Nettverk – organisasjon og ledelse Kristen Ulstein, kreaktiv konsulent

SUMMEGRUPPER: Todeling av salen: Hva skal til for å gjøre en nettverksorganisasjon attraktiv og effektiv? Hva skal til for å ødelegge en nettverksorganisasjon?

Frivillig virksomhet (!) skal være en arena for enkeltmennesker og grupper som har lyst og vilje til å bruke av egen tid og/eller egne penger for å skape et bedre liv for seg selv eller andre, av egeninteresse eller ut fra samfunnsansvar – egenorganisert, selvstyrt og uten tanke på fortjeneste.

Frivillige organisasjoner er vel tilrettelagt for nettverksinformasjon. Informasjon kan føre til at det skjer noe med mennesker. Det kan oppstå kommunikasjon og endring.

Frivillig arbeid: Bygger sosiale nettverk Forvalter av sosial kapital Agenter for ”myndiggjøring” (Empowerment) Makro- og mikronivå

Frivillige organisasjoner er rammer for sosial aktivitet. Sosial aktivitet bidrar til sosial samhørighet. Samhørighet mellom deltakere/ medlemmer bidrar til å utvide den enkeltes sosiale nettverk og blir komplementært til nettverk som rammes inn av lokalsamfunn, nærmiljø/naboskap og familie.

Sosial kapital Pierre Bourdieu: Sosial kapital besittes av enkeltpersoner, er noe enkeltpersoner kan bygge opp, holde for seg selv og bruke til å fremme egne interesser. Attraktivt og ujevnt fordelt. Glenn Loury, James Coleman, Robert Putnam: En kollektiv ressurs som alle nyter godt av, utilsiktet konsekvens av enkeltpersoners investering av enkeltpersoners investering av tid, krefter og oppmerksomhet.

Sosial kapital Bånd (”bonding”) Bruer (”bridging”)

Sosial kapital Sosiale relasjoner bygger sosial kapital ved å: Etablere forpliktelser og forventninger mellom aktører Skape tillit i sosiale omgivelser Fastsette normer som understøtter bestemte former for atferd Håndheve sanksjoner mot dem som bryter normene

Sosial kapital Frivillig, selvvalgt, sosial organisasjon spiller en sentral rolle når det gjelder å etablere og vedlikeholde tillit, normer og nettverk som gjør det lettere å samordne handling.

Et evig spørsmål – og et lite sidespor: Hvordan regulerer vi atferd? Har du sett en holdning noen gang? Handlinger er uttrykk for holdninger. Handlinger skaper holdninger (dissonansteorien). Vi trenger handlingskampanjer!

Et evig spørsmål om makt: Har alle makt – eller bare noen? Weber vs Foucault Fiksert formalisert makt vs flytende utvidbar makt Bevissthet om makt (og maktgrunnlag) er avgjørende for å finne sin rolle og oppnå resultater Foucault har lagt den konseptuelle forutsetningen!

EMPOWERMENT Begrepet er ofte brukt og sjelden definert. Dette begrepet går igjen i faglitteratur innen mange fag, sammen med beslektede begreper/konsepter: Involvering Medvirkning Deltakelse Målet for prosessen er økt makt/innflytelse (generelt eller spesifikt – for det enkelte mennesker, grupper eller interesser i videre forstand)

If people could fly..

EMPOWERMENT = økt ”egenmakt” eller ”myndiggjøring” Hva er det som skaper myndiggjøring? Hvordan kan frivillig arbeid bidra til myndiggjøring?

Tilstand eller prosess? Indre eller ytre?

I romlig perspektiv: Begynner prosessen med personlig vekst?

I lys av atferds- psykologien: Utløser en endringsorientert atferd

Analyse- verktøy for planlagt intervensjon: Velg en nøkkelverdi. Hvilke faktorer er det som undergraver den verdien, og hvordan skal vi bekjempe disse faktorene?

Organisasjon kan være, men er ikke nødvendigvis, myndiggjørende. Informasjon og allokering kan også være både umyndiggjørende og myndiggjørende…

Definisjon av ”empowering communication” ”Communication that promotes and supports a sense of self, ability and agency, in terms of modality and content. Communication is essential and integral to any empowerment process, on individual, communal and societal level, as part of a designed and managed intervention as well as a spontaneous, self-driven movement for social change.”

Hva er en nettverksorganisasjon? Hvorfor oppstår de? Hvordan svarer nettverksorganisasjoner på nye behov? Nettverksorganisasjoner er formålsbetinget samarbeid Den relativt lave graden av forpliktelse er nettverksorganisasjonens styrke – og svakhet

Endringer i frivilligheten De tradisjonelle, demokratiske og hierarkiske nasjonale organisasjonene har gått tilbake. Nye organisasjonsformer utgjør en stadig viktigere del av frivilligheten – nettverk, paraplyer, stiftelser, aksjoner. Forskyvning fra frivillig innsats i form av tidsbruk, til frivillig innsats i form av deltakelse i informasjonsnettverk/ abonnement, støttemedlemskap og gaver. Mindre av varige medlemskap, lavere terskel, mer ad hoc- organisering og snackbar-frivillighet. Den lokale frivilligheten blir stadig viktigere og den organiseres i økende grad utenfor de nasjonale overbygg.

Hvilke raske samfunnsendringer er det vi opplever – og hvordan påvirker de frivillig arbeid? Individualisering - avkollektivisering Privatisering – outsourcing, politikkens og myndighetenes abdikasjon, governance Globalisering/internasjonalisering – coocooning (Verden blir større og mindre) Teknifisering av mellommenneskelig kommunikasjon Økt mobilitet – fysisk og kulturelt Fra produksjon for å overleve - til Underholdnings- og fritidsamfunnet

Nettverkenes primæroppgaver: Interesserepresentasjon - saksbærende Arena for konsensusbygging Kompetansesenter / Knutepunkt for kommunikasjon

Hvem styrer hvem i frivillig arbeid? Ideelt sett skal medlemmene styre ledere og ansatte. Men nå er det tvil om forenings- demokratiet fungerer.

Endringer i demokratiet: - Representasjon før og nå (kjøttvekt eller interesserepresentasjon?) - Endringer i maktgrunnlaget - Fagligliggjøring av politikken – høye kompetansekrav Et helt nytt politisk spill – med nye spilleregler?

Frivillighetens ulike samfunnsroller: Innovatør Informasjonskanal Pressgruppe Kultur- og verdiformidler Demokratiseringsagent, demokratigarantist Entreprenør (Korvald-utvalget 1988) Noen roller er like viktige som før, andre roller er svekket.

En demokratisk organisasjon uten avstemninger? Konsensus som prinsipp: => Strenge prosesskrav: - Likebehandling mht til informasjon og muligheter for involvering - Tett pleie av og forhandlinger med ”de kompromiss- løse”, ”de tunge” og ”sakens primæreiere” - Deling, ikke monopolisering, av kompetanse - Konsentrasjon om det mulige og evne til å legge bort det umulige

Gjelder det egne ledelsesprinsipper for nettverksorganisasjoner?

Hvor går grensene – hvor tydelig er kontrakten med ”underleverandørene”? Kompromissmuligheter! Umulig sak Mulig sak Nøkkel: Intim kunnskap om og forståelse for primærstandpunktene

Posisjonering av nettverket: Konkurrent – medspiller – eller irrelevant. Felles plattform og rom for egenmarkeringer. Den nødvendige og farlige oppmerksomheten. Store nok gevinster? Prisen for å delta / prisen for å avstå De politiske sentripetalkreftenes arena – er helt avhengig sentrifugalkreftene for å oppnå resultater

Frivillighetens nettverk er attraktive Både aktører i markedet og offentlig sektor ønsker allianser med frivilligheten, adgang til nettverk osv. Både aktører i markedet og offentlig sektor kopierer virkemidler og arbeidsformer fra frivillig sektor

Hva er gevinsten ved samarbeid? Offentlig sektor Myndighetene har forskningsbasert fagkunnskap Myndighet til å gjennomføre nasjonal politikk. Kan gi frivilligheten legitimitet og økt status. Økonomiske midler til å starte tiltak. Frivillig sektor Frivilligheten har erfaringsbasert fagkunnskap. Lokalkunnskap – best på å fange opp behov, meninger og trender. Kan gi politikken legitimitet Evnen til å mobilisere mennesker og være pådrivere for endring.

Hva er det som gjør det attraktivt å kjøpe ”frivillighet”? Spredningsnettverk Kapasitet til å mobilisere eller demobilisere ”folket” – og billig arbeidskraft… Legitimitet Kompetanse/kunnskap ….. og så gløden, selvfølgelig…

Men deling av legitimitet fører til homogenisering og ”mainstreaming”. Når alle engasjerer seg i alt framstår organisasjonene uten egen profil og er dermed mindre tydelige og mindre attraktive. Konflikter er en drivkraft i framvekst av og opprettholdelse av det sivile samfunn.

Hva er konsekvensene av å selge spredningsnettverket til andre?

Kan vi tilby en rolle som er tilpasset dem vi spør? Vide rammer og inkluderende kultur er avgjørende i alle former for nettverksbygging

Slik skaper du som ansatt/leder en kultur: Du signaliserer gjennom atferd hvor stor innflytelse (kontroll/makt) den frivillige kan håpe på – og hva som skal til for å bli likt av deg og de andre (aksept). På det grunnlaget tar den frivillige stilling til hvem hun vil være i KM (identitet) og hvor stor nærhet hun skal forvente eller søke fra deg og de andre (intimitet).

Spørsmål til diskusjon: Hva er nettverksorganisasjonens fortrinn i forhold til primærorganisasjonene – i spillet på dagens politiske arena?