Figur 0.1: Eleven i sentrum Figur 0.2: To motstridende syn på skole.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Advertisements

Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
1 Kontekstuell undervisning Se: H L-K To bevegelser i samfunnet Sentripetal: Det som binder sammen. Enhet Sentrifugal: Det som splitter. Fragmentering.
SNAKKER VI OM………..? Fortid eller Framtid Tradisjon Det vi skal skape Historie Begrensninger eller Resultater Pengemangel Mål Ressursknapphet.
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Kapittel 3. Kriminalitet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale begreper.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
Velkommen til foreldremøte 9D. Innhold Nye fag for året. Bruk av hjemmesiden til 9D og informasjon om foreldreundersøkelsen. Tips: Hvordan gi tilbakemelding.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Rektors rolle i Den kulturelle skolesekken Mosjøen 4. juni 2008.
Etikk – ja takk! Refleksjoner om etikk i praksis Henrik Syse, forsker og filosof Lørenskog kommune 27. og 29. oktober 2014.
Samfunnsutvikling - To fremtidsbilder Etter Leif Holbæk-Hanssens triologi: Metoder og Modeller i Markedsføringen (1975) Ove Jakobsen.
Lederstiler.
Filosofi og etikk uke 4 Innledning. Etikk og filosofi (målområde 1c) Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de.
Kultur og hverdagsledelse
Presentasjon av boken ”organisering i en verden i bevegelse”
” Medarbeiderskap” - en krevende utfordring for hvem?
Barnehager som lærerende organisasjoner
Araki mellom kultur, organisasjonskultur og kulturmiks
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Teoriens rolle - analyse
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Bjørnsgård barnehage.
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Relasjonskompetanse DEL 2
Tidlig relativisme Som en kritikk av evolusjonismen som insisterte på at alle samfunn lot seg sammenligne ut fra en målestokk. Som en kritikk mot den evolusjonistiske.
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Samarbeid og medbestemmelse
Arbeidsgiverstrategi
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
For å forstå oss selv, henter vi svar fra blant annet naturvitenskap, religion og filosofi.
Profesjonelle læringsfellesskap
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Ny læreplan… Høst 2017.
Om å disponere masteroppgaver
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich, ITU
Arbeidskultur i Drammen kommune
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Kulturrådet Fagetat underlagt Kulturdepartementet
Verdiar i nye ålesund Verdidebatt og verdiblink Leiarsamling P1 Komité for kulturbygging og verdiar.
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Inspirasjon og ledelse
1. Innledende påstander om organisasjoner
Moderne psykologi.
Behov og emosjoner.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Transformasjonsledelse: (Om)organisering av medarbeiderskap
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
KULTURSTRATEGI FOR TRØNDELAG
Alt vi deler
Transformasjonsledelse: (Om)organisering av medarbeiderskap
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Strategibegrepet Strategi som plan: Et forsøk på å vise tiltak og delmål på vei mot overordnede og mer langsiktige mål. Strategi som mønster: Det mønsteret.
Utbyggingsavtaler - muligheter og utfordringer
Nå er vi spente!.
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Figur 0.1: Eleven i sentrum

Figur 0.2: To motstridende syn på skole

Figur 1.1: Når vitenskap informerer teori og praksis

Figur 1.2: Når kunst informerer teori og praksis

Figur 1.3: Å kombinere perspektiver

Figur 1.4: Våre personlige verdensbilder som individuelle fortolkningsrammer

Figur 1.5: Våre handlinger mellom fortid og framtid

Figur 1.6: Byen Imola i fugleperspektiv (Leonardo da Vinci, 1502)

Figur 1.7: Forbedret praksis (Edwards, 1979)

Figur 1.8: To ulike innganger til organisasjon og ledelse

Figur 2.1: Førmoderne forklaringsmøter (Holmsen og Jensen, Norges historie 1949)

Figur 2.2: Descartes’ illustrasjon av dualismen mellom kropp og sjel

Tabell 2.1: Produksjonstall for amerikanske virksomheter som tidlig innførte «det amerikanske system»

Figur 2.3: Linje–stab-organisering

Figur 2.4: Virksomheten som en enkel, åpen systemmodell

Figur 2.5: Harold Leavitts systemmodell, «Leavitts diamant»

Figur 2.6: Teorier som har bidratt til utvikling av et instrumentelt organisasjonsperspektiv

Figur 2.7 Krefter som har påvirket utviklingen av et instrumentelt perspektiv

Figur 2.8 Presidio Modelo-fengselet

Figur 3.1: To perspektiver i den moderne tid

Tabell 3.1: To idealer i metodologi

Figur 3.2: To retninger i organisasjon og ledelse

Figur 3.3: «Allegori over god ledelse» (Ambrogio Lorenzetti, utdrag)

Figur 3.4: «Allegori over dårlig ledelse»

Tabell 3.2: Hofstedes opprinnelige kulturdimensjoner (etter Hofstede, 1993)

Tabell 3.3: Ulikheter i nasjonale kulturer (utdrag fra Hofstedes undersøkelse, etter Dahl & Habert, 1986)

Figur 3.5: Ulike kulturnivåer (etter Schein, 1985, s. 14)

Tabell 3.4: Et instrumentelt og et praksisorientert perspektiv på kunnskap i organisasjoner (Ertsås & Irgens, 2014, s. 161, etter Blackler, 1995)

Tabell 3.5: Den formelle vs. den flyktige organisasjon (etter Weick, 1993, s. 374)

Figur 3.6: Et utvalg motstrømsteorier

Tabell 3.6: To syn på kunnskap i organisasjoner

Figur 3.7: Paradigmatiske forutsetninger

Tabell 3.7: Klassifisering av organisasjons- og ledelsesideer

Figur 4.1: Sentrale spørsmål i organisasjon og ledelse

Tabell 4.1: (etter Irgens, 2007, s. 179) Hva begrepene styring og ledelse kan gi uttrykk for

Figur 4.2: En instrumentell modell for ledelsesprosessen

Tabell 4.2: Utviklingen av lederstilteorier

Figur 4.3: Blake og Moutons ledergitter

Figur 4.4: Hersey og Blanchards (1969) situasjonsbestemte lederstilteori

Tabell 4.3: Gode og mindre gode lederroller etter Adizes (1980, s. 101–102)

Tabell 4.4: Forskjeller mellom styring og lederskap

Figur 4.5: Et endret perspektiv i forståelsen av ledelse (Hansen et al., 2007, s. 555)

Figur 4.6: Et transaksjonsperspektiv på samarbeid og kunnskaping

Figur 4.7: Et relasjonelt og sosialkonstruktivistisk perspektiv på samarbeid og meningsskaping

Figur 4.8: To perspektiver på organisasjoner og endring (Irgens, 2011b, s. 209)

Figur 5.1: Forståelsesformer preger oss

Tabell 6.1: Dikotomier i organisasjonsteori

Figur 6.1: Det vitenskapelige og det kunstneriske øye

Figur 6.2: To tradisjoner, to øyne og to perspektiver

Tabell 6.2: Overflate- og dypfenomener i organisasjoner

Figur 6.3: Livsreguleringsnivåer (etter Damasio, 2002, s. 61)

Figur 6.4: En overflate- og dypnivåmodell av organisasjoner

Figur 6.5: Organisasjonens isfjell i et toøyd perspektiv

Tabell 6.3: Ulike blikk på organisasjonsfenomener

Figur 6.6: Mellom top-down- og bottom-up-skoleutvikling

Tabell 6.4: Ledelseskompetansens elementer (fra Irgens, 2011b, s. 215)

Figur 6.7 To øyne, to perspektiver, ulike ferdigheter

Figur 6.8: Et pragmatisk perspektiv – ledelse informert av både kunst og vitenskap