I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt. Politikere og partier har hver sine tanker om hva som er et godt samfunn, det de mener er rimelig og rettferdig og til beste for seg selv, sine velgere og/eller samfunnet som helhet. Fordeling gjennom et marked, det vil si en mer eller mindre fri konkurranse mellom privatpersoner eller private bedrifter. De som leverer godene, har vanligvis økonomisk gevinst som hovedmål. Politikk eller marked?
Hva er politikk? Politikk handler om hvordan offentlige organer kommer fram til vedtak, og hvordan disse vedtakene blir satt ut i livet. Offentlige organer omfatter blant annet kommuner, fylkeskommuner, statlige organer og internasjonale organisasjoner der stater er med. Politikk omfatter også alle forsøk på å påvirke vedtakene og iverksettingen av dem. Innholdet i politikken dreier seg om dette: å fordele goder og byrder, å velge regler og verdier for samfunnet og å velge strategier for å nå felles mål.
Fordelingen av goder Fordelingen av goder blir ofte avgjort gjennom et samspill mellom ulike nivåer i politikken: det lokale, det regionale, det nasjonale og det internasjonale nivået.
Måter goder kan fordeles på Systematisk skjev fordeling Systematisk lik fordeling En byrde oppveies av et gode Tildeling etter behov
Interesser og verdier Interesser – ønsker knytta til egeninteresse Verdier – generelle holdninger knytta til verdispørsmål
Det sivile samfunn En arena mellom staten og folks privatliv. Den organiserte delen av sivilsamfunnet
Statens engasjement Historisk har vi gått fra en Nattvekterstat til en Velferdsstat
To hovedsyn på politikk: Konflikt og maktkamp –Uforenlige interesser vil alltid stå mot hverandre –Også kalt realisme Harmoni og enighet –Politikkens mål er å finne fram til enighet og felles interesser –Også kalt idealisme