FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Advertisements

Fra introduksjonsbedrift til språkpraksis
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Utvikling av ny strategi for arbeidsdrift i kriminalomsorgen
Senter for Velferdsteknologi
Fagforeningens arbeid for mangfold
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
s. 1 Møte Nordlandsløftet Narvik, den
Melding til Stortinget…
MetARR Metodeutvikling – arbeidsrettet rehabilitering Jostein Stensrud Køhn Utvikling av faglig og metodisk tilnærming i arbeidsrettede rehabiliteringsløp.
Joachim Bjerkvik
Ungdomstrinn i utvikling
«Samarbeid for fremtiden» Presentasjon på nettverkskonferanse for psykisk helse og rusfeltet i Vest-Agder, Jan Ivar Ekberg og Ingunn Kvamme,
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Helseinfo via folkebibliotek Forprosjekt : fra idé til første sving.
FRIVILLIGHETSMELDING Hedmark fylkeskommune 1. Verbalforslag årsbudsjett 2011 “Fylkestinget ber fylkesrådet utarbeide en frivillighetsmelding med fokus.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Prosjekt tidlig innsats
Rådgiverkoordinatorforum i Bodø 27.januar 2015
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Prosjektledesamling nHS, Molde okt 2005
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse,
«en næringshage for flyktninger». Flyktningene som kommer til Norge kan ha etterspurt kompetanse og virksomhetsideer og det er viktig at de blir sett.
Flyktninger som ressurs Nordre Land kommune Fra bosatt til aktiv innbygger.
Aktører og virkemidler Utfordringer for Verdiskapingsprogrammet Bent Aslak Brandtzæg og Per Ingvar Haukeland.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1.
Foto: Carl Erik Eriksson Mangfoldsrådet og Brukerutvalget : Hvordan kan NAV-kontorene i Trondheim sikre at flere flyktninger kommer i jobb?
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Bosetting, integrering og radikalisering
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Oppsummering av FOU - prosjekt
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Hvordan sikre et best mulig tilbud for unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til voksenlivet? Dette er et prosjekt som er gjennomført av ansatte ved.
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Husbanken og kommunene
Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?
Terje Skjeggedal og Roald Lysø
Bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet
UNGES FORUTSETNINGER FOR VIDERE UTDANNING OG FREMTIDIG YRKESDELTAKELSE
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Oppsummering av FOU - prosjekt
Bred eller smal – rund eller spiss og klar?
? Innhold i program WOW Statlige tiltak og tjenester Kommunale
Implementering av kompetanseplaner/strategier
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
utfordringer i en ny region
Regionalt samarbeid/ partnerskap
Evaluering av PK-nettverket
Egenkontroll og tilsyn Lillehammer
Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)
Prosjekt «Flyktninger som ressurs»
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik læringssenter, NAV Gjøvik, Lillehammer læringssenter, NAV Lillehammer, Voksenpedagogisk senter Ringsaker, NAV Ringsaker, Flyktningetjenesten i Hamar, NAV Hamar Maria Røhnebæk Trude Hella Eide ØF, Lillehammer, 1.juni 2015

Bakgrunn Hedmark og Oppland scorer dårlig på måloppnåelse Hvordan kan resultatene bedres gjennom økt (institusjonelt) samarbeid – Resultater viser her til antall deltakere som går over i og blir værende i arbeid eller utdanning Prosjektet skal – kartlegge organisering og samarbeidsstrukturer i og etter introduksjonsprogrammet i fire kommuner – Undersøke mulighetsrom for nye samarbeidsformer – Dokumentere utprøving av nye samarbeidsformer

Bakgrunn Utredninger og forskning om introduksjonsprogrammet peker på behov for sterkere institusjonelt samarbeid: – For lite kunnskap om hvordan ulike former for samarbeid fungerer og hva slags mulige samarbeidskonstellasjoner som kan utvikles

Hva sier forskningen? Mange studier undersøker hvilke faktorer som påvirker resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet. Dette er (naturligvis) sammensatt og handler om: Individet: Deltakernes individuelle karakteristika Omgivelsene: Arbeidsmarked, konjunkturer Programmet/tjenesten: Innhold, størrelse, omfang, individuell tilpasning, tilgjengelig tiltaksvifte Organisering og samarbeid

Hva betyr organisering og samarbeid? Har organisering av introduksjonsprogrammet i eller utenfor NAV betydning for resultatoppnåelse? NEI: En nasjonal kvantitativ studie viser at det ikke er grunnlag for å si at kommuner som har organisert introduksjonsprogrammet i NAV har bedre resultater enn kommuner som har organisert programmet utenfor NAV (NIBR 2015) – 17 av de 23 kommuner med best resultat i perioden 2008 til 2012 var introduksjonsprogram organisert utenfor NAV – Men det betyr ikke at organisering og samarbeid ikke har betydning for resultatoppnåelse, men at det handler mer om hvordan man samarbeider og organiserer seg, fremfor om formell organisering.

Organisering i eller utenfor NAV? Argumenter for: – Organisering i NAV gir muligheter for oppfølging over lengere tid, det gjør det lettere å dra nytte av kompetanse og virkemidler i NAV-systemet, og det kan gi bedre overgang til andre arbeidsrettede tiltak i NAVs regi etter introduksjonsprogrammet Argumenter mot: – Det er lite rom til å drive tett oppfølging i NAV-systemet, og det kan være uheldig for brukerne å ha nærhet til sosial- og trygdesystemet.

Samarbeid og organisering Det er behov for å se mer detaljert på organisering for å si noe om hvilke modeller som eventuelt er bedre enn andre (Fafo 2015). Fokus på mobilitet og regionale nettverk (på tvers av kommuner) kan bidra til økt arbeidsretting i introduksjonsprogrammet (Agderforskning 2008) En styrke å prioritere samarbeid med frivillig sektor (Fafo 2015) Samarbeidet mellom kommune og lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner i forbindelse med introduksjonsprogrammet er viktig og lite belyst (NIBR 2015)

Problemstillinger Hva er barrierer, drivere og mulighetsrom for samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet? - Organisering: Likheter og forskjeller - Hva er sentrale samarbeidsaktører - Hvordan fungerer samarbeidet: Styrker og svakheter - Muligheter for nye samarbeidsformer og relasjoner? Mål - Regionalt: Kunnskap, dialog og erfaringsdeling - Nasjonalt: Kunnskap om samarbeid i intro.progr.

Prosjektets gang FASE 1: KARTLEGGE FAKTA OG PRAKSIS FASE 2: UTPRØVING OG EVALUERING Vår 2015Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Utviklings- verksted: Identifisere modeller for samarbeid Oppstart, forankring Utprøving i casekommuner Følgeevaluering Rapport- skriving Formidling Datainnsamling: Kartlegge og begrunne organiseringa Systematisering og analyse Skrive rapport Konkretisere modeller for samarbeid som skal prøves ut

Fase 1 – Kartlegge fakta og praksis Arbeidspakke 1.1 Kartlegging (ØF ansvarlig) – Statistikkbakgrunn – Oversikt over organiseringa og begrunnelse Arbeidspakke 1.2 Praksisen (ØF – intervjuer interne og eksterne ) – Hvordan fungerer organiseringa? Vurderinger fra ulike ståsted – Styrker og svakheter ved organiseringa – Mulige andre måter å organisere samarbeidet på?

Hva vet vi så langt (desember 2015) Alle fire kommunene har valgt ulike modeller for organisering av introduksjonsprogrammet Alle kommunene er opptatt av å se på nye løsninger og modeller som legger til rette for mer «arbeidsrettede» løp i introduksjonsprogrammet for grupper av introduksjonsdeltakere Prosjektet må bygge videre på tiltak og endringsprosesser som er i gang, og legge til rette for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom kommunene Kommunene er på ulike stadier, har ulike forutsetninger for å utvikle nye modeller, eks. størrelse, organisering og arbeidsmarked. - Blir førende for forslag til utprøving av nye modeller (fase 2)

Felles utfordringer Alle kommuner har behov for utvikling av «rammeavtaler» eller lignende med arbeidsgivere (privat og offentlig) om praksisplasser Behov for å se på bruk av ulike typer kompetanse i opplæringen, lærerkompetanse er kostbart og ikke alltid «rett» Inndeling i arbeidsretting og skoleretting - behov for å utvikle gode modeller for kartlegging og veiledning Hvilke begrensninger og muligheter ligger i gjeldende regelverk – eks. hva gjelder som en undervisningstime

Fase 1 – kartlegge fakta og praksis Arbeidspakke 1.3 Analyse og rapportskriving (ØF) – Er det hensiktsmessig å utvikle nye samarbeidsformer? – Er det mulig å samarbeide med nye aktører? Arbeidspakke 1.4 Utviklingsverksted (alle samarbeidspartnere + inviterte) – Presentere ideer og mulige modeller for samarbeid – Presentere gode eksempler og mulige samarbeidsaktører – Diskusjon rundt foreslåtte løsninger Rammebetingelser; økonomi, tids- og personalressurser, geografi, lovverk – Konkretisering og planlegging av samarbeidet, samt forpliktelse til å inngå i utprøving

Fase 2 – Utprøving og evaluering Arbeidspakke 2.1: Utarbeide tiltak Arbeidspakke 2.2: Utprøving i case-kommunene Arbeidspakke 2.3: Evaluering Arbeidspakke 2.4: Rapportskriving og formidling