Sosiale ulikheter – vår største samfunnsutfordring? Camilla Ihlebæk Hvordan kan helsefremmende arbeid være en innfallsvinkel til å utløse lokale ressurser? Det er på bakgrunn av våre egne gode grunner og engasjement, at vi kan motvirke at sosiale ulikheter går i arv i Østfold. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Sosiale ulikheter – vår største samfunnsutfordring? JA !! Skaper urettferdige helseforskjeller Som går i arv Som motvirker et bærekraftig samfunn Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Folkehelsearbeid Samfunnets totale innsats for å: Påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel Forebygge sykdom, skade og helsetrusler Utjevne forskjeller i faktorer som påvirker helsen (Folkehelseloven § 3) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Ansvar for folkehelse Kommunene har ansvar for folkehelsearbeidet Folkehelsetenkningen og ansvaret skal inngå i alle kommunens sektorer 5

Helsefremming Styrke faktorer som bidrar til god helse Øke robusthet, mestring, trivsel, velvære, overskudd, livskvalitet Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

BEDRE HELSE FOR ALLE! ET FRISKERE FOLK! Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hva er god helse? God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav (Peter F. Hjort) God helse er å fungere og trives i livene sine. Å ha godt humør, energi og overskudd og å oppleve mestring (det norske folk via Fugelli & Ingstad Men det viser seg -at når man spør folk om hva de tenker på -når de skal beskrive sin egen helse som god eller dårlig - så er det ikke bare forekomst eller fravær av spesifikk sykdom folk tenker på. I en norsk undersøkelse fant man at de færreste svarer at god helse er å ikke være syk. Det som gikk igjen -var at folk beskrev god helse som det å ha høy trivsel, at kroppen fungerte i dagliglivet og mulighet til bruk av naturen var viktig. Det å ha godt humør var også noe folk forbandt med god helse. Det å kunne mestre livet var god helse, og det å ha overskudd eller energi var også noe folk brukte for å beskrive god helse. Det som er karakteristisk er altså at folk har et holistisk bilde av helse – det er et helhetlig begrep som angår alle sider av livet og samfunnet. Helse er også et relativt begrep, fordi vurderingen av god helse vil være påvirket av forventninger og sammenligninger. Faktisk vil hele 70 % som har sykdom, skade eller funksjonshemming si – at de har god eller svært god helse. Bare 6 % av befolkningen sier at de har dårlig helse. 9

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Uformell sosial støtte Familie, venner, kollegaer Formell sosial støtte Lærere, helsepersonell, rådgivere Prospektiv sosial støtte Forventet støtte Retrospektiv sosial støtte Mottatt støtte

Oppfattet tilgjengelig støtte Støtte faktisk mottatt

Disposisjon God helse – en menneskerett Folkehelse/Helse/Helsefremming Helse som ressurs/mestring Se på ressurser og ikke bare risiko/sykdom Hva vet vi fremmer helse Kommunen/lokalmiljø/der folk lever og dør Sosiale nettverk, organisasjonstilhørighet, deltakelse – dette har vi fått til sammen Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Ansvar for god folkehelse og utjevning av sosial ulikhet 1850-1912: Legene 1913-1945: Helseprofesjonene 1946-1972: Helseprofesjonene 1973-1984: Helseprofesjonene 1985-2011: Helseprofesjonene 2012: Rådmann, plan og bygningssjefen, teknisk etat…. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Egalitære samfunn; i teorien skal en lik samfunnsstruktur gi lik helse i befolkningen (Kverndokk, 2009) Jevnt inntektsnivå – relativt sett Økende utfordring i Norge på tross av en sosialdemokratisk tanke om et felles helsesystem, skolesystem og trygdesystem 18

Forventet levealder, menn Berntsen KN. Fortsatt store forskjeller i levealder i Oslo. Samfunnsspeilet 4/2013: 18-25.

Sosiale ulikheter i helse Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt Dødelighet etter utdanning. Menn, 45-64 år. Aldersjustert, døde pr. 100.000 | 20 20

R.I.P.

I Nord Sudan har man altså sine egne oppfatninger av hva som forklarer subjektive helseplager – når både vestlig og islamsk medisin kommer til kort. Vestlig medisin har som jeg sa innledningsvis – vært mest opptatt av objektive ’ diseases’ og subjektiv ’illness’ har vært møtt med misstro og avvisning fordi man ikke skjønner hvorfor pasienten har disse plagene – og langt mindre hvordan man skal behandle dem. I Norge -som i Sudan – vil folk først søke råd hos familie og venner – når de blir syke eller får plager. Hvis plagene fortsetter går man til lege. Hvis man heller ikke gjennom legen oppnår å bli bedre, og kanskje at på til føler at man ikke blir tatt på alvor - i løpet av de 15-20 minuttene man får, vil mange søke videre til alternativ medisin som tilbyr et stort utvalg av forklaringsmekanismer og behandlingstyper. 22

23

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Nytt lovverk helse – og omsorgstjenestelov Folkehelselov Kommunen får ansvar for folkehelsearbeid Skal ha oversikt over helsetilstanden Kommunen skal iverksette tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom Folkehelse skal inngå i kommunens planstrategi

Andel som rapporterer god/svært god helse i Østfold % Østfold helseprofil 2011

”The Marmot Review” http://www.instituteofhealthequity.org/

Mestring og empowerment

Sosiale ulikheter og mestring Tro på egen mestring spiller inn på Valg av livsstil Helse Sykdomsopplevelse over tid Deltagelse i rehabilitering Lengden på sykefravær Foreldre med resurser gir oftere barna mestringsresurser, men reproduserer mestring.

Lav utdannelse Lav mestring Uheldig livsstil Utenfor arbeidslivet Elendig mestring Dårlig helse Enda dårligere helse Dårlig økonomi Tro på egen mestring spiller inn på Valg av livsstil Helse Sykdomsopplevelse over tid Deltagelse i rehabilitering Lengden på sykefravær Isolasjon

Maktesløshet Avmakt Skam Håpløshet

Andel som har lav skår på nasjonale prøver 2011, 8 Andel som har lav skår på nasjonale prøver 2011, 8. trinn etter foreldrenes utdanningsnivå Folkehelsepolitisk rapport 2012. IS-2057. Helsedirektoratet.

Mestring og deltakelse

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Oppsummert God helse er mer enn fravær av sykdom God helse er en menneskerett God folkehelse = Utjevning av sosiale ulikheter= Bærekraftig samfunn Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

«Vi må gå fra forebygging til samfunnsbygging i lokalt folkehelsearbeid!» Dina von Heimburg, folkehelsekoordinator Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet