1 Hverdagsforestillinger - problem, men også en kilde til engasjement! Nettverksamling i fysikk 13.03.13 Byåsen vgs Astrid Johansen, Skolelaboratoriet,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
30.April 2008 ”Peer Instruction” Fagdidaktisk metode og pedagogisk perspektiv FoU-lunsj IR Eksempel Kilde: Carl Wiemann I en fysikktime er temaet lyd.
Advertisements

Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Hvordan betrakter Vroom & Yetton lederstilten?
Hverdagsforestillinger
Potensiell energi og Energibevaring
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Forrige gang lærte dere:
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Spørsmål i undervisningen – Hvordan påvirker ulike typer elevenes læring? Samling for veilederne i realfagspartnerskap 7.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
Hvordan kan vi hjelpe barna våre med matematikk?.
1. runde Bli enig om hvem som starter. Den første som starter MÅ begynne FØRSTE ORD på A. Når dere hører denne lyden…. er det nestemann sin tur til å.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Egenskaper til krefter
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Newtons lover.
Grunnleggende om veiledning
Agenda Vurdere tekniske hjelpemidler som kan hjelpe oss i jobbsøkerprosessen...! Takk for muligheten til å presentere en alternativ hjelpemiddel. La oss.
Sametingsvalget mellom Karasjok og Tønsberg
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Valgfag innsats for andre
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Samtalens didaktiske muligheter
WeDo Milo utforsker vekt og friksjon
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Formål og vurdering i høyere utdanning
Den matematiske samtalen
Reiseliv og språk © Leena Pedersen, Vadsø.
Bevis i matematikk- undervisningen
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Vi har kjøpt en liten hytte på fjellet, og lurte på om du ville ta med deg familien eller noen venner og komme en tur i påsken for en liten påskepils.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Bra for legen – bra for pasienten
Tilbud og etterspørsel
Ballen faller Newton-lærere viser ball som faller (dette ppt-arket kan kuttes hvis unaturlig)
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Nå er vi spente!.
Høstrapport – tall og statistikk
Eine og Andri på viktig oppdrag
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Gjenåpning Jo Stigen, Oslo, 30. april 2019.
Pendelforsøk Hvor høyt kommer kula når den slippes?
Hvordan få forståelse for smidige metoder i organisasjonen – eller Mellommenneskelige og ”myke” utfordringer i smidige prosjekter Vidar Moe, mars 2006.
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Kapittel 5 Argumentasjon
Ballen faller Newton-læreren viser ball som faller (dette ppt-arket kan kuttes hvis unaturlig).
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

1 Hverdagsforestillinger - problem, men også en kilde til engasjement! Nettverksamling i fysikk Byåsen vgs Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

2 Hverdagsfysikken er hverdagsnær Erfaringer kan stenge for logikken. Alle vet at du må tråkke for å holde konstant fart på sykkel på flat mark! Eks: Hvilke krefter virker på a)en kula i en kjeglependel? b)en person som sitter i en bil som kjører med konstant fart gjennom en horisontal rundkjøring? Nettverksamling, Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

3 Hverdagsnær → elevene har en egen oppfatning Nettverksamling, tungt faller raskere enn lett bevegelse krever en kraft selvsagt at alt faller nedover «i ro» vil si ingen kraft konstant kraft gir konstant fart den sterkeste yter størst kraft motkrefter holder gjenstanden i ro … Aristoteles står sterkt! Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

4 Forestillingene er utbredte og standhaftige virker fornuftige er erfaringsbasert kan på et vis forstås deles av mange … og motstandsdyktige overfor undervisning Nettverksamling, Vi skal ikke bare lære dem Newtons lover,- vi skal endre et helt tankemønster Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

5 Fysikkspråk vs dagligtale Hvor mange ulike betydninger har ordet kraft? Hva betyr «bevegelse»? Er det forskjell på fart og akselerasjon? Og hvordan brukes begrepet «motkraft»? Nettverksamling, Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

6 Og så er det så mange måter å uttrykke det samme på! Nettverksamling, Hverdagsspråk: Når en ball kastes opp i lufta avtar farten på vei oppover og øker på vei nedover Fysikkspråk: Når en ball kastes opp i lufta er akselerasjonen konstant og har retning mot bakken.

7 Nettverksamling, Grafspråk:

8 Nettverksamling, Matematikkspråk:

9 Fra utlandet Nettverksamling, Bruk en time på å se på fysikkprofessor Eric Mazur sin forelesning om temaet. Vi tar en 5-minutters smakebit her: (Hele forelesningen: Poeng: Å skifte fokus fra overføring av informasjon til å hjelpe elevene å lære Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

10 Mer om FCI-testen Nettverksamling, « Force Concept Inventory» publisert i The Physics Teacher i 1992 av David Hestenes -30 flervalgsoppgaver -hverdagsnære situasjoner,- alle kan svare -tilsynelatende triviell -basiskunnskap om bevegelse og krefter -Newtonsk mekanikk vs hverdagsforestillinger -ikke intelligentstest, men avslører tankemøstre «Newtonsk tenker»: score > 80 %, dvs. mer enn 24 rett Anvendelse: diagnostisk verktøy og til evaluering av undervisningen Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

11 Testen ble kjørt på et stort antall skoler, høgskoler og universiteter i USA (1500 high school-elever – 500 universitetsstudenter) Nettverksamling, både pretest og posttest -viste at elever/studenter normalt scorer bedre på kvantitative oppgaver enn kvalitative -viste at tradisjonell undervisning i liten grad endrer på misoppfatninger -viste at lærerens kompetanse ikke hadde betydning (!) Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

12 Resultater for mine fysikk 1 elever i Trondheim (gult = riktig) Nettverksamling, Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

13 Men hva var det alle svarte feil på? Nettverksamling, Oppg.11 Hva beskriver best hvilke(n) krefter som virker på en puck som sklir bortover en friksjonsfri bane? A.En tyngdekraft nedover. B.En tyngdekraft nedover og en horisontal kraft i bevegelsesretningen C.En tyngdekraft nedover, en horisontal kraft i bevegelsesretningen og en kraft fra overflaten oppover. D.En tyngdekraft nedover og en kraft fra overflaten oppover. E.Ingen (det virker ikke krefter på pucken). Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU. (1) (16) (5) (0) Alle er Aristotelestenkere!

14 Nettverksamling, Tilsvarende i oppgave 25 og 30 også: Samtlige hadde med seg forestillingen om en iboende kraft i bevegelsesretningen. Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

15 Å avsløre hverdagsforestillinger Grubletegninger på naturfag.no: Grubleoppgaver fra Paul Hewitt: Nettverksamling, Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

16 Formulering og argumentering Nettverksamling, For å endre tankemønstre: -få fram ulike oppfatninger/forklaringsmodeller -få elevene til å formulere disse selv -få dem til å argumentere for forklaringsmodellene Aller best læring når man har tatt feil først, og så innser - hvorfor det er feil - hvorfor det riktige er riktig Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

17 Hvordan? Nettverksamling, still spørsmål som utfordrer begrepsforestillinger -argumenter for «hvorfor kan noen påstå at…» -mer presise begreper -gruppediskusjoner -egne formuleringer -åpne spørsmål/demonstrasjoner/forsøk -clicker-questions Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

18 Forsøk Nettverksamling, Tradisjonelt: -vis at Newtons 2.lov stemmer, energien er bevart,..følger Ohms lov osv. Stor grad av «kokebok» (…men er i endring) Hva er hensikten med praktisk arbeid? Hvorfor gjør vi det? -illustrere fenomener -øke forståelsen (?) -lære å bruke utstyr og behandle måledata -variere undervisningen -Tradisjon -krydder -Læreplanmål: modellering Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

19 Oppnår vi det vi ønsker? Nettverksamling, Er vi bevisst hva vi ønsker å oppnå med et forsøk? Hva om vi vrir fokuset litt? -mer undring -mer åpne problemstillinger -mer fokus på sammenhenger og forklaringer Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU. Mål: -Å få elevene «på» -Å få dem til å snakke fysikk Mål: -Å få elevene «på» -Å få dem til å snakke fysikk

20 Demonstrasjoner Nettverksamling, skape undring -illustrere fenomener -forklare fenomener (?) -overbevise Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

21 Clicker-questions Nettverksamling, Flervalgsoppgaver som er godt egnet til å få fram misoppfatninger. Distraktorene er de typiske og gjenstridige hverdagsforestillingene. Godt egnet for diskusjon og argumentasjon. Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

22 Hvor er akselerasjonen til kula størst? A.I punktet A B.I punktet B C.I punktet C D.Like stor i alle punkt Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU. Nettverksamling,

23 Teknologiske muligheter Nettverksamling, Smarttelefon-app: «Socrative» / Kan brukes både på mobil og PC. To versjoner: «Teacher» og «Student». Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU. Logg inn som student på romnr

24 Nettverksamling, Astrid Johansen, Skolelaboratoriet, NTNU.

25 To kuler skytes ut med samme fart i banene vist på bildet. Hva vil skje? A.Kula på den rette banen kommer først fram til den andre enden. B.Kula på banen med dump kommer først til den andre enden. C.Kulene kommer samtidig fram til den andre enden.