Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar 2018 19.09.2018

Rettssikkerhet og generelle forvaltningsrettslige prinsipper Rettssikkerhet hva legger vi i det begrepet? Legalitetsprinsippet Forsvarlighetsprinsippet Likhetsprinsippet Saklighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet/åpenhetsprinsippet

Prinsipper den alminnelige kommunalretten bygger på Prinsippene omtalt under er, med unntak av legalitetsprinsippet, prinsippet om lokalt selvstyre og åpenhetsprinsippet, ikke rettslig bindende prinsipper Legalitetsprinsippet Prinsippet om kommunalt selvstyre, herunder frihet til å påta seg oppgaver og til å organisere seg selv Åpenhetsprinsippet Generalistkommuneprinsippet Nærhetsprinsippet Prinsippet om en bærekraftig utvikling Selvkostprinsippet Annet

Forslag i NOU 2016: 4 Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret foreslås lovfestet Det gjelder: - legalitetsprinsippet - prinsippet om kommunalt selvstyre - forholdsmessighetsprinsippet - nærhetsprinsippet og - finansieringsprinsippet Selvkostprinsippet er ikke foreslått lovregulert i kommuneloven, men det er foreslått regler for beregning av selvkost i loven

Kompetansebegrepet i kommunalretten Offentligrettslig versus privatrettslig kompetanse Alminnelig og spesiell kompetanse Personell, materiell og prosessuell kompetanse

Rettskilder i kommunalretten (alm.) Kommuneloven Andre lover, eksempelvis valgloven, kommuneinndelingslova og arbeidsmiljøloven Forarbeider, eksempelvis NOU 1990:13, Ot.prp. nr. 42 (1991-92) og Innst. O. nr. 95 (1991-92) (de sentrale forarbeidene til kommuneloven) Forskrifter (generelle og lokale) Rettspraksis – relativt lite, se oversikt bak i læreboka (ikke uttømmende) Reglementer, eksempelvis reglement for saksbehandling i folkevalgte organer Administrativ praksis (typisk KMDs praksis) og administrative uttalelser i rundskriv, veiledere, brev etc. Rettsoppfatninger i juridisk litteratur samt Sivilombudsmannsuttalelser og uttalelser fra Lovavdelingen i Justisdepartementet Internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen Reelle hensyn

Kommunelovens formål Koml. § 1 ”funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre” ”rasjonell og effektiv forvaltning” ”innenfor rammen av det nasjonale fellesskap” ”bærekraftig utvikling” ”tillitsskapende forvaltning” Bestemmelsens rettslige betydning? Forslaget i NOU 2016: 4 til ny formålsbestemmelse viderefører elementene i dagens formålsbestemmelse I tillegg foreslås det at - loven skal fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det kommunale selvstyret - loven skal legge til rette for innbyggernes deltakelse - loven skal legge til rette for at kommunene kan yte tjenester og gis muligheter til å drive samfunnsutvikling

Kommunelovens virkeområde Koml. § 2 Felles lov for kommuner og fylkeskommuner Gjelder fastlands- Norge Gjelder all virksomhet en kommune/ fylkeskommune faktisk driver Gjelder ikke virksomhet organisert som eget rettssubjekt etter annen lovgivning Gjelder virksomhet regulert i særlov. På noen områder har særlov regler som kommer i tillegg eller avviker fra koml.

KOMMUNE Relasjonsmodell ORGANISASJON *Politisk organisering *Administrasjon *Delegasjon *Økonomi *Saksbehandling *Interkommunalt samarbeid og selskapsorganisering *Egenkontroll *Etikk, korrupsjon, varsling Sentral lov: kommuneloven STAT OG REGIONALT NIVÅ *Stortinget: lovgiver og budsjettmyndighet *Statsforvaltningen: lovlighetskontroll, tilsyn, klage, økonomi, rapporteringsplikter, planlegging, kommunalt selvstyre, (regulert i kommuneloven og en rekke særlover) *Fylkeskommunen: planlegging * Lovpålagt samarbeid med NAV-stat og de regionale helseforetakene i samhandlingsreformen etc. OFFENTLIGHETEN *Innsyn i saksdokumenter (offentleglova) * Åpne/lukkede møter (kommuneloven) *Informasjon KOMMUNE INNBYGGER *Demokrati: valg (valgloven) og innbyggerdeltakelse (bestemmelser i kommunelov og særlover) *Oppgaver regulert i en en rekke særlover: barnehage, opplæring, helse- og omsorg, barnevern, sosiale tjenester, byggetillatelse, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, ekspropriasjon, klagebehandling, renovasjon, vann, skatteinnkreving, konsesjon etc. INTERNASJONALE AVTALER OG ORGANISASJONER *Europacharteret om lokalt selvstyre *Menneskerettighetskonvensjoner *EØS-avtalen *WTO-avtalen *EU/EFTA-systemet *ILO *Europarådet *Vennskapskommuner NÆRINGSLIV/PRIVAT SEKTOR *Konkurranselovgiving: offentlige anskaffelser og offentlig støtte *Forvaltningsavtaler f. eks. utbyggingsavtaler *Private reguleringsplaner *Bevillinger f.eks. skjenke og serveringsbevillinger *Næringsutvikling *Frivillig sektor