Talevansker: Hva er årsaken? Spesialergoterapeut Hanne Kristin Sigmond slagenheten SSK

Tanke og motorisk kontroll Produsere og tolke tale Høre Ansikts- uttrykk Luftstrøm Stemme- bånd Styre vibrasjon av stemmebånd Gester SPRÅKETS ANATOMI

Hvis språket er påvirket, kalles det afasi. Hvis uttalen er påvirket, kalles det dysartri. Hvis evnen til å uttale en tenkt språklyd og til å skifte fra en lyd til den neste er nedsatt, kalles det taleapraksi. Hvis evnen til å utføre bevegelser med tunge, lepper, pust og svelg på oppfordring er nedsatt, kalles det oralapraksi. Årsaken til disse utfallene er skader i ene/venstre hjernehalvdel etter blodpropp, hjerneblødning eller annen hjerneskade. Det kan påvirke både språket og taleevnen. Man kan ha en av disse vanskene, flere eller alle. Symptomene kan virke like, noe som gjør det vanskelig å stille diagnose. Først en oversikt:

Motorisk cortex styrer fysiske aspekt ved tale Brocas område påvirker språkproduksjon Wernickes område bearbeider informasjon fra syn og det talte ord Visuell cortex bearbeider det skrevne ord Hørselscortex bearbeider det talte ord Hvordan hjernen kontrollerer språket

Taleapraksi Taleapraksi er altså ingen språkvanske, men derimot en artikulasjonsvanske på lik linje med dysartri. Taleapraksi skiller seg imidlertid fra dysartri ved at alle artikulem (lyder) kan uttales ved taleapraksi, noe som ikke er tilfelle ved dysartri. Hovedproblemet ved taleapraksi er at når et artikulum bestilles, f.eks. ”L”, kan personen ikke kontrollere om resultatet blir ”L” eller ”N”. Det finnes mange måter lydene kan komme veltende på. Det vil hele tiden variere. Et ord som blir uttalt korrekt, kan bli helt galt neste gang man vil si ordet. Taleapraksi ledsages svært ofte av oralapraksi.

Hvis man bare har oralapraksi, forstår man hva andre sier, og kan skrive. Hvis man har generell apraksi også (ideasjonell eller ideomotorisk apraksi), vil man ofte ikke kunne skrive. Hvis man har afasi også, vil man som oftest ikke kunne skrive. Apraksi er lokalisert i venstre parietallapp.

Hvordan teste pasienter med nedsatt taleevne: Lytt til hvordan pasienten snakker. Be pasienten benevne ting i rommet. Be pasienten lese og skrive. Be pasienten bruke pust, lepper og tunge, eks.: Blåse opp kinnene, rekke tunge, slikke seg i munnvikene, slikke seg på ”barten” og haken, si Kh, si Ph osv. Gjør det først, så pasienten kan herme. Be pasienten gjøre noen av de samme øvelsene om igjen. Registrer i hvor stor grad pasienten forstår det du sier, eller er avhengig av at du viser. Har pasienten generell apraksi? (bruk f.eks. ”Apraksitest” + praktisk obs.) Ta Ullevål afasiscreening. Sammenhold funn her med det du ellers ser. (Ikke bruk screeningen dersom pasienten har apraksi, det vil bli misvisende) Bruk betegnelsen ”talevansker” til du har funnet grunnen til vanskene.

Hvordan behandle taleapraksi eller oralapraksi: Stimulere inne i og rundt munnen, gjerne etter F.O.T.T.-metoden (Facial Oral Tract Therapy v/Coombes). Forbereder tale og svelging. Lokke fram spontane bevegelser, f.eks. blåse papirbiter bortover bordet, synge o.l. Gjenta spontane responser, prøve å få etablert lyder og bevegelser mer kontrollert. Mange korte repetisjoner om dagen. Oppmuntre pasienten til å prøve å lage lyd, blåse, synge, snakke … Trening av apraksi handler om å ”lure hjernen” til å hente fram automatisk adferd, og gjøre denne viljestyrt.