Frode Svartdal UiTø Okt. 09

Presentasjon om: "Frode Svartdal UiTø Okt. 09"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frode Svartdal UiTø Okt. 09
Generalisert læring Frode Svartdal UiTø Okt. 09 FRODE SVARTDAL

2 Læring: Viktige problemstillinger
SPESIFIKK vs. GENERALISERT LÆRING TO EFFETKER AV LÆRINGSBETINGELSER: Spesifikk læring Læringsbetingelser  effekt på atferd Generalisert læring Gjentatte læringsbetingelser  effekt på læring FRODE SVARTDAL

3 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Harlow (1949): Learning set (å ”lære å lære”) Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344 til sammen), med flere trials på hver oppgave Spesifikk læring innenfor hver oppgave Generalisert læring over oppgaver: Etter hvert som en apen fikk trening med oppgavene, løste den hver oppgave raskere FRODE SVARTDAL

4 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Observasjonslæring SPESIFIKK LÆRING Per (3 år) lærer A ved å observere storebror  ros! Per lærer B ved observere storebror  ros! Per lærer C ved observere storebror  ros! Dvs: Imitasjon + belønning i hvert spesifikke tilfelle GENERALISERT LÆRING: Per lærer X ved å observere storebror Dvs. Imitasjon fordi imitasjon tidligere er belønnet FRODE SVARTDAL

5 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Lært hjelpeløshet SPESIFIKK LÆRING Ukontrollerbarhet i en konkret situasjon GENERALISERT LÆRING ”Også denne nye situasjonen er ukontrollerbar” FRODE SVARTDAL

6 Læring: Viktige problemstillinger
Dvs.: Erfaring med læringsbetingelser over tid produserer generelle effekter METAKOGNISJON, METALÆRING, METAHUKOMMELSE Selvoppfatning, eksplisitt eller implisitt, om hvordan en lærer, husker, tenker… ”Jeg husker aldri navn”  problemer med å huske navn ”Jeg har et godt språkøre”  lærer nytt språk lettere ”[Jeg har stor grad av kontroll over tilværelsen]”  mestring FRODE SVARTDAL

7 Læring: Viktige problemstillinger
GENERALISERT LÆRING – eksempler: Metakunnskap, metakognisjon Mye forskning (sjekk PsycInfo) Her: Generaliserte effekter av læringsbetingelser Eksempel: Erfaring med høy vs. lav belønningsrate FRODE SVARTDAL

8 Persistens: Metakognisjon?
Folk vil over tid ha erfaring med ulike læringsbetingelser, noen med høy sannsynlighet for ønsket utfall, andre med lav sannsynlighet PREE: Vi vet at en situasjon med høy sannsynlighet for utfall  ”svak” respons under ekstinksjon; situasjon med lav sannsynlighet for utfall  ”sterk” respons under ekstinksjon Vil folk flest, gitt utstrakt erfaring med læringsbetingelser, ha en ”metakognisjon” om effektene av hyppig vs. sjelden belønning? FRODE SVARTDAL

9 Persistens: Metakognisjon?
Naive forsøkspersoner: 1. MANIPULASJON AV INFORMASJON OM BELØNNINGSRATE Eksp.gr.: Scenario CRF (atferd etablert ved hyppig belønning) Kontr.gr.: Scenario PRF (atferd etablert ved sporadisk belønning) 2. TEST ”Vi slutter å gi belønning. Hvor lenge tror du atferden vil vedvare?” FRODE SVARTDAL

10 Persistens: Metakognisjon?
SCENARIO CRF: En familie har i lengre tid pleid å gi hunden sin mat ved middagsbordet. Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit hver eneste gang den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at hvert forsøk gir ønsket utfall (mat). Nå har imidlertid familien satt seg fore å få hunden til å slutte å tigge ved bordet. De har derfor bestemt seg for ikke å gi hunden mat når den tigger ved middagsbordet. Bestemmelsen gjennom­føres konsekvent: Hunden får nå aldri mat når den tigger ved middagsbordet (den får selvsagt mat i egen matskål på normal måte). SCENARIO PRF: … Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit av og til når den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at noen men ikke alle forsøk gir ønsket utfall (mat). FRODE SVARTDAL

11 Persistens: Metakognisjon?
Naive studenter: FRODE SVARTDAL

12 Persistens: Metakognisjon?
Psykologistudenter (etter å ha lest i grunnbok i psyk. om PREE) vs. naive studenter d FRODE SVARTDAL

13 Persistens: Metakognisjon?
Konklusjon: Folk har ikke noen kognitiv representasjon av effekter av hyppig vs. sjelden belønning på persistens Overraskende! PREE er en svært robust atferdsmessig effekt. Rart at ”metakognisjon” om belønningseffekter ikke etableres etter lang erfaring FRODE SVARTDAL

14 FRODE SVARTDAL

15 Persistens: Kognisjon?
Så langt: ”Metakognisjon” om effektene av belønningsbetingelser etableres ikke etter dagliglivserfaring Hva hvis vi arrangerer læringsbetingelser i laboratoriet? Eksp.gr.: CRF - prediksjon av egen persistens Kontr.gr.: PRF - prediksjon av egen persistens FRODE SVARTDAL

16 Persistens: Kognisjon?
ATFERDSDATA 100% 60% PREE FRODE SVARTDAL

17 Persistens: Kognisjon?
Vi lar uavhengige grupper av fp-er gjennomføre læring under CRF el. PRF Straks etter læring ber vi dem predikere egen persistens, gitt at belønning opphører Kognitiv ”sensitivitet”: PRF -> + persistens CRF -> - persistens FRODE SVARTDAL

18 Persistens: Kognisjon?
Resultater (to eksperimenter): Ingen kognitiv sensitivitet FRODE SVARTDAL

19 Persistens: Kognisjon?
Konklusjon: Under betingelser hvor fp-er viser en atferdsmessig PREE ser vi ikke en parallell ”kognitiv PREE”. Fp-ene viser korrekt bedømmelse av læringsbetingelsene og egen atferd i situasjonen, men er ”blinde” for effekten av CRF vs. PRF på egen persistens. Interessant!!! FRODE SVARTDAL

20 Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon:
Læring: Kognisjon? Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon: Læringsbetingelser  kognisjon  atferd Ubevisst læring: Læringsbetingelser  (kognisjon)  atferd Atferdsløs læring: Læringsbetingelser  kognisjon  (atferd) FRODE SVARTDAL