Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017

Presentasjon om: "Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017
Dosent Ingun Sletnes Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017

2 Emnet Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene
Kommunevalg og kommuneinndeling Regler om statlig organisering Regler om kommunal organisering, kompetansefordelingen mellom ulike organer, de folkevalgte, saksbehandlingen i folkevalgte organer og økonomiforvaltningen Regler om interkommunalt samarbeid og selskapsorganisering av kommunale og statlige oppgaver Regler om egenkontroll (revisjon mv.) - fokus kommuner Etiske problemsstillinger Det rettslige forholdet mellom stat og kommune og det kommunale selvstyret Vi ser på stat og kommuner og ikke på fylkeskommunene, reglene i kommuneloven er imidlertid relativt like med hensyn til reguleringen av kommuner og fylkeskommuner Hovedfokuset i emnet er kommunalretten

3 Hva er en kommune? Eget rettssubjekt
Lokale folkevalgte styrer kommunen, er i utgangspunktet autonome Geografisk avgrenset område Med offentlige oppgaver Med styring over egne inntekter og utgifter ( med en del begrensninger) Presentasjonens tittel

4 Kommunene og forholdet til staten
Kommunene er egne selvstendige rettssubjekter og har et kommunalt selvstyre Det innebærer at den rettslige styringen fra statens side må skje med utgangspunkt i lov ved å pålegge oppgaver og plikter, gi innbyggerne rettigheter, kontrollordninger etc. Andre viktige styringsmidler er budsjettvedtak, planer, forhandlinger etc.

5 Grunnlovsvern/internasjonalt vern av kommunalt selvstyre
Hvorvidt kommuner skal ha et grunnlovsvern har vært et omdiskutert spørsmål i mange år, forslag har vært fremmet i en rekke ganger i Stortinget (5 ganger siden 1998), men har falt Bakgrunnen har blant annet vært art. 2 i Det europeiske charteret om lokalt selvstyre som Norge er folkerettslig forpliktet av Først i 2016 fikk kommunene slikt vern i grunnloven, se Grl. § 49 andre ledd Fylkeskommunen har intet vern etter ny Grunnlovsbestemmelse (Innst. 182 S ( ) s. 8) Antall kommuner og geografisk inndeling bestemmes fortsatt av Stortinget (Innst. 182 S ( ) s. 8)

6 Hva slags regler finner vi i kommuneloven? Oversikt over loven
Regler om organisering av kommuner og fylkeskommuner Regler om kompetansefordelingen mellom de ulike organene i kommuner og fylkeskommuner Regler om interkommunalt samarbeid Regler om saksbehandling i folkevalgte organer og folkevalgtes rettigheter og plikter Regler om økonomiforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner Regler om internkontroll (egenkontroll) og statlig kontroll Noen regler om innbyggerinnflytelse

7 Kommuneinndelingen i Norge - historikk
Antall Kommentarer 1837 392 Formannskapslovene ble innført, 355 landkommuner og 37 bykommuner 1930 747 Maksimalt antall kommuner 1952 744 680 landkommuner og 64 bykommuner Schei-komiteen avga sin innstilling og anbefalte en drastisk reduksjon av antall kommuner 1967 454 Etter at Schei-komiteens anbefalinger var gjennomført  1974 443 1978 1994 435 2002 434 Re og Våle blir slått sammen 2005 433 Bodø og Skjerstad blir slått sammen 2006 431 Vindafjord og Ølen blir slått sammen, Aure og Tustna blir slått sammen 2008 430 Kristiansund og Frei blir slått sammen   2012 429 Inderøy og Mosvik blir slått sammen 2013 428 Harstad og Bjarkøy blir slått sammen 2017 426 Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen som første nye kommune i den pågående kommunereformen 2018 422 4 kommunesammenslåinger 2020 370 ? Mulig antall kommuner etter reformens første fase Kilder: Kommunal rapport , Bernt, Overå og Hove kommunalrett (2002) s og Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 11 Presentasjonens tittel

8 Kommunesammenslåinger Christiania
Kilde: Aftenposten 4. januar 2017 Presentasjonens tittel

9 Kommuneinndelingen i Norden i 2015
Land Norge Danmark Finland Sverige Island Antall kommuner 428 98 317 290 74 Antall innbyggere 5 mill. 5,5 mill 5,4 mill 9,5 mill. 0,3 mill

10 Kommunereformen Kommunenes størrelse varierer mye både i antall innbyggere og i areal Kommunereform igangsatt av Regjeringen våren/sommeren 2014 og er støttet av Stortinget Hovedprinsippet – det skal være frivillig å slå seg sammen To løp i kommunereformen Tre kommuner slo seg sammen fra slik at vi nå har 426 kommuner i Norge Til nå er 90 kommuner blitt enige om å slå seg sammen til 37 nye kommuner i forbindelse med reformen, dvs. at antallet kommuner i 2020 i hvert fall vil være nede i 375 kommuner Regjeringens nettsider om reformen

11 Regionreformen En ser også på fylkeskommunenes antall og oppgaver i tilknytning til reformen, den såkalte regionreformen Status nå er at Stortinget har vedtatt at Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker skal slås sammen fra og med 1. januar 2018 Aust- og Vest-Agder har sagt ja til å slå seg sammen For øvrig er det uavklart i hvilket omfang flere fylkeskommuner vil bli slått sammen

12 Inndelingslova Kommuneinndelingen ikke regulert i kommuneloven, jf. koml. § 3 nr. 2, men i lov 15. juni 2001om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Inndelingslova er en prosesslov - loven skal fungere mest mulig uavhengig av gjeldende politikk på området Loven regulerer ikke bare sammenslåing, men også grensefastsetting, deling, og grensejustering

13 Inndelingslova - formål
Skal legge til rette for en kommuneinndeling som innenfor rammen av et nasjonalt felleskap kan sikre et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokal forvaltning (som formålsbestemmelsen i kommuneloven) I tillegg bør loven medvirke til å skape formålstjenlige enheter som kan gi innbyggere og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning Med formålstjenlige enheter menes bl.a. økonomisk bærekratige enheter, enheter som har tilstrekkelig kapasitet til å løse pålagte oppgaver og faglig kompetanse Inndelingsendringer etter loven skal bygge på prinsippet om lokal medvirkning og initiativrett

14 Hvem har beslutningskompetansen?
Regjeringen treffer vedtak om sammenslåing av kommuner, jf. § 4 Er en av kommunene uenig treffer Stortinget beslutningen Loven åpner altså for bruk av tvang Regjeringen har ikke plikt til å legge fram noen sak for Stortinget dersom kommunene er uenige, konsekvensen blir i så fall ofte status quo Stortinget kan be om at denne type saker blir fremlagt Det er opp til den til enhver tid sittende regjering og Stortinget hvilken politikk som skal føres på området, herunder om det skal benyttes tvang

15 Initiativ og saksforberedelse
Kommunestyret kan selv ta initiativ til en sammenslåingsprosess, jf. § 8 andre ledd, dette er en rett de har Departementet kan også på eget initiativ utgreie et slikt spørsmål, jf. § 8 tredje ledd (Loven bruker begrepet «grenseendring» – begrepet omfatter også kommunesammenslåing) Stortinget kan selvfølgelig også ta initiativ Søknad om å sette i gang utredning om kommunesammenslåing skal være skriftlig og begrunnet og skal sendes fylkesmannen jf. § 8 fjerde ledd, departementet har det formelle ansvaret utredningen. Et utredningsinitiativ som kommer fra kommunene bør imøtekommes i følge forarbeidene såfremt det ikke foreligger ”særlige grunner” Kommuner som en sammenslåingssak gjelder har rett til å uttale seg før saken går til regjeringen (eventuelt Stortinget). Det er kommunestyret «selv» som må uttale seg

16 Innbyggerhøring Inndelingslova sier at kommunestyret «bør» innhente innbyggernes synspunkter jf. § 10 Loven regulerer ikke hvordan innbyggerne skal høres; den sier at høring kan skje ved «folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte» - sentralt her er at loven gjelder mange typer inndelingssaker Kommunestyret er ikke rettslig bundet av resultatet av en innbyggerhøring

17 Kommuners navn Kommuners navn fastsettes av Regjeringen
Betegnelsen by kan benyttes dersom vilkårene i koml. § 3 nr. 5 er tilfredsstilt Bybetegnelse må bestemmes av kommunestyret selv, selv om ikke det fremgår av loven (Bernt og Hove i Kommentarutgave til kommuneloven)

18 Kommunevåpen Ikke lovregulert, men skal godkjennes av statlig myndighet Praksis er at vedtak treffes av regjeringen i statsråd KS har vedtatt normalforskrifter for bruk av kommunevåpen Forslag sendt på høring i desember 2016 om en ny bestemmelse i kommuneloven som lyder; «Kommunestyret selv fatter vedtak om kommunevåpen eller kommunesegl»