ABC Psykiske sykdommer i eldre år Personlighetsforstyrrelse Angst ABC Psykiske sykdommer i eldre år Personlighetsforstyrrelse Anna Jerkovics Fagkonsulent alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Versjon 1 2016

Definisjoner Personlighet kan defineres som en sum av stabile mønstre i måten et menneske føler, reagerer og tenker om seg selv og omverden. Dette gir væremåte og atferd. Selvfølelse kan defineres som evnen til å kjenne og vurdere egne ønsker, behov, forventninger og handlingsferdigheter. Identiteten er knyttet til en mer stabil og symbolsk form for selvoppfatning. (Monsen, 1990) Den samlede definisjonen av selvoppfatning innebærer altså enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten en person har av seg selv (Skaalvik & Skaalvik, 2013) Foto: Unsplash

Personlighetsforstyrrelse Er en gruppe psykiske sykdommer, kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk som viser seg i form av urimelige reaksjoner i sosiale og personlige situasjoner. Noen forstyrrelser er mildere og andre mer alvorlige. Personer m personlighetsforstyrrelser har gjerne også store forstyrrelser i mellommenneskelige forhold som karakteriseres av at de er kortvarige, overfladiske, intense og avhengige. Ofte bærer relasjonene preg av manipulering og krav. Foto: Unsplash

Tre former Tidlig debuterende personlighetsforstyrrelse Sent debuterende personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelse som følge av annen sykdom. 2.Ikke går til behandling før personen for eks utvikler kognitiv svikt, depresjonen, andre psykiske lidelser eller nære pårørende faller fra. 3. Vanligst å se hos eldre personer med depresjon eller demens. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Forekomst Det antas at ca. 10 – 13 % har personlighetsforstyrrelse (både menn og kvinner). Det antas at ca. 2 % har alvorlig personlighetsforstyrrelse. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Personlighetsforstyrrelse typer Paranoid Schizoid Dyssosial Emosjonell ustabil Dramatiserende Tvangspreget Engstelig (unnvikende) Avhengig Blandede Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Symptomer Paranoid: sårbarhet for krenkelser, mistenksomhet og tendens til å oppfatte handlinger som fiendtlige og hånfulle. Schizoid: kjennetegnes ved tilbaketrekking fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre. Dyssosial: likegyldighet overfor sosiale forpliktelser og manglende forståelse for andres følelser. Emosjonell ustabil: svingende og ustabilt stemningsleie, eksplosiv og konfliktsøkende atferd. Deles in i den impulsive typen med manglende impulskontroll og den ustabile med forstyrrelser i selvbildet, mål og indre verdier. Dramatiserende: framstår med overfladiske og labile følelser, selvdramatiserende og viser mangel på hensyn til andre.

Symptomer Tvangspreget: kjennetegnes ved perfeksjonisme, usikkerhet, overdreven samvittighetsfull og opptatt av detaljer. Engstelig: personen er anspent, engstelig, usikker og føler seg mindreverdig. Lengsel etter å bli likt og akseptert, overfølsom for avvisning og kritikk. Avhengig: passiv tillit til at andre tar alle avgjørelser og har frykt for å blir sviktet og forlatt, følelser av hjelpeløshet og inkompetanse. Blandede: ikke viser noen spesifikke av de ovenstående mønstre.

3 symptomgrupper blant eldre Avvikende samspillsmønstre Somatisk og hypokondrisk bekymring Depressiv tilbaketrekning (Sadavoy 1987 i Evang, s. 255. 2010) Avvikende samspillsmønstre: Klamring, depressiv panikk, sinne. Pat står på sitt. Situasjonen kan bli fastlåst. Avviser hjelp og trekker seg tilbake. Somatisk og hypokondrisk bekymring: Vanskelig å skille fysisk fra psykisk. Får omsorg, tid og oppmerksomhet av at være syk. Kroppen som hovedkanalen for å uttrykke emosjonell smerte og angst. Depressiv tilbaketrekning: Pat blir møtt m kontroll ved avvikende atferd. Kan føre til protest, raseri og hjelpeløs tilbaketrekning. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Symptomer Forenklet kan en oppsummere at symptomene ved personlighetsforstyrrelser kan knyttes til relasjonsproblemer. Både i relasjon til sine egne følelser og atferd, og i relasjoner til andre personer. Foto: Unsplash

Psykodynamiske fenomener Projektiv identifikasjon; «vanskelige» følelser som pasienten føler på som pårørende/personale ubevisst beskyldes for å ha. Overføring; følelsen til personen som behandles, i forhold til behandleren sin (sterkt positiv eller negativ) Motoverføring; behandlerens ubevisste reaksjoner ovenfor personen som behandles, særlig ovenfor personens egen overføring. Personal og pårørende kan oppleve seg utfordret og egne samspillsevner blir satt på prøve. Synlig for personale på følgende møte: Klar tendens til å handle impulsivt uten å tenke konsekvenser - Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende - Følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere de voldsomme reaksjonene - Tendens til å være trettekjær og konfliktsøkende - Misfornøyd med alt og de aller fleste og finner alltid noe som ikke er bra nok –pat kan veksle mellom å idealisere i det ene øyeblikket, til å nedvurdere i det andre. Personer m personlighetsforstyrrelse lider i perioder o bærer på en psykisk smerte. Denne smerten kan ofte overføres til hjelpere. Vi blir «bærere» av følelser som pat ikke makter å bære alene. Motoverføring: I vid forstand dreier motoverføringer seg om terapeutens totale følelsesmessige reaksjoner til personen i behandlingssituasjonen. Refleksjonsgruppe kan være et forum - redskap for å nå ulike mål til beste for pasienten. Veileder kan også inviteres. Overføring og motoverføring begrepene brukes i terapisituasjoner eller innen psykodynamikken MEN at disse fenomenene kan oppstå i alle menneskelige relasjoner ( pat/pårørende, pat/hjelpepleier etc)

Genetisk disposisjon, arv og miljø Arv, miljø og gener er vevd sammen i et meget komplisert nettverk. «Vi vet i dag at det er en sammenheng mellom nevrotransmittere, hormoner, peptider, enzymer og personlighet/personlighetsforstyrrelser» (J Pers Disord 2012 Dec; 26 (6).848-66 referert i Torgersen, 2008) Gener fungerer ikke i et vakuum. Det er derfor like viktig å forstå hva miljøet, og hvordan miljøet , påvirker de nedarvede delene av personligheten. Aktivering av ulike gener i ulike type vev på forskjellige tider i kroppen skjer ved både genetisk og miljømessig påvirkning. Derfor er det ikke arv eller miljø eller gener, men alt er vevd sammen i et meget komplisert nettverk som vi bare så vidt har begynt å se konturene av. Det forskes også innen biokjemi og nevropsykologi på blant annet nevrotransmittere som for eks serotonin, som brukes i de nye antidepressiva. Foto: Unsplash

Forklaringsmodeller En mulig forklaringsmodell for utvikling av personlighetsforstyrrelse er å tolke det som en ensidig strategiutvikling, altså en lite fleksibel måte å handle på ovenfor noe som skjer. En måte å forstå utvikling av personlighetsforstyrrelser på er at strategiene blir brukt ut i fra angst og er tvangspreget, altså uavhengig av hva som er hensiktsmessig. Viktig å huske at detter er ubevisste valg og ikke en bevisst strategi. Forenklet: at hvis en ubevisst satser på å være ettergivende for å overleve og unngå anst, så vi aggresjonen bi fortrengt. Eller hvis det er opprør som gir beskyttelse i kampen mot angsten, gir en opp behovet for tilhørighet ( Torgersen, 2008)

Miljøterapi Hovedmålene i avdelingen eller i hjemmet: Å hjelpe pasienten til å leve med og mestre sin personlighetsmessige sårbarhet. Å skape rammer for pasienten som fører til forutsigbarhet og trygghet på avdelingen. Å hjelpe personalet i å ivareta sin egen rolle i samspillet med pasientene Individuell pleieplan er viktig. Individuell pleieplan: Kartlegging og bred datainnsamling er viktig. Planen må: vise hvordan personalet kan finne en god balanse mellom en utfordrende og støttende holdning til pat. Hjelpe personalet til å ha en felles holdning og atferd i møte m pat.

Strategier Avledning gjennom aktivitet Avledning gjennom sosial kontakt Avspenning Å berolige sansene Strategier for å dempe smertefulle følelser: Gå en tur, lytte til radio/musikk, ta en kopp te/kaffe, håndarbeid Bli med ut på stuen, ringe noen, personalet setter seg ned og tar en kopp kaffe og prater om noe pat er opptatt av Avslapningsøvelser, fotbad etc Tur i sansehagen, åpne vinduet o lukte naturen eller høre fuglesang . Se på bilder Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Grensesetting: Er nødvending når atferden blamerer pasienten, krenker andres rettigheter eller skader pasienten/andre. Innebærer tydelighet om hva som er akseptert/ikke akseptert. Innebærer tydelighet om tiltak hvis grensene brytes. Må ha et langsiktig og pedagogisk formål. Bør skje på en respektfull, ivaretagende og affektnøytral måte. I noen tilfeller eskalerer situasjonen istedenfor for å avta.

Fremgangsmåte ved grensesetting: Få oversikt over situasjonen – fra pasientens, personalets og omgivelsens synsvinkel. Anmod pasienten om å endre atferd. Forklar tydelig hvilke tiltak som gjøres hvis atferd ikke endres. Iverksett tiltak på en vennlig og bestemt måte. Snakk sammen, etter at pasienten roet seg. Skap en atmosfære av støtte, ivaretakelse og trygghet ved fare for forverring. Å konfrontere eller presse kan i slike situasjoner virke anti terapeutisk. Snakk sammen: Prøv å sette ord på hva som egentlig skjedde og hva detter førte til. Prøv å fine andre måter pasienten kan utrykke eller få utløp for sine følelser på. Skap en atmosfære: Ro og skjerming først og etterpå/ved senere anledning kanskje en samtale om situasjonen. Forklar årsak til grensene.

Personlighetsforstyrrelse er en krevende sykdom og det blir ofte helsearbeiderens oppgave og utfordring å tilby sitt nærvær og sin tilstedeværelse til pasienten. Foto: Unsplash