A2C intro til norsk høsten 2005 22.08.05. På programmet Emner i høst Eksamen Fordypningsoppgave Litt om faglig skriving.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Kunsten og skrive Del II Skriving og argumentasjon
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Retorikk og tekstanalyse
Bokanmeldelser..
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Hvordan gjøre en god eksamen?
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Eksamen i muntlig norsk
Praksislærermøte GLSM-praksis
Skriveseminar på Norsk 103
Om å skrive om litterære tekster
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
SkrivBIB - et verktøy for forskere, studenter og bibliotekarer.
Strategier og kompetanse
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Essay er en skriftlig sjanger.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Signatur 3.
Om å skrive masteroppgave MEVIT4000, vår Skriveutfordringer ifb. med masteroppgave Mengdetrening: tidligere erfaring er viktig Storstrukturens betydning.
Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Å skrive akademisk Formelle krav.
som lingvistisk disciplin
Pedagogikk 102 Våren 2009 Arbeidskrav og vurdering.
EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjon onsdag Ragnhild Tronstad.
Essay SGO 4001 Bjørnar Sæther. Hva forventer vi av et essay? Forventningene skiller seg ikke mye ut fra arbeider dere tidligere har levert –Redegjør klart.
Å være student 3 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt.
Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Å være student 2 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt.
Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.
Å være student 3 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Hvordan bør oppgaven bygges opp? Avsluttende arbeid Spama.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.
Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Photodisc/Rayman/Getty Images
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Hvordan lage problemstilling ut fra et gitt tema?
Retorikk og skriving.
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Fordypningsoppgave Håkon Swensen 5. mars 2014
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
SÆREMNET I NORSK Felles ramme for elever ved Jessheim videregående skole August 2011/januar 2012 Skriftlig del: Skriveoppgaver i begge målformer Muntlig.
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Gjennomgang før eksamen
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

A2C intro til norsk høsten

På programmet Emner i høst Eksamen Fordypningsoppgave Litt om faglig skriving

Emner i høst Litteratur: Bildebok, Bikubesong og lyrikk Norsk som andrespråk (NOA) Fonologi (lydlære) Basiskunnskapsprøve Første lese- og skriveopplæring Fordypningsoppgave Lage personlig pensumliste

Eksamensresultater Karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet

Eksamen – noen stikkord Kildebruk Referanseteknikk Bruk av fagbegreper og fagkunnskap Presisjon Evne til å skille viktig fra uviktig Hvordan studentene har valgt ut sine beste arbeider Selvstendighet Språklige ferdigheter, formuleringsevne Ferdiggjøring, presentasjonsskriving, korrektur Ikke vurdert fusk

Fordypningsoppgaven Selvvalgt emne og problemstilling Mulighet til å fokusere, gå i dybden Selvvalgt målform Omfang: 6-8 sider Grunnlag for muntlig vurdering Faglærer godkjenner emne og problemstilling Minst én veiledning

Fordypningsoppgaven eks. på emne Norsk som andrespråk POS Elevtekstanalyse Leseopplæring IKT i norskfaget Grammatikk Barnelitteratur Lyrikk Litteraturteori Bildebøker for barn Leseopplæring

Eksempler på oppgavetitler «POS og responsfasen» «Hvordan være en motiverende og inspirerende lærer i norsk?» «Eventyr gjennom prosessorientert skriving» «Bildebøker for ungdomsgutter» «Om tiltaksplanen ’Gi rom for lesing’» «Dysleksi» «Barnebøker og ensomhet» (Kilde: Studentmapper høsten Tilfeldig utvalg.)

Frister for fordypningsoppgaven Uke 36: mandag 5. september, kl :  Emne, forslag til tittel og problemstilling og en litteraturliste med minst en kilde. Uke 48: fredag 02. desember kl :  Ferdig bearbeidet utkast i arbeidsmappa

Litt om å skrive fagtekster Tenkeskriving og presentasjonsskriving Teksttrekanten Organisering av teksten Omarbeiding

Teksttrekanten Skrivesituasjon (formål/mottaker) Innhold/Struktur Setninger Ordvalg Rettskriving tegnsetting referanser

Organisering av teksten PL (Situasjon, Problem, Løsning, Evaluering) IMRoD Trådsnelle (kan inkl. IMRoD) Fisk Omvendt pyramide

Omskrivingsstrategier Tilføye – hva mangler? Stryke – hva er overflødig? Erstatte – hva kan byttes ut? Klargjøre – hva er uklart? Utarbeide mer – hva er «tynt»? Korrigere – hva er galt eller ikke korrekt? Flytte – hva passer bedre på et annet sted? (Fra Dysthe, Hertzberg, Løkensgard Hoel: Skrive for å lære)

Omarbeiding på fire nivåer (jf. teksttrekanten) 1.Fokus Hva er tekstens idé, fokus, hovedargument? Hvordan kan det komme klarere fram? 2.Form, komposisjon Er kapittelinndelingen logisk ut fra det du vil ha fram? Går det en rød tråd gjennom framstillingen? 3.Formuleringer Setninger, formuleringer, ordvalg 4.Rettskriving, tegnsetting (formelt)  Det tekniske ved litteraturreferanser, sitater, noter  Markering av mellomtitler, typografi, layout (Fra Dysthe, Hertzberg, Løkensgard Hoel: Skrive for å lære)

Noen generelle analysetips 1.Teksten i sentrum 2.Idemyldring 3.Systematikk, finn mønstre 4.Beskrivelse og forklaring 5.Teori er verktøy 6.Disponering etter analyseperspektiver (Kilde: Jan Svennevig: Språklig samhandlig)

Fallgruver 1.Referatgrøfta 2.Synsegrøfta 3.Litt av hvert-grøfta 4.Nærsynthetsgrøfta (Kilde: Jan Svennevig: Språklig samhandlig)

Emnet, teksten, jeg og konteksten Ikke unnskyld deg! Manglende mottakerfokus(”jeg har ikke greid å finne ut hva temaet skal være...”) Manglende mottakerfokus (”Jeg syns forfatteren skrev bedre før”) Ikke skriv «Lesernes mening» når du skal analysere en tekst. Manglende sekundærlitteratur

Disponering av oppgaven Unngå Referat før innledningen For langt handlingsreferat Handlingsreferat i jeg-form Manglende slutt Manglende innledning Manglende disposisjon Tidsrelaterte tekster som gjenforteller («Personer og hendelser i Henrik Ibsens Vildanden.»)

Tidsrelaterte emnesetninger kan tyde på at primærteksten styrer analysen. Den første viktige hendelsen... Litt senere... Rett etter... Igjen... Når han etter en stund... En ny situasjon oppstår... Etter hvert som...

Noen språklige sjekkpunkter Metaforer  Han klatrer på samfunnsstigen (ok)  Han slår seg opp (ok)  *Han slår seg opp på samfunnsstigen (ikke ok ) Fraser og faste uttrykk Logikk Syntaks Stilbrudd

Språkblomster Teksten danner et godt innblikk i de forholdene tjenestefolk levde under. Vi får se personenes tanker...men det gikk bedre med hovedpersonens skjebne... Mønsteret i denne teksten er bygd opp omtrent som Teksten inneholder en viss grad av samfunnskritikk i seg Vi er utenfor hovedpersonen og kameratene, men også inne i hodet på hovedpersonen.

Referanser Pass på: Slurvete referanser Manglende referanser Unødvendige referanser  («Ifølge Professor Finn Erik Vinje er preteritum er en av verbets fortidsformer (Vinje 1984:67)»* Har kilden autoritet? * Eksemplet er konstruert

Aktuelle hjelpebøker Start med disse Dysthe, Hertzberg, Løkensgard Hoel: Skrive for å lære Karin Widerberg: Oppgaveskriving Sissel Lie: Fri som foten Mye nyttig her også: Tor Egil Førland: Drøft Heltberg og Kock: Skrivehåndbogen (Dansk) Umberto Eco Kunsten å skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave. Flere på biblioteket!