Eigenvurdering og sjølvregulering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Advertisements

Forslag til ny vurderingsforskrift
Mestring.
VURDERING.
Skriving som kommunikasjon
Oslo kommune Utdanningsetaten SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET 11. JANUAR 2008 NORSK (modul 1) Trude Slemmen, fagkonsulent.
Didaktiske analysekategorier
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Go West! Sigmund Kvernes prosjektdirektør, Sintef Steinar Nesse
Vurdering i matematikk
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Vanlege nynorskfeil.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Eli Kari Høihilder 2009 ELEVVURDERING LK 06.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Regelverk og rutinar Frammøte, vurdering, varsel, eksamen, dokumentasjon, klage på vurdering.
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Klasseleiing - læringsleiing Mykje meir enn reglar og rutinar! Klasseleiingsbordet: Ein integrert kompetanse.
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Nettverk for gruppeleiarar Rauma januar 2014 Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed untill it’s faced. James Baldwin.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
Vurdering for læring i Fysikk 1
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
GEGENVURDERINGEGENVURDERINGEGEN
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Eigenvurdering og sjølvregulering
James Nottingham Challenging Learning Haugalandsløftet
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Adobe Connect 24. AUGUST 2015 Bente Sollid.
Etter Ingvild Vestrheim, Molde 25.okt. 2007
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Lær å logge inn til offentlege tenester med BankID
Vurdering og klage på standpunkt
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
BLI KJENT MØTE Luster ungdomsskule
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
VELKOMEN SOM FØRESETTE TIL 8. TRINN HAUSTEN 2019
Sjølvbilete og sjølvtillit
NYTT SKULEÅR – NYE MULEGHEITER
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Eigenvurdering og sjølvregulering

Mål for økta Kva er eigenvurdering og sjølvregulering? Kvifor jobbe med denne formen status/ framovermelding? Korleis gjer me det på vår skule? -eksempel -summing med kollegaer

Kva seier lovverket? §3-12 Eigenvurdering: Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eigen kompetanse, eige arbeid og eigen fagleg utvikling. Dette gjeld både undervegsvurdering med og utan karakter. §3-1 Rett til vurdering: Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Dvs mål og kriterier heng saman med eigenvurderinga!

Status/framovermelding er viktig Den eleven gir seg sjølv Den han får av andre Hattie & Timperley (2007) The power of feedback

Summing: Kva gir me status/framovermelding på? Oppgåva Arbeid med oppgåva Eleven som «person» Eleven sin sjølvregulering

Viktige forhold i sjølvregulering Eleven sin evne til å skape eigen tilbakemelding Eleven sin evne til å gjere eigenvurdering Eleven sin vilje til å søkje og bruke informasjon om eige læirngsarbeid Vårt overordna mål: Å skape sjølvregulerte elevar Korleis lukkast? Arbeide med eigenvurdering!

Med støtte i forskninga Kva faktorar gir størst effekt? Eigenvurdering Fordi: Det er læringsfremmande å vere med på å vurdere sitt eige arbeid setje seg eigne mål

Metodikk for Eigenvurdering: Stoppe og reflektere: -Kva har eg gjort så langt? Kva har eg lært? Sjå etter læringsprogresjon: -velje blant eige arbeid som ”bevis” på at dei er i læring og utvikling. ”Betre enn då me begynte” Vurdere arbeidet opp mot kriterier: -finne eksempel på at dei har oppfylt kriteriene. Har eg gjort det som skal til?

Metodikk for eigenvurdering Hugsekort: -skriv tre ting du lærte sist time Exitkort: -ei oppgåve alle elevane gjer i slutten av timen og leverer inn til lærer Oppsummeringskort: -to viktige ting eg har lært og eit spørsmål Hjelpekort: -det eg syntes var vanskeleg var….. Hyppige testar på its learning Logg i PTF Summing………….

Vurdering av kvarandre Verdifullt fordi: Mange elever vil lettare akseptere tilbakemeldingar frå medelevar enn frå lærar. Elevar lærer sjølv når dei påtar seg rolla som lærar. Dei blir aktive medspelarar og tar større ansvar for eigen læring. Å vurdere andre kan fremme elevane sin kompetanse i å vurdere seg sjølv.

Vurdering av kvarandre Dei lærer å reflektere rundt kva som er godt arbeid og kva dei må jobbe meir med. Elevane gir kvarandre ideer Samarbeider og skaper eit felles vurderingsspråk Lærer kva dei skal sjå etter Hjelper kvarandre

Eigenvurdering avhenger av: Klare og forståelige læringsmål og kriterier kriterier som elevane har eit eigarforhold til kriterier utarbeida i samarbeid med elevane Forutsetter involvering av elevane- «Vurdering foretatt av lærer skaper ikke elever med interesse og forståelse for eigne læringsprosesser».

Alle er ikkje like flinke til å vurdere seg sjølv Å søkje hjelp er ein læringsferdighet Har med følelsesmessige faktorer å gjer (trygghet, tillit o.l) -Mange elever søkjer ikkje hjelp fordi det berører sjølvoppfatning og utrygghet To ulike men samvirkande motiv: Motiv for å lukkast -motiv for å mislykkast Usikre elevar: -motiverte for å unngå å mislykkas Elevar som er meir sikre på eigne evner: -har eit meir realistisk ambisjonsnivå

Dette medfører: Vingler mellom å tørre/mislykkas Usikre elevar: -motivasjon er å unngå å mislykkas Konsekvens: veljer det same om og om igjen Sikre på seg sjølv: -veljer meir realistiske oppgåver I vurdering av kvifor ein gjer det bra, årsaken til at ein lukkas: Tilskriver eigne evner auka sjølvoppfatning Tilskriver andre- t.d flink lærar, flaks byggjer ikkje sjølvtillit

Summing: Dette er læraren sitt «problem»: Korleis motivera eleven? Korleis skape trygghet for dette arbeidet?

Skal ein alltid leggje opp til eigenvurdering? Ja! Undervegs- stoppe opp og reflektere Milepæl/byggemøte i læringsoppdrag Mappevurdering Avslutning av økta Avslutning av tema/læringsoppdrag

Uniformering? Kriteriebasert Refleksjonsamtale Felles metodikk på team(?)