spesifikke ”Når du blir sint, tell til 10 før du gjør noe.” Mer komplekse regelpakker Meichenbaum & Goodman (1971): (a) Identifiser mål eller problem; (b) Hvordan kan jeg oppnå dette? (c) Følg detaljert plan for å oppnå målet; (d) Vurder om du klarer å følge planen for å oppnå målet (evaluering) og korriger hvis feil, belønn deg selv hvis korrekt 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring Forskning viser at det folk sier til seg selv er viktig Spesifikke selvinstruksjoner: Spesifikke regler (eks. kunnskap) som kan hjelpe til mer adaptiv atferd Globale selvinstruksjoner: Positiv tenkning, tro på at man har kontroll, osv. Attribusjonsmønster: Funksjonell selvinstruksjon: ”Problemer jeg opplever har ustabile årsaker.” En ustabil årsak til problemer er noe man kan gjøre noe med, noe som går over (”jeg hadde en dårlig dag”) En stabil årsak til problemer er vanskelig å gjøre noe med (”jeg er dum”) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Hvordan gjøre regler mer effektive? Følg opp regelen med konsekvenser Regelfølging er diskriminativ kontroll. Som enhver annen SD må regler støttes med konsekvenser for å få effekt Regel-relevante konsekvenser (”Tar du telefonen når den ringer, får du svar.” Regel-støttende konsekvenser (”Gjør du ikke som jeg sier, får du ikke ukepenger.” Spesifiser klare regler En klar regel er lettere å følge enn en uklar, diffus, global regel Kombinere regler med grunner ”Ikke løp ut i veien” vs. ”Ikke løp ut i veien, for bilene kjører fort…” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Når bør atferd være regelstyrt, og når bør den være kontingensformet? Normal atferd hos mennesker med språk er i praksis alltid både regelstyrt og kontingensformet Atferd bør ikke være overdrevent regelstyrt hvis vi ønsker at den skal være sensitiv for situasjonelle kontingenser Komplekst tema - se egen diskusjon Regler kan gis som kontingensspesifiserende stimuli - som informasjon personen lettere kan få gjennom en regel enn ved egenerfaring - særlig hvis kontingensen ”støtter” regelen umiddelbart 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Mange atferdsformer er mer ”naturlige” hvis de er kontingensformede - personlig erfaring vs. andres erfaring Folk flest har en overdreven optimisme og kontrollfølelse - vi er alle ”urealistisk” optimistisk – en gunstig ”metaregel” Folk som beskriver kontingensene realistisk, fungerer ikke nødvendigvis mer optimalt (Alloy & Abramson, 1979): ”Sadder but wiser.” Deprimerte personer beskriver kontingensene realistisk Normale personer overdriver egen kontroll i situasjonen Deprimerte personer har flere negative regler enn normale personer (Kendall, 1992) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

kontingensspesifiserende vs. kontingenstilslørende stimulus Regelstyring Regel som kontingensspesifiserende vs. kontingenstilslørende stimulus Fortolkninger av atferd bør tillegge personen mer kontroll enn hva som er realistisk SUKSESS: ”Flott, du er flink” (STABIL, INDRE, GLOBAL) MISLYKKES: ”Uff da, den der var vrien” (USTABIL, YTRE) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Regelstyring Stabil ØNSKET ATFERD UØNSKET ATFERD Ustabil Intern (noe ved personen) Global GENERELL: ”Å, så flink du er!” UØNSKET ATFERD Ustabil Ekstern (noe ved situasjonen) Spesifikk KONRET: ”Nei, ikke bit negler!” 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Bevissthet Regelstyrt atferd er ”bevisst” atferd MEN: Vi har mange “bevisste regler” som ikke er i kontakt med virkeligheten Overdreven optimisme Skjev virkelighetsforståelse (jfr. systematiske feil i attribusjon) Fiktive grunner for handling (rasjonaliseringer) Nisbett & Wilson (1978) Automatisering: Vi blir “bevisstløse” når regelstyrt atferd gjentas mange ganger Mange regler er ikke bevisste Problemer  gir lett opp (regel: “Typisk meg, jeg er virkelig dum”) Problemer  gir ikke opp (regel: “Eksamensoppgavene var vanskelige i år”) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Hvordan oppstår bevissthet? Komplekst! Skinner (1945) – viktig bidrag Det verbale samfunn lærer den enkelte å kjenne seg selv Bevissthet er et sosialt produkt Analyse av “private hendelser” Grunnlag for selvattribusjonsteori (Bem) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Selvpersepsjonsteori (Bem, 1965 ) "Individuals come to know their own attitudes, emotions and internal states by inferring them from observations of their own behavior and circumstances in which they occur. When internal cues are weak, ambiguous, or uninterpretable, the individual is in the same position as the outside observer". ”Jeg liker å lese” ”Han liker å lese” Jeg leser mange romaner hvert år 23.11.2018 FRODE SVARTDAL