Innledning stats- og kommunalrett 10. januar 2018

Presentasjon om: "Innledning stats- og kommunalrett 10. januar 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innledning stats- og kommunalrett 10. januar 2018
Dosent Ingun Sletnes Innledning stats- og kommunalrett 10. januar 2018

2 Emnet Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene
Kommunevalg og kommuneinndeling Regler om statlig organisering, herunder kompetansefordeling Regler om kommunal organisering, kompetansefordelingen mellom ulike organer, de folkevalgte, saksbehandlingen i folkevalgte organer og økonomiforvaltningen Regler om interkommunalt samarbeid og selskapsorganisering av kommunale og statlige oppgaver Regler om egenkontroll (revisjon mv.) - fokus kommuner Etiske problemsstillinger Det rettslige forholdet mellom stat og kommune og det kommunale selvstyret Vi ser på stat og kommuner og ikke på fylkeskommunene, reglene i kommuneloven er imidlertid relativt like med hensyn til reguleringen av kommuner og fylkeskommuner Hovedfokuset i emnet er kommunalretten

3 Hva er en kommune? Eget rettssubjekt
Lokale folkevalgte styrer kommunen, er i utgangspunktet autonome Geografisk avgrenset område Med offentlige oppgaver Med styring over egne inntekter og utgifter ( med en del begrensninger) Presentasjonens tittel

4 Kommunene og forholdet til staten
Kommunene er egne selvstendige rettssubjekter og har et kommunalt selvstyre Det innebærer at den rettslige styringen fra statens side må skje med utgangspunkt i lov ved å pålegge oppgaver og plikter, gi innbyggerne rettigheter, kontrollordninger etc. Andre viktige styringsmidler er budsjettvedtak, planer, forhandlinger etc.

5 Grunnlovsvern/internasjonalt vern av kommunalt selvstyre
Hvorvidt kommuner skal ha et grunnlovsvern har vært et omdiskutert spørsmål i mange år, forslag har vært fremmet i en rekke ganger i Stortinget (5 ganger siden 1998), men har falt Bakgrunnen har blant annet vært art. 2 i Det europeiske charteret om lokalt selvstyre som Norge er folkerettslig forpliktet av Først i 2016 fikk kommunene slikt vern i grunnloven, se Grl. § 49 andre ledd Fylkeskommunen har intet vern etter ny Grunnlovsbestemmelse (Innst. 182 S ( ) s. 8) Antall kommuner og geografisk inndeling bestemmes fortsatt av Stortinget (Innst. 182 S ( ) s. 8)

6 Hva slags regler finner vi i kommuneloven? Oversikt over loven
Regler om organisering av kommuner og fylkeskommuner Regler om kompetansefordelingen mellom de ulike organene i kommuner og fylkeskommuner Regler om interkommunalt samarbeid Regler om saksbehandling i folkevalgte organer og folkevalgtes rettigheter og plikter Regler om økonomiforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner Regler om internkontroll (egenkontroll) og statlig kontroll Noen regler om innbyggerinnflytelse

7 Rettskilder i kommunalretten (alm.)
Kommuneloven (det foreligger et forslag til ny lov i NOU 2016:4) Andre lover, eksempelvis valgloven, kommuneinndelingslova og arbeidsmiljøloven Forarbeider, eksempelvis NOU 1990:13, Ot.prp. nr. 42 ( ) og Innst. O. nr. 95 ( ) (de sentrale forarbeidene til dagens kommunelov) Forskrifter (generelle og lokale) Rettspraksis – relativt lite, se oversikt fram til 2014 bak i læreboka (ikke uttømmende) Reglementer, eksempelvis reglement for saksbehandling i folkevalgte organer Administrativ praksis (typisk KMDs praksis) og administrative uttalelser i rundskriv, veiledere, brev etc. Rettsoppfatninger i juridisk litteratur samt Sivilombudsmannsuttalelser og uttalelser fra Lovavdelingen i Justisdepartementet Internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen Reelle hensyn

8 Kommuneinndelingen i Norge - historikk
Antall Kommentarer 1837 392 Formannskapslovene ble innført, 355 landkommuner og 37 bykommuner 1930 747 Maksimalt antall kommuner 1952 744 680 landkommuner og 64 bykommuner Schei-komiteen avga sin innstilling og anbefalte en drastisk reduksjon av antall kommuner 1967 454 Etter at Schei-komiteens anbefalinger var gjennomført  1974 443 1978 1994 435 2002 434 Re og Våle blir slått sammen 2005 433 Bodø og Skjerstad blir slått sammen 2006 431 Vindafjord og Ølen blir slått sammen, Aure og Tustna blir slått sammen 2008 430 Kristiansund og Frei blir slått sammen   2012 429 Inderøy og Mosvik blir slått sammen 2013 428 Harstad og Bjarkøy blir slått sammen 2017 426 Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen som første nye kommune i den pågående kommunereformen 2018 422 4 kommunesammenslåinger 2020 356 Kilder: Bernt, Overå og Hove kommunalrett (2002) s , Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 11 og KMD sine nettsider (Se også Prop.96 S ( ) Presentasjonens tittel

9 Kommunesammenslåinger nå - oversiktskart
Kilde: KMD 8. januar 2018 Presentasjonens tittel

10 Kommunesammenslåinger Christiania
Kilde: Aftenposten 4. januar 2017 Presentasjonens tittel

11 Kommuneinndelingen i Norden i 2015
Land Norge Danmark Finland Sverige Island Antall kommuner 428 98 317 290 74 Antall innbyggere 5 mill. 5,5 mill 5,4 mill 9,5 mill. 0,3 mill

12 Kommunereformen Regjeringens nettsider om reformen
Kommunenes størrelse varierer mye både i antall innbyggere og i areal Kommunereformen ble igangsatt av regjeringen Solberg våren/sommeren 2014 og støttet av Stortinget Stortinget traff vedtak om konkrete sammenslåinger 8. juni 2017, samt et omgjøringsvedtak 7. desember 2017 Hovedprinsippet har vært at det skal være frivillig å slå seg sammen Ni sammenslåingsvedtak har skjedd mot en eller flere kommuners ønske samt en deling. Ett av tvangsvedtakene ble opphevet av Stortinget i desember 2017 To løp i reformen Tre kommuner slo seg sammen til en fra og åtte til fire fra slik at vi nå har 422 kommuner i Norge Resten skal slå seg sammen fra Antallet kommuner vil fra da av være nede i 356 Samtidig med sammenslåingen har en i reformen sett på kommunenes oppgaver, resultatet av denne prosessen kommer vi tilbake til senere i emnet Regjeringens nettsider om reformen

13 Regionreformen Samtidig med kommunereformen har det pågått en regionreform der en har vurdert fylkeskommunenes antall og oppgaver Status nå er at Stortinget har vedtatt at antall fylker skal reduseres til 11 inkludert Oslo fra Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker ble slått sammen fra og med 1. januar 2018

14 Inndelingslova Kommuneinndelingen er ikke regulert i kommuneloven, jf. koml. § 3 nr. 2, men i lov 15. juni 2001om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Inndelingslova er en prosesslov - loven skal fungere mest mulig uavhengig av gjeldende politikk på området Loven regulerer ikke bare sammenslåing, men også grensefastsetting, deling, og grensejustering

15 Inndelingslova - formål
Skal legge til rette for en kommuneinndeling som innenfor rammen av et nasjonalt felleskap kan sikre et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokal forvaltning (som formålsbestemmelsen i kommuneloven) I tillegg bør loven medvirke til å skape formålstjenlige enheter som kan gi innbyggere og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning Med formålstjenlige enheter menes bl.a. økonomisk bærekratige enheter, enheter som har tilstrekkelig kapasitet til å løse pålagte oppgaver og faglig kompetanse Inndelingsendringer etter loven skal bygge på prinsippet om lokal medvirkning og initiativrett

16 Hvem har beslutningskompetansen?
Regjeringen treffer vedtak om frivillige sammenslåinger av kommuner, jf. § 4 Er en av kommunene uenig treffer Stortinget beslutningen, loven åpner altså for bruk av tvang Regjeringen har ikke plikt til å legge fram noen sak for Stortinget dersom kommunene er uenige, konsekvensen blir i så fall ofte status quo, men Stortinget kan be om at denne type saker blir fremlagt Ved kommunesammenslåingene i kommunereformen har Stortinget truffet alle vedtakene om sammenslåinger som skal skje i 2020, både de frivillige og tvangssammenslåingsvedtakene Det er opp til den til enhver tid sittende regjering og Stortinget hvilken politikk som skal føres på området, herunder om det skal benyttes tvang

17 Initiativ og saksforberedelse
Kommunestyret kan selv ta initiativ til en sammenslåingsprosess, jf. § 8 andre ledd, dette er en rett de har Departementet kan også på eget initiativ utgreie et slikt spørsmål, jf. § 8 tredje ledd (Loven bruker begrepet «grenseendring» – begrepet omfatter også kommunesammenslåing) Stortinget kan selvfølgelig også ta initiativ Søknad om å sette i gang utredning om kommunesammenslåing skal være skriftlig og begrunnet og skal sendes fylkesmannen jf. § 8 fjerde ledd, departementet har det formelle ansvaret utredningen. Et utredningsinitiativ som kommer fra kommunene bør imøtekommes i følge forarbeidene såfremt det ikke foreligger ”særlige grunner” Kommuner som en sammenslåingssak gjelder har rett til å uttale seg før saken går til regjeringen (eventuelt Stortinget). Det er kommunestyret «selv» som må uttale seg

18 Innbyggerhøring Inndelingslova sier at kommunestyret «bør» innhente innbyggernes synspunkter jf. § 10 Loven regulerer ikke hvordan innbyggerne skal høres; den sier at høring kan skje ved «folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte» - sentralt her er at loven gjelder mange typer inndelingssaker Kommunestyret er ikke rettslig bundet av resultatet av en innbyggerhøring

19 Kommuners navn Kommuners navn fastsettes av Regjeringen
Betegnelsen by kan benyttes dersom vilkårene i koml. § 3 nr. 5 er tilfredsstilt Bybetegnelse må bestemmes av kommunestyret selv, selv om ikke det fremgår av loven (Bernt og Hove i Kommentarutgave til kommuneloven)

20 Kommunevåpen og flagg Nye regler i kommuneloven § 3 nr. 6
Kommunestyret treffer vedtak om kommunevåpen og kommuneflagg, beslutning må treffes av kommunestyret selv og kompetansen kan ikke delegeres Fram til var det gitt lovregler om statlig godkjenning av kommuneflagg, en rekke kommunevåpen ble imidlertid i forvaltningspraksis også godkjent av statlig myndighet Nye regler er begrunnet i hensynet til det kommunale selvstyret, se omtale i prop. 157 L ( ) s. 3 og s. 11 En annen viktig begrunnelse er det arbeidet både staten og kommunene ville fått ved endringer av kommunevåpen mv. i forbindelse med kommunesammenslåingene i kommunereformen dersom staten skulle fortsette å godkjenne våpen og flagg, se s. 11 Vedtatt våpen og flagg skal sendes Arkivverket og vil ha vern etter straffeloven, varemerkeloven og designloven