Innhold Bruk av datamaskinen som tavle IKT i simuleringer og datalogging IKT som informasjonskanal.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
Pilotprosjektet så langt
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Guttorm Hveem Digitale tankekart i læring og undervising guttorm.hveem.no twitter.com/ghveem.
Vi ønsker å presentere Excel som verktøy.
Teknologi og forskningslære
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Sammensatte tekster: Photo Story
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Matematikk muntlig på studieforberedende program
STASJONSUNDERVISNING
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Innføring i PowerPoint
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Den autentiske læringsdialogen
Arbeidsmåter i naturfag
Øving 6: Med utgangspunkt i Internett/Web teknologi skal vi se på hvordan vi kan opprette nye foretningsmodeller. Vi skal ta utgangspunkt i lærebok-produksjon.
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Hvordan kan vi bruke det?
Sammensatte tekster.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Strategier og kompetanse
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
Stein Dankert Kolstø, IPP Integrering av teori og praksis: Hvilke muligheter kan IKT-verktøy by på? Stein Dankert 30. November 2001.
Elever som forskere i naturfag – ElevForsk
PROGRAMFAG MATEMATIKK
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
”Morderne” Fra novelle til film.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Kritisk analyse av dataspill 8. klassingers syn på bruk av sex og vold i dataspill Ungdomsskoler i Fetsund og Brescia.
Valgfag på Kastellet skole
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.
Tankekart og læringstrategi
Case 1: Etiske dilemmaer ved bruk av IKT i skolen
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
Jørgen Kolderup Høgskolen i Vestfold. Naturfagets utfordringer tung teori dekker mange fagområder: biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi krav til.
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
GeoGebra “En gratis dynamisk matematisk programvare til bruk i skoler”
NY VRI Nina og Ingvild.
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 9. trinn:
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Læringsform: Tilegnelse
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Innhold Bruk av datamaskinen som tavle IKT i simuleringer og datalogging IKT som informasjonskanal

...fra læreplanene... Miljø og naturfag 8-10 klasse –... Elevane skal kunne bruke informasjonsteknologi som eit hjelpemiddel... –...Elevane skal vere fortrulege med og kunne bruke informasjonsteknologi for å søkje, omarbeide og formidle informasjon... Naturfag og 2 og 3 BI –... Der det er naturlig bør informasjonsteknologi nyttes som hjelpemiddel...

Noen “myter” om bruk av IKT IKT bedrer både innlæringsmåtene og elevenes prestasjoner IKT-kunnskap bør læres så tidlig som mulig, så elevene ikke sakker akterut Morgendagens arbeidskraft blir kon- konkurransedyktig kun ved bruk av IKT IKT, spesielt Internett, knytter elevene nærmere lærere, andre skoler og elever. Skoledagen “krydres”, man får følese av “virkelig liv”, og får utvidet horisont

Del 1 Bruk av datamaskinen som “tavle”

1: Krav til utstyr PC-prosjektør, lerret (LCD-plate og overhead-prosjektør), event.TV m adapter “Enkle” tegne/tekst programmer –MS Word –ClarisWorks Presentasjonsprogrammer –Eks. PowerPoint

2: Anvendelse Erstatte/supplere tradisjonell tavle Skrive, tegne og flytte på objekter “Tanke-sortering” Eksempler: –Forklare proteinsyntesen –“Strukturere” diskusjoner –Lage gode presentasjoner –Lage enkle multimediapresentasjoner

Forklaring av proteinsyntesen Program: ClarisWorks Men!!!!: –De fleste Windows/Mac- baserte tekstbehandlere eller tegneprogram kan brukes Problem: –Hvordan vise “dynamikken” i proteinsyntesen –__________

Bruk av presentasjons- program (PowerPoint) “Foredrag” –Strukturert formidling med stram “regi” Enkle multimediapresentasjoner Planlegging av undervisning Produksjon av “hand-outs”/skriftlig materiale Produksjon av lysbilder/transparenter

Eksempel på fine lysbilder Mulighet til å blande tekst og grafikk

Vise enkle animasjoner Kilde: Natur og miljøfag for 8. klasse, Cappelen

Vise filmer Kilde: NRK/Natur og miljøfag for 8. klasse, Cappelen

Del 2 Bruk av dataloggere Bruk av ”pedagogisk” programvare

Dataloggere Hensikt og muligheter Registrere/samle inn data –Lyd, lys, pH, trykk, puls,fuktighet, temperatur, spenning, strømstyrke, motstand osv Behandle data –Lage integraler, derivasjoner, lineære tilnærminger, gjøre statistiske beregninger Presentere resultater –Vise grafer, lage tabeller osv

Hensikt Gjøre målinger av forløp over kort eller lang tid Behandle, visualisere, analysere data Bruksområder –På lab. –Som værstasjon/klimastasjon –Forsøk i hjemmet eller nærmiljøet

Økologg Følgende følere er inkludert Temperatur Lysstyrke Barometertrykk Luftfuktighet Lyd

“Pedagogisk” programvare og elektroniske “bøker” Rene spill –Eks. Sim City, Sim Farm Databaser –Oppslagsverk, “multimediabøker” Simuleringsprogrammer Kombinasjonsprogrammer

Generelt om simuleringer Fordeler og ulemper ved bruk av simuleringsprogrammer Bruk av simuleringer og holdninger til faget og naturen –Noen resultater fra et feltforsøk Simuleringer på godt og vondt

Simuleringsprogrammer Tre nivåer Essensielt verktøy for å vise en del prosesser –F. eks. Komplekse, farlige eller langsomme/raske prosesser Supplement til laboratorieøvinger Erstatning av laboratorieøvinger og feltundervisning

Komplekse prosesser Fotosyntesen

Supplement til lab. Eks.: Optikk

Erstatning av lab. øvinger Eks.: syre-base titrering

Simuleringer Nettbaserte simuleringer –Enkle javascript (Eks: Syre-base titrering)Enkle javascript (Eks: Syre-base titrering) –Biology On-LineBiology On-Line –LogalLogal Programmer som installeres lokalt

Fordelene ved å bruke simuleringer Raske beregninger –Statistiske analyser Behandling av store mengder data Grafiske presentasjoner –Kurver, bilder, filmer, tegninger Lyd “Edutainment”

I naturfagtimene kan elevene utføre “eksperimenter” som er: Billige Enkle/praktiske å gjennomføre Ufarlige Raske å gjennomføre Med stor kompleksitet –Viser utvikling over lang tid –Kan behandle mange variable

Del 3 IKT som informasjonskanal Innhenting og utveksling av informasjon

Bruk av Internett Generelt om Internett Bruk av Internett i prosjekt arbeid Informasjonssøking Bruk av nettavis

Din maskin med programvare En tjener som formidler vev- sider Din vev-side “Informasjonsvei” på Internett Brukere med adgang til vev- sider

Noen “termer” html=hypertext markup language (“vev- språket”) URL=Uniform Resource Locator (adresse) http=hypertext transfer protocol Domain/Domene=navn på tjener (“server”) Directorypath/“mappesti”=organiser-ing av fil på PC Sidenavn=filnavn på en vevside sport/fotball/99_00/cp.htm Protokoll Domene Sti Sidenavn

”Tradisjonell” og ”Styrt” bruk av Internett ”Tradisjonell” prosjektundervisning med bruk av Internett til informa- sjonsinnhenting ”Styrt” bruk med Internett i inform-asjons og kunnskaps-utveksling –WISE prosjektet –Bruk av nettavis til formidling av informasjon

Noen mål for et prosjektarbeid Elevene bør kunne: Vurdere vitenskapelige utsagn, og uttrykke sine egne teorier og forklaringer –Formulere, fortelle, forklare, argumentere, motivere Gjøre sine tanker synlige –Vise, anskueliggjøre, illustrere Utvikle forståelse av naturvitenskap i samarbeid med medelever –Samtale, diskutere, samarbeide Få grunnlag for livslang læring –Reflektere, tilpasse, eksperimentere, skape

Informasjonssøking med IKT “Forarbeid”-Innledningsfase “Feltarbeid”-Arbeidsfase Læring/Prosesseringsfase

Modell for kunnskapskonstruksjon Valg av problemområde og problem Valg av info-kilde og søkemetode Informasjonssøking Valg av informasjon Bearbeiding av informasjon Konstruksjon av kunnskap Presentasjon av informasjon

Valg av problemområde og problem –Samarbeid mellom lærer/elev –Hva er interessant i forhold til elevene/ pensum ol. –Undersøke, beskrive sammenhenger, gjøre antakelser –Målet må være å få svar på spørsmål Forarbeid

Valg av informasjonskilde og søkemetode –Hva finnes av kilder (CD-ROM, Internett)? –Hva kan man forvente å finne –Hvordan bruke kildene (søke-metoder ol.) –Hvor, når og hvor lenge skal man søke –Gruppestørrelse Forarbeid

“Feltrarbeid”-Arbeidsfase Søke informasjon Samle informasjon –Utskrifter, bearbeide bilder, bearbeide tekster Utvalg av informasjon –Tekst, bilder, filmer, lyd

Læring/Prosesseringsfase Hva er det man forstår/ikke forstår (tolkingsprosess) Hvilke spørsmål blir besvart (koplingsprosess) Konklusjoner/sluttsatser/opp-summering (analyseprosess)

Hvordan kan materialet anvendes for en presentasjon? –Skriftlig rapport, foredrag, WWW, “multimedia” Hvilke hjelpemidler trengs? –Skriver, lysbildeproduksjon/framviser, PC, programmer Hva trengs av hjelp? Læring/Prosesseringsfase Presentasjon

Oppsummering Eleven skal kunne: Formulere, fortelle, forklare, argumentere, motivere (verbal funksjon) Vise, anskueliggjøre, illustrere (visuell/auditiv funksjon) Samtale, diskutere, samarbeide (sosial funksjon) Tilpasse, eksperimentere, skape (praktisk/konstruktiv funksjon)

Presentasjoner (av prosjektarbeid) på WWW Lage vevsider på nettet Bruke en nettavis

Nettavis Muligheter for elever å presentere –nyheter –informasjon –resultater fra prosjekter, felt og lab Læreren er redaktør Elevene er journalister Avisen er tilgjengelig for alle på WWW