Å forstå traumatiserte barn Omsorgssvikt og overgrep Traumatiserende, og ødeleggende for normal tilknytning

Post traumatisk stress syndrom (PTSD) Rundt 1980 kom begrepet aktivt i bruk i forbindelse med ettervirkninger av krigsopplevelser hos Vietnamveteraner. Økt fokus på PTSD mot slutten av årene; hos voksne personer som var utsatt for voldtekt, katastrofer eller lignende. Hva med barn som utsettes for stress? Hvilken effekt har kortvarig eller langvarig stress?

Post traumatisk stress syndrom (PTSD) 1990: Barnehjem i Chicago for gutter med ekstrem antisosial atferd. Alder, 7-17 år gamle. De fleste hadde vært innom 10 fosterhjem. Av de 200 guttene som var eller hadde vært på hjemmet, var samtlige blitt utsatt for ekstrem omsorgssvikt. På dette tidspunktet var fokuset på diagnostisering (ADHD). Liten oppmerksomhet ble rettet mot traumer som mulig forklaring på antisosial atferd. Seymour Levines stressede rotter.

Post traumatisk stress syndrom (PTSD) Barnehjemsguttene i 1990: Behandling med Clonidine. Clonidine hadde vært benyttet i flere år hos personer med normalt blodtrykk, men som under stress fikk ekstrem blodtrykksøkning. Clonidine ble forsøkt på guttene, for de fleste av dem med godt resultat.

Post traumatisk stress syndrom (PTSD) Hva er resiliens? Hvordan påvirker vekt-trening muskulaturen vår? Systematisk repetisjon er avgjørende for resultatet. Stress påvirker de synaptiske forbindelsene i hjernen. Stress, både positivt og negativt?

Justin Utsatt for ekstrem omsorgssvikt fra han var 11 måneder. Kom i terapi i 1995, 6 år gammel. Hjernen er et historisk organ som reflekterer vår personlige historie. Våre genetiske talenter/disposisjoner utvikles bare hvis vi mottar riktig form for utviklende stimulering. Stimuleringen må også være riktig timet. De voksne rundt barnet kontrollerer primært dette.

TRAUMA Fight Flight Freeze Hjernens oppbygging PTSS hos barn

3 områder/teorier som kan hjelpe oss å forstå traumatiserte barns komplekse verden BARNS UTVIKLING TILKNYTNINGS-TEORI TRAUMA

BARNS UTVIKLING I det nære forholdet mellom spedbarnet og omsorgspersonen(e) lærer barnet –Omsorg og kjærlighet –Å stole på omsorgen/kjærligheten –Å etter hvert forstå at barnet selv er fundamentalt godt, og verdt å være glad i.

BARNS UTVIKLING Uten tidlig varme og omsorg, utvikles ikke hjernens nervebaner som er nødvendige for å –forstå sosiale relasjoner –forstå regler i sosial interaksjon –bli psykisk og fysisk sterkere av normal kroppskontakt, normal samtale og normal lek.

TILKNYTNINGS-TEORI Normal utvikling ses hos barn gjennom lek og utforskende aktiviteter En trygg omsorgsperson (eller flere), er avgjørende for å balansere barnets fysiologiske aktivering. Dette gjøres med en blanding av støtte og stimulering (beskytte og utfordre). Tilknytningen dannes gjennom den voksnes respons på barnets signaler.

TILKNYTNINGS-TEORI Ved å beskytte barnet, når det er nødvendig, unngår barnet traumatiserende opplevelser. Samtidig utvikles synaptiske koblinger i hjernen (biologisk rammeverk), som gjør barnet i stand til å håndtere framtidig stress. –Barnet som gikk ut av døra og møtte en hund…

TILKNYTNINGS-TEORI Vi blir ’resiliente’ – bedre i stand til å takle stress senere i livet, dersom vi utsettes for stress i barndommen. Men, stresset må oppleves sammen med en trygg og omsorgsfull voksen, som hjelper barnet med å håndtere stresset. Når denne prosessen – stress fulgt av beskyttelse, repeteres over tid, utvikles en evne til å stole på en indre følelse av sikkerhet. Slik bygges resiliens opp i hjernen. Dette betyr at mental styrke, resiliens, er ikke medfødt, men kan bygges opp i et trygt forhold hvor barnet knyttes til en omsorgsperson.

TRAUMA Kronisk omsorgssvikt og/eller overgrep påvirker det kognitive apparatet, utviklingen av hjernen, kroppen (det fysiske og fysiologiske), humøret, og forholdet til andre (sosial kompetanse). Kronisk omsorgssvikt påvirker barnets evne til å regulere følelser og reaksjoner. Dårligere –impulskontroll –evnen til å kontrollere aggresjon og emosjoner –konsentrasjonsevne

TRAUMA One definition of trauma is when something happens that is so terrible it overwhelms our ability to cope. ‘At the moment of trauma, the victim is (made) helpless by overwhelming force … Traumatic events overwhelm the ordinary systems of care that give people a sense of control, connection, and meaning’ (Herman, 1992/1997).

TRAUMA The media pays far more attention to the one-off traumas of natural disasters, terrorist attacks or acts of random violence than it does to child abuse, even though it is known that around 80 per cent of human trauma occurs within the family setting.

TRAUMA Barn som har vært utsatt for omsorgssvikt opplever ofte problemer knyttet til kognisjon, språk, motoriske og sosiale ferdigheter. Typiske trekk ved traumatiserte barn er: Reagerer med redsel – aggresjon og seksuelt-orientert oppførsel avvisning og ukontrollerte følelsesmessige reaksjoner. Dersom denne tendensen til å repetere traumet ikke oppdages, vil omgivelsenes reaksjon på barnets oppførsel bli tolket som nok et overgrep – en kjent situasjon - hvor relasjonen inneholder trauma. Disse barna opplever alt nytt, inkludert regler og beskyttende tiltak, som straff. De opplever svært ofte lærere og terapeuter (og andre) som forsøker å skape trygghet – som overgripere.

Intervensjon/tiltak på tidlig tidspunkt 0 år 18 år < Intervensjon / tiltak Få problemer Mange problemer

Intervensjon/tiltak på sent tidspunkt 0 år 18 år < Intervensjon / tiltak Få problemer Mange problemer

Hva preger traumatiserte barns hverdag? Tapsopplevelser Blir oversett og neglisjert Fysiske og seksuelle overgrep Følelsesmessige overgrep Kontinuerlig aktivering (stress) Frykt for framtidens innhold Depresjon og oppgitthet Selvskading

Hva preger traumatiserte barns læring? Uro Skamfølelse Redusert kognitiv kapasitet Problemer med å huske Forsinket språkutvikling Behov for kontroll (fører til konflikter med lærere og medelever) Tilknytningsproblemer (vanskelig å få et godt forhold til ’skolen’ og medelever) Urolige hjemmeforhold – redusert læring, reduserte muligheter til å knytte god kontakt til en ny skole

Hvordan kan man forholde seg til traumatiserte barn? Forstå barnet – forståelse av tilknytningsproblemer fører til empati og omsorg Kontrollere dine egne reaksjoner (bevare roen) ”Jeg ser du trenger hjelp med...” Disse barna er ikke nødvendigvis interessert i å gjøre som voksne sier. Hjelp dem å akseptere/gi etter for beskjeder og oppgaver de får. Struktur og konsistens - T. barn har ofte svært dårlig internalisert struktur, og trenger derfor rammer, regler, forventninger og konsekvenser – utført med ro og trygghet. T. barn opplever ”time-out” som nok en avvisning, som gir dem enda mer skam, og opplevelser av å være verdiløs. ”Time-in” bevarer tilknytning.

Hvordan kan man forholde seg til traumatiserte barn i klasserommet? Uoppmerksomme barn (ofte ukonsentrerte) trenger rolig veiledning og oppmerksomhet. Konsekvenser må være rettet mot å løse problemet. Unngå straff. Tilby valg på en blid måte. La barnet respondere på deg, i stedet for å la barnet styre interaksjonen mellom dere. Positiv forsterkning. Vurder å bli kjent med foreldre og andre voksne som kjenner barnet. Å bo sammen med et traumatisert barn kan være svært vanskelig. Vær en trygg voksenperson. Ikke beveg deg for langt ut av rollen din som lærer.