INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I 2012-2013 gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Evaluering av oktober på blå
ER DU EN PERSON SOM… Kan tenke nye tanker? Kan gjøre noe du ikke har gjort før? Kan du gjøre noe som ikke er typisk deg? Ser du for deg at du om ett år.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
MOT til å LEVE MOT til å si NEI MOT til å BRY SEG
Hønefoss politistasjon
Veiledning av elever / lærlinger
En ring av gull En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist.
Vi møter sommeren med respekt og undring… med utgangspunkt i eget ståsted er vi nysgjerrig i møte med * ulike årstider – nye erfaringer *små og store dyr.
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
- Verdsettende ledelse
Barns læring, voksnes ansvar!
LØFT ER TØFT særlig i SFO
MYK START… Lysglimtjakt tar fra 50 sekunder pr dag – har du det, 50 sekunder altså? Viktig å kunne gi positiv tilbakemelding som er personlig, konkret.
Studietur New Zealand LEDELSE: Voksne skal lede seg selv og barna Gi barna trening i å lede seg selv og andre. Egenledelse. De voksne støtter det positive.
"God bagasje på livets reise."
HelART i Ulåsen barnehage
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
ROGNAN BARNEHAGE GRØNN GUL BLÅ RØD ROSA.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Problemløsning.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2014.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS september 2015 Velkommen til nytt barnehageår! Dette månedsbrevet kommer seint, men som man sier: Bedre seint enn aldri Først av.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS SEPTEMBER 2016 MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS SEPTEMBER 2016 Så har vi kommet noen uker inn i det nye barnehageåret, og nye barn og voksne.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
 Velkommen som foresatt.  Velkommen som samarbeidspartner.  Stolte av skolen vår. Håper det smitter.  57 elever så langt. Et veldig levende tall…
Velkommen til nytt barnehageår! Det er tilvenningstid i barnehagen. Også hos oss på Nøtteliten. Vi har fokus på å bli kjent på en ny måte. Nå skal vi være.
Ann-Marit Tverå Tjærahågen bofellesskap MÅLTID -en viktig aktivitet i sykehjem.
Her kommer litt om det vi har gjort på i august, og hva vi skal gjøre i september.
Barn & smerter Å møte barn- forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo St. Olavs Hospital 3. mai 2010.
Barn & smerter Å møte barn- Forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Rikshospitalet 19. oktober 2009.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2017.
Velkommen til nytt barnehageår!. Velkommen til nytt barnehageår Lille Roligheden bygg og organisering Innhold felles – hva er viktig for 1 og 2 åringen.
Velkommen til foreldremøte
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Februarnytt for Titt i hålå 2017
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS August 2017
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
Innskoling på Sørbø VELKOMMEN.
HVA HAR VI GJORT I AUGUST?
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
1 Kommunikasjon.
MARS I februar har vi startet opp med en time i gymsalen for 3 og 4 åringene. Dette er noe vi opplever at barna synes er veldig kjekt og vi ser at barna.
Velkommen til foreldremøte
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Velkommen til Løft Presentasjon av case, sett i lys av hvordan Løft jobber med ettervern. Belyst ved Løft - metodikk v/Roar Andersen.
Emilios jobb som assistent
Sinne Film:
SJENANSE HOS BARN Namkang Jacobsen 05/10/18.
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
Periodeplan for februar 2019
Danning og voksenrollen i barnehagen
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
BARNEHAGEÅRET 2019/2020  SEPTEMBER HUSK: MERKEDAGER:
Utskrift av presentasjonen:

INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT»

INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs i LØFT. Å jobbe med LØFT som satsningsområde har vært meget interessant og givende. Vi ønsker å bruke denne metoden videre i barnehageåret og har laget et lite infohefte til dere foreldre. God lesning, Hilsen alle ansatte i Skaubo Barnehagene

HVA ER LØFT? Løft er en metode som bygger på en løsningsfokusert tilnærming (LØFT) til barns problemer og ferdigheter. Målet er å inspirere barn til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og kvitte seg med uønsket atferd. Dette er LØFT for barn - hvor filosofien er: "Det du gir mest oppmerksomhet, får du mest av". Løft går altså ut på å flytte oppmerksomheten fra korrigering til bekreftelse og synliggjøring. Hvert barn skal få mulighet til utvikle seg fra sitt eget ståsted og bli den beste versjonen av seg selv. Alle mennesker har ulike ferdigheter de trenger å øve på, og dette gjelder for både voksne og barn. Noen trenger å øve seg på å dele, mens andre kan trenge å øve seg på å vente på tur. Metoden inneholder flere prosesser, og man kan plukke ut de som passer til hver enkelt avdeling, eller hvert enkelt barn.

LØFT VERKTØYENE DEL 1: Lysglimtjakten: Den voksne er aktivt på utkikk etter barns fremskritt og mestring. Gjennom aktiv lysglimtjakt kan vi bidra til at barns positive utvikling skyter fart. Kikke skjevt (redefinere barnet): Gi barna muligheten til å starte med blanke ark hver dag. Alltid være på utkikk etter en mulighet til å fremheve barnets positive handlinger ovenfor barnet, andre barn og voksne. Knipe barnet på fersken: Knipe barnet på fersken i å gjøre positive handlinger. Bruk av barnets navn: Voksne bør være bevisst på å bruke barnets navn ved positive tilbakemeldinger, ikke korrigering. Rød og blå relasjon: En god relasjon bygger på likeverdighet, og det er alltid den voksne som har ansvar for kvaliteten på relasjonen. Blå relasjon innebærer at voksne skaper struktur, orden og forutsigbarhet rundt barnet. Rød relasjon innebærer at voksne gir barnet varme og kjærlighet. Nøkkelen i den gode relasjonen mellom barn og voksen er å fylle på rødt først

LØFT VERKTØYENE DEL 2: Supertilbakemelding: Supertilbakemelding til barn bekrefter og synliggjør ønsket atferd og mestring. Den er personlig (du bruker barnets navn), konkret og handlingsrettet, gjenkjennelig og forståelig for barnet. Supertilbakemeldingen skal avleveres med entusiasme som ferskvare (idet det skjer eller så raskt som mulig etter handlingen har skjedd), og uten noen form for hale (som for eksempel tenk om du kunne gjøre dette litt oftere). Det du gir mest oppmerksomhet, får du mest av: Voksne skal gi mest oppmerksomhet til mestring og ønsket atferd hos barna, og heller bruke lite energi og plass til å markere negative utslag og uønsket atferd Trivselspraten: Trivselspraten er en kort samtale på tomannshånd mellom den voksne og barnet som er avtalt i forkant. Samtalen tar utgangspunkt i en konkret situasjon som barnet har mestret. Samtalen har full fokus mot hva barnet mestrer og er totalt fri for kritikk. Skrytepraten (praisecasting): Skrytepraten er å fortelle en annen om noe fint barnet har gjort eller sagt mens barnet hører på. På denne måten gjør vi barns mestring, små suksesser og lysglimt større i deres hverdag og trekker inn andre i feiringen av fremgang og utvikling.

SLIK JOBBER VI MED LØFT DEL 1: Vi velger å ta for oss et par verktøy hver måned for å få de skikkelig under huden. Vi vil jobbe med verktøyene i mindre grupper slik at vi fanger opp hvert enkelt barn. Vi bruker mye tid på å gjøre barna trygge på hverandre og oss voksne. Den første tiden vil være tilvenningsmåneder for de minste barna og da blir det viktig å gjøre barna trygge ved å ”se” de gjennom dagen. Vi benevner det som skjer og gjør barna bevisste på hverandre. Etter hvert som barna finner sin plass og vi blir enda bedre kjent med hverandre er det lettere å se hvilke egenskaper hvert enkelt barn innehar og da fremhever vi de overfor de andre barna, de voksne og ikke minst foreldrene. De eldre barna er allerede tilvent i barnehagen så for de faller det seg naturlig å starte opp med å gå på lysglimtjakt, vi voksne må kikke etter de små og store tingene barna gjør som er positive. Selv om alle barna er tilvent barnehagen har de vært hjemme lenge og det er viktig å få inn rutiner og vanen med å gå i barnehagen sammen med alle de andre barna (gruppetilhørighet).

SLIK JOBBER VI MED LØFT DEL 2: For å kunne knytte nye vennskap blir det viktig å jobbe med relasjoner, fremheve det enkelte barnets positive egenskaper ved å rose i fellesskap og rise i enerom. En må være bevisst i hvilke situasjoner en bruker barnets navn. Hele året er barns mestringsflater aktuelt, vi må se hva er det barna kan og bygge videre på dette. Vi bruker dette verktøyet hele tiden ubevisst men med å bli bevisst på hvorfor vi senker kravet for enkelte barn og høyner kravet for andre ser man at verktøyet virker og barna strekker seg etter nye utfordringer og ros i samme takt. Vi voksne må være tilstede og ”knipe barnet på fersken” når de gjør positive gjerninger eller plutselig mestrer noe de ikke har mestret tidligere. For de eldste barna blir det viktig at vi har trivselsprater. Det er viktig å få en god og rolig prat med barna slik at de føler at de har både tid og tillit til at vi voksne vil høre på hva de har å si. Dette er med på å gi oss voksne en pekepinn på om vi er på rett vei. Hva er det barna syns er gøy? Er det det samme som vi voksne tror at barna liker? Er det noe som ikke er bra? Mot slutten av barnehageåret er det tid for å reflektere over hvilken utvikling barnet har hatt gjennom året ved å Kikke skjevt/ redefinere barnet. Det skjer mye med barna i løpet av barnehageåret og når man setter seg ned og kikke etter endringene ser man utviklingen de har hatt.

AVSLUTNING Alle barn opplever gjennom oppveksten fra tid til annen utfordringer som frykt, dårlig vaner eller lærevansker på avgrensede områder. Som oftest er dette midletidlig og forsvinner av seg selv, men det forsvinner enda raskere ved hjelp av gode voksne som setter fokus på det barnet trenger å øve seg på, og gir positive tilbakemeldinger på dette. Ved å jobbe direkte med de ferdighetene barnet trenger, vil denne jobben påvirke miljøet positivt og barnet lærer. En slik måte å arbeide på blant barn, vil gi gode opplevelser, barn får ros og bekreftelser på det de mestrer. Hele personalet får økt arbeidsglede ved å praktisere metoden, Denne arbeidsmåten gir oss ansatte mer arbeidsglede og gjør oss mer motivert for det daglige arbeidet i barnehagene og ikke minst i vår faglige utvikling.