Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frode Svartdal UiTø Sept. 2011

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frode Svartdal UiTø Sept. 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frode Svartdal UiTø Sept. 2011
Generalisert læring Frode Svartdal UiTø Sept. 2011 FRODE SVARTDAL

2 Læring: Viktige problemstillinger
SPESIFIKK vs. GENERALISERT LÆRING TO EFFETKER AV LÆRINGSBETINGELSER: Spesifikk læring Læringsbetingelser  effekt på atferd Generalisert læring Gjentatte læringsbetingelser  effekt på læring FRODE SVARTDAL

3 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Harlow (1949): Learning set (å ”lære å lære”) Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344 til sammen), med flere trials på hver oppgave Spesifikk læring innenfor hver oppgave Generalisert læring over oppgaver: Etter hvert som en apen fikk trening med oppgavene, løste den hver oppgave raskere FRODE SVARTDAL

4 FRODE SVARTDAL

5 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Observasjonslæring SPESIFIKK LÆRING Per (3 år) lærer A ved å observere storebror  ros! Per lærer B ved observere storebror  ros! Per lærer C ved observere storebror  ros! Dvs: Imitasjon + belønning i hvert spesifikke tilfelle GENERALISERT LÆRING Per lærer at imitasjon er smart fordi dette har vært funksjonelt FRODE SVARTDAL

6 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Lært hjelpeløshet SPESIFIKK LÆRING Ukontrollerbarhet i konkret situasjon 1 Ukontrollerbarhet i konkret situasjon 2 GENERALISERT LÆRING Erkjennelse av generell ukontrollerbarhet FRODE SVARTDAL

7 Læring: Viktige problemstillinger
Dvs.: Erfaring med læringsbetingelser over tid produserer også mer generelle effekter METAKOGNISJON, METALÆRING, METAHUKOMMELSE Selvoppfatning, eksplisitt eller implisitt, om hvordan en lærer, husker, tenker… ”Jeg husker aldri navn”  problemer med å huske navn ”Jeg har et godt språkøre”  lærer nytt språk lettere ”[Jeg har stor grad av kontroll over tilværelsen]”  mestring FRODE SVARTDAL

8 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Metakunnskap, metakognisjon Mye forskning (sjekk PsycInfo) Her: Generaliserte effekter av læringsbetingelser Eksempel: Erfaring med høy vs. lav belønningsrate FRODE SVARTDAL

9 Persistens: Metakognisjon?
Folk vil over tid ha erfaring med ulike læringsbetingelser, noen med høy sannsynlighet for ønsket utfall, andre med lav sannsynlighet PREE: Vi vet at en situasjon med høy sannsynlighet for utfall  ”svak” respons under ekstinksjon; situasjon med lav sannsynlighet for utfall  ”sterk” respons under ekstinksjon Vil folk flest, gitt utstrakt erfaring med læringsbetingelser, ha en ”metakognisjon” om effektene av hyppig vs. sjelden belønning? FRODE SVARTDAL

10 Persistens: Metakognisjon?
Naive forsøkspersoner: 1. MANIPULASJON AV INFORMASJON OM BELØNNINGSRATE Eksp.gr.: Scenario CRF (atferd etablert ved hyppig belønning) Kontr.gr.: Scenario PRF (atferd etablert ved sporadisk belønning) 2. TEST ”Vi slutter å gi belønning. Hvor lenge tror du atferden vil vedvare?” FRODE SVARTDAL

11 Persistens: Metakognisjon?
SCENARIO CRF: En familie har i lengre tid pleid å gi hunden sin mat ved middagsbordet. Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit hver eneste gang den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at hvert forsøk gir ønsket utfall (mat). Nå har imidlertid familien satt seg fore å få hunden til å slutte å tigge ved bordet. De har derfor bestemt seg for ikke å gi hunden mat når den tigger ved middagsbordet. Bestemmelsen gjennom­føres konsekvent: Hunden får nå aldri mat når den tigger ved middagsbordet (den får selvsagt mat i egen matskål på normal måte). SCENARIO PRF: … Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit av og til når den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at noen men ikke alle forsøk gir ønsket utfall (mat). FRODE SVARTDAL

12 Persistens: Metakognisjon?
Naive studenter: FRODE SVARTDAL

13 Persistens: Metakognisjon?
Psykologistudenter (etter å ha lest i grunnbok i psyk. om PREE) vs. naive studenter d FRODE SVARTDAL

14 Persistens: Metakognisjon?
Konklusjon: Folk har ikke noen kognitiv representasjon av effekter av hyppig vs. sjelden belønning på persistens Overraskende! PREE er en svært robust atferdsmessig effekt. Rart at ”metakognisjon” om belønningseffekter ikke etableres etter lang erfaring FRODE SVARTDAL

15 FRODE SVARTDAL

16 Persistens: Kognisjon?
Så langt: ”Metakognisjon” om effektene av belønningsbetingelser etableres ikke etter dagliglivserfaring Hva hvis vi arrangerer læringsbetingelser i laboratoriet? Eksp.gr.: CRF - prediksjon av egen persistens Kontr.gr.: PRF - prediksjon av egen persistens FRODE SVARTDAL

17 Persistens: Kognisjon?
ATFERDSDATA 100% 60% PREE FRODE SVARTDAL

18 Persistens: Kognisjon?
Vi lar uavhengige grupper av fp-er gjennomføre læring under CRF el. PRF Straks etter læring ber vi dem predikere egen persistens, gitt at belønning opphører Kognitiv ”sensitivitet”: PRF -> + persistens CRF -> - persistens FRODE SVARTDAL

19 Prediction of persistence: ”How likely is it that you will continue
Cognition in PREE Prediction of persistence: ”How likely is it that you will continue responding if reward no longer appears?” Several experiments have demonstrated no sensitivity to learning history in predictions FRODE SVARTDAL

20 Tre prediksjoner, forskjeller i kurvens fallrate? Cognition in PREE
Atferdsdata Prediksjoner Svartdal & Silvera (subm.), Exp. 1 FRODE SVARTDAL

21 Cognition in PREE Ingen forskjell Atferdsmessig PREE i prediksjoner
Svartdal & Silvera (subm.), Exp. 2 FRODE SVARTDAL

22 Persistens: Kognisjon?
Konklusjon: Under betingelser hvor fp-er viser en atferdsmessig PREE ser vi ikke en parallell ”kognitiv PREE”. Fp-ene viser korrekt bedømmelse av læringsbetingelsene og egen atferd i situasjonen, men er ”blinde” for effekten av CRF vs. PRF på egen persistens. Interessant!!! FRODE SVARTDAL

23 Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon:
Læring: Kognisjon? Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon: Læringsbetingelser  kognisjon  atferd Ubevisst læring: Læringsbetingelser  (kognisjon)  atferd Atferdsløs læring: Læringsbetingelser  kognisjon  (atferd) FRODE SVARTDAL


Laste ned ppt "Frode Svartdal UiTø Sept. 2011"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google