Ballen faller Newton-lærere viser ball som faller (dette ppt-arket kan kuttes hvis unaturlig)

Presentasjon om: "Ballen faller Newton-lærere viser ball som faller (dette ppt-arket kan kuttes hvis unaturlig)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ballen faller Newton-lærere viser ball som faller (dette ppt-arket kan kuttes hvis unaturlig)

2 Når har ballen størst fart?
Ballen holder jevn fart hele tiden I starten A C På slutten Før tempografforsøket: NL samtaler med elevene, ber dem komme med hypoteser. NL gir ikke fasitsvar. Ber elevene tenke på dette under neste praktiske aktivitet. Etter tempografforsøket vises grubletegningen igjen. Nå brukes ABC-kort for å se om elevene har lært noe. Stikkord: Ball størst fart på slutten. Dette kjenner vi igjen fordi prikkene på tempograf-strimlen kommer med større avstand. Utvide: Vil alle ting falle like fort? Hva kan påvirke farten? Hvor i fallet er akselerasjonen størst?

3 Fartsmåling med tempograf

4 0, , ,3

5 Fartsmåling med tempograf
Forsøk 1 – kule som faller: Mål opp en strimle på ca 2 meter – teip fast ei kule på enden Slipp strimmelen gjennom tempografen Tell prikker, og sett kryss mellom to prikker for hver 10’ende prikk Mål nøyaktig avstanden med linjal mellom de to prikkene for hvert kryss Fyll inn i tabell (hefte side 2) Tegn opp diagram (hefte side 4) Forsøk 2 - person som løper: Samme framgangsmåte som med kule (løp, tell, mål avstand, tabell, diagram)

6 Oppsummering: En eller to av gruppene kan få komme opp og tegne sin graf – dette trenger ikke være kjempenøyaktig, men vise grafens utvikling. Deretter diskutere resultatet: Hvorfor så hakkete på personen som løper, hvordan utvikler grafene seg, og hvordan tror man at grafene ville ha fortsatt over lengre tid. En digresjon til «kule som faller»: Hos en gjenstand i fritt fall, for eksempel sluppet fra et fly, vil farten ganske fort stabiliserer seg. Dette skyldes at luftmotstanden øker med kvadratet av hastighetsøkningen, altså dobbel så stor fart, fire ganger så stor luftmotstand, tre ganger så stor fart, ni ganger luftmotstand osv. Etter en stund vil luftmotstanden bli like stor som tyngdekraften, og farten vil ikke øke mer. Med armer og ben strukket ut for maks brems vil en fallskjermhopper stabilisere seg rundt 200 km/t (56 m/s). I forsøk med glatt drakt der man stuper rett ned har man vel klart å komme over 300 km/t (83 m/s).