Skolen som organisasjon - med fokus på ledelse Rakel K. Rohde Næss.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva kjennetegner god klasseledelse?
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Lek og læring.
KLASSELEDELSE.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Av Oda, Magnus, Elfrid og Siw-Anita
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Rolighetsmoen barnehage
En praktisk og teoretisk tilnærming
Pedagogisk utviklingsarbeid
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
”Morderne” Fra novelle til film.
Undervisning i gruppe for ungdom med psykisk utviklingshemming
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Undervisningssektoren 2015
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Velkommen til et nytt skoleår!
Skolevandring.
Essay SGO 4001 Bjørnar Sæther. Hva forventer vi av et essay? Forventningene skiller seg ikke mye ut fra arbeider dere tidligere har levert –Redegjør klart.
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Skolens oppgave og funksjon i samfunnet
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Hva er viktig for elevers læring?
Liv M. Lassen og Nils Breilid
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Innføring i spesialpedagogikk Forelesning med Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Trinn allmenn Kilder: Befring, E og Tangen R: Spesialpedagogikk.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Yrkesetikk Forelesning Rakel K.R.Næss Kilder: Hovedsakelig basert på Kristin Tholins bok: ”etisk omsorg i barnehagen og skolen, 2003 Gunn Imsen, lærerens.
”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Skolebasert kompetanseutvikling
Skole- hjem samarbeid.
Profesjonelle læringsfellesskap
Overgang ungdomstrinn – videregående skole
Finsk lærer i svensk skole
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Skolebasert kompetanseutvikling
Kommunikasjon og relasjon i arbeid med ungdom
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Utskrift av presentasjonen:

Skolen som organisasjon - med fokus på ledelse Rakel K. Rohde Næss

Kilder:  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap12-14)  Åse Strandbu og Tormod Øia (red) (2007) ”Ung i Norge”  Halvard Hølleland (red) (2007) På vei mot kunnskapsløftet  Thomas Nordahl (2002) Eleven som aktør  Foredrag med:  Åse Sandvollen: Sjøstrand skole, Kristiansand ( )  Erling Roland  Terje Ogden

Skolen som organisasjon  Ungdom, identitet og sosial kompetanse i det flerkulturelle ( kapittel 6 i ung i Norge, Strandbu og Øia (2007) )  Hvordan jobber organisasjonen skole? Kunnskapsdeling? Kunnskapsdeling? Gjøre hverandre gode? Gjøre hverandre gode? Danning, ungdom og identitet? Danning, ungdom og identitet? Motivasjon? Motivasjon? Fokus på ledelse? Fokus på ledelse?

Spørsmål til drøfting  Fra filmen ”ungdommens råskap”:  Hvordan synes du skolen som organisasjon fungerte med tanke på tema ledelse. Hvordan burde skolen jobbet. Prøv å begrunn med teori

Individ kontra kontekst  Fra integrering til inkludering  Individ kontra systemnivå  Ogden (2002) snakker om at årsaksforklaringer på elevers atferd ofte tilegnes individuelle forklaringer. Vi årsaksforklarer sjeldnere ut fra strukturelle forklaringer.  Strukturelle forklaringer vil si at årsaken er å finn ei omgivelsene/konteksten. 

Endring av skolen som organisasjon  Trenger skolen å forandres?  Samfunnets behov for ny kompetanse  Samfunnsøkonomiske motiver som drivkraft  Skal skolen representere en motkultur?

Hva kjennetegner skoler i utvikling?  Imsen (2006: ) henviser til en undersøkelse av Louise Stoll og Dean Fink (1996):  1.Felles mål  2.Ansvarsfølelse for elevenes fremgang  3. Kollegialitet- ”vi står samen”  4.Kontinuerlig forbedring- ”Vi kan alltid bli bedre  5. Livslang læring  6. Ta sjanser- ”vi lærer av å prøve noe nytt  7. Støtte ”det er alltid noen der som kan hjelpe”  8. Gjensidig respekt- ”alle har noe å bidra med”  9. Åpenhet- ”vi kan diskutere forskjellene våre”  10. Godt humør og festligheter

Læreren som leder  Fagkompetanse ( F ) +  Relasjonskompetanse ( R ) =  Overlevelseskompetanse (kilde: Paul Moxnes. Foredrag Bakkenteigen. Gjengitt i Gjengangeren 28.sept. 2005)(kilde: Paul Moxnes. Foredrag Bakkenteigen. Gjengitt i Gjengangeren 28.sept. 2005)

Ledelse  God kommunikasjon er gode relasjoner  En god leder er en som har fokus på organisasjonens behov, og som tørr å ansette folk som er flinkere enn en selv.  Ledelse er en forutsetning for læring

SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er å kunne lese og tilpasse seg den situasjonen man er i Sosial kompetanse er å kunne lese og tilpasse seg den situasjonen man er i Skolen har som oppgave å utvikle elevens helhetlige kompetanse. Hvordan sosial kompetanse utvikles er det som lærer viktig å kunne noe om. Skolen har som oppgave å utvikle elevens helhetlige kompetanse. Hvordan sosial kompetanse utvikles er det som lærer viktig å kunne noe om. Gruppeprosesser Gruppeprosesser Avlese ungdomskulturen Avlese ungdomskulturen

LEDELSE STABILITETFORUTSIGBARHETSTRUKTURTYDELIGHET

Sjøstrand skole i Kristiansand  Skolens filosofi gjennomgås i forelesningen  Se:  8A0A C60-89B25B010FA6 8A0A C60-89B25B010FA6 8A0A C60-89B25B010FA6  Og skolens hjemmeside:  vigator&count=10 vigator&count=10 vigator&count=10  Og her: ”dysleksipris til sjøstrand skole”:  D7E1-4AAD-BC78-5A21C5D36A62&ax=center:896B4AA3-2CED A74D-AFCEC ,0