Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1

2 Bakgrunn Sosiale skiller et økende problem. Mindre deltakelse i aktiviteter som koster penger. Forsterker en negativ spiral – bekreftelse på at man er utenfor. Likhet og likeverd har stor betydning i norsk kultur. Det handler i mindre grad om objektiv likhet enn om det å kunne leve opp til noen likhetsbekreftende praksiser. Hvorvidt en klarer å overvinne tersklene for deltakelse i fellesskapet kan dermed være den avgjørende forskjellen mellom det å tape alt eller vinne alt gjennom å redusere betydningen av den objektive forskjellen. Ut fra dette perspektivet vil opplevelseskortet kunne endre den subjektive opplevelsen av fattigdom, og åpne vei til en ny type identifikasjon nettopp fordi det gir anledning til å redusere de symbolske uttrykkene for fattigdom og dermed styrke andre former for identifikasjon. Kan føre til nye muligheter og nye framtidsvalg. Kan oppleves stigmatiserende? St. meld. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking. Her lover regjeringen å støtte et toårig pilotprosjekt som gjelder for hele fylket. Pilotprosjektet skal prøve ut ordningen som et tilbud for hele fylket, og følgeevalueres over to år. Følgeevalueringen skal dokumentere og synliggjøre effekten av at barn og unge får utdelt Opplevelseskortet. Følgeevaluering over to år.

3 Følgeevaluering Formålet med følgeevalueringen er i følge konkurransegrunnlaget, «å gi en kartlegging av status for Opplevelseskortet i Møre og Romsdal, inkludert omfang og virkemåte. Evalueringen skal også vurdere prosjektets styrker og svakheter og potensialet for framtidig bruk i fylket». Dette vil vi forsøke å svare på ved hjelp av tre innfallsvinkler: –Undersøke organisering og drift –Undersøke de unges erfaringer med Opplevelseskortet –Rapporteringer om bruken fra brukerstedene.

4 Utfordringer i organisering og drift Mange samarbeidspartnere. Ulike målsettinger, styringsregimer, organiseringer og rammevilkår. Kommuner i ytelseskrise (knapphet på tid og økonomi, mulighet til å prioritere?) NAV – statlig styring og sentraliseringstendenser (god nok kjennskap til å vurdere behov? Knapphet på tid og mulighet for å prioritere?). Fylkeskommunene: ledelse og koordinering, informasjon. Brukerstedene: praktiske, økonomiske sider, tålegrense? Viktige aktører nærmest brukerne. Noen sentrale problemstillinger: Hvordan håndteres disse utfordringene i prosjektet? Får man tid til å følge opp Opplevelseskortet eller blir det nedprioritert i en presset hverdag, er det tilstrekkelig med informasjonsflyt, kompetanse, erfaringsoverføring mellom kommunene, koordinering og ledelse fra fylkeskommunen, forankring i organisasjonene, kommunikasjon med brukerstedene, gode kriterier for tildeling. Fremtidig potensiale. Overføringsverdi til andre regioner.

5 Betydningen av Opplevelseskortet PÅ INDIVIDNIVÅ OG PÅ SAMFUNNSNIVÅ. Individnivå: Barn og unge som har fått Opplevelseskortet. –Intervjue/samtale med unge brukere av Opplevelseskortet og deres familier. 3 familier i tre kommuner (til sammen 9 familier). En stor kommune, en mindre nabokommune og en kommune som ligger lenger fra de store sentra. Henvendelse skjer via NAV-kontorene som velger ut aktuelle familier. Aktuelle familier gis informasjonsbrev + samtykkeerklæring som de returnerer i frankert konvolutt til Telemarksforsking. Samfunnsnivå: –Vanskelig å foreta eventuelle effekter på samfunnsnivå i løpet av en så kort periode. Men vi vil ta kontakt med SLT- koordinator (Samordning av lokale tiltak) dersom dette finnes i de aktuelle kommunene. Disse vil kunne ha god kunnskap om det som foregår blant ungdom i kommunene, samt lokalkunnskap om de forskjellige ungdomsmiljøene.

6 Metodiske tilnærminger Dokumentstudier for å få kjennskap til de formelle og offisielle sidene av prosjektet, samt historikk) Deltakelse på møter (mellom kommunerepresentanter og fylkeskommunen, eventuelt i referansegruppa). Intervjuer av representanter for alle aktører i tre utvalgte kommuner. Vi vil også foreta noen telefonintervjuer utover disse tre kommunene) Kartlegginger om bruken av kortet basert på rapporteringer fra brukerstedene.

7 Hensikten med evalueringene er å måle utviklingen i bruken av kortet på fylkes-, kommune- og brukerstedsnivå for å vurdere om man går i retning av måloppnåelse, og å kunne gi innspill til prosjektet. Forslag til opplegg for elektronisk datainnsamling om bruken av kortet og mulige resultatindikatorer som kan danne grunnlag for kvartalsvise evalueringer. Rapporteringer: 1. Oppstartsanalyse: med funn fra elektronisk datainnsamling og intervjuer 2.Kvartalsvise evalueringer: Funn fra elektronisk datainnsamling (intervjuer) 3.Sluttrapport Kvartalsvise evalueringer (eventuelt halvårlige?)

8 Mottakere og spørsmål via SurveyXact NAV-ansvarlige: Antall kort utstedt Kriterier for utstedelse Informasjonsaktiviteter og kontakt med brukere Noen spørsmål om forankring, samspill, synspunkter på ordningen m.m. Kontaktperson hos brukerstedene: Antall besøk hvor Opplevelseskortet er benyttet Noen spørsmål om forankring, samspill, synspunkter på ordningen m.m. Kommune-ansvarlige: Status for hvilke brukersteder det er avtale med Aktiviteter i prosjektet Noen spørsmål om forankring, samspill, synspunkter på ordningen m.m.

9 Ut fra dette kan vi si: Hvilke kriterier har NAV-kontorene for utstedelse av kort, og hvor stor er denne variasjonen? Hvor stor andel utstedte kort blir faktisk benyttet? Hvor blir kortene benyttet? Er det noe mønster i bruken av kortet? Hva har betydning for hvor kortene benyttes? Som: – Urbant/ruralt/bynært? – Kulturtilbud vs. aktivitets-/idrettstilbud? – Hvor etablert/kjent tilbudet er fra før? – Kollektive transportmuligheter/nærhet? Er det sammenheng mellom informasjons- og kontaktarbeidet lokalt og bruken av kortet? Ser graden av forankring hos aktørene ut til å ha betydning? Hvilke samarbeidspartnere er med lokalt?

10 Takk for oppmerksomheten! haukelien@tmforsk.no hvitsand@tmforsk.no


Laste ned ppt "Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google