Styrking av foreldrekompetanse forebygger atferdsvansker hos barn Charlotte Reedtz, RKBU Nord «Te ka slags nøtte» 2011

Årsaker til utvikling av atferdsvansker Foresatte Sosiale forhold Barnet Skole/ Venner Tidlig Debut Atferds- vansker

Risikofaktorer hos barnet Temperamentsfulle Språkforsinkelser Manglende sosiale ferdigheter ”Attribusjonsfeil” Reduserte ferdigheter i problemløsning Dårlig selvkontroll/impulskontroll Skolevansker

Risikofaktorer for knyttet til foreldre og familie Røffe oppdragelsesmetoder (strenge, lite fleksible, ikke konsekvente, straffende, vold) Utrygg og desorganisert tilknytning mellom barnet og primære omsorgsgivere Høyt konfliktnivå mellom foreldre (inkl. misbruk av partner, lite støtte hos partner, skilsmisse, uenighet om barneoppdragelse mm) Høyt stressnivå hos omsorgsgivere, belastninger Lav sosioøkonomisk status, fattigdom Depresjon hos mødre, andre psykiske lidelser Kriminell atferd og rusmisbruk

Risikofaktorer i miljøet Dårlig skolemiljø Atferdsavvikende venner Dårlige nabolag, fattigdom, lite sosiale og kulturelle ressurser i lokalsamfunn Stigmatisert etnisk gruppetilhørighet/mineoritetsbakgrunn

Additive effekter Det er først og fremst kombinasjoner av flere uheldige faktorer som utgjør en risiko for avvikende utvikling (Rutter, 1987; Sameroff et al. 2000) En enkelt risikofaktor er sjelden potent over tid - en opphopning av risikofaktorer utgjør den største risikoen for en lite optimal utvikling Antallet risikofaktorer er også viktigere enn hvilken type risikofaktor det dreier seg om – multippel risiko

En ulykke kommer sjelden alene - Komorbiditet Komorbiditet i populasjonsstudier (Angold et al, 1999): ODD/CD – Depresjon  20 % ODD/CD – Angst  25 % ADHD – ODD/CD  50 %

Forekomst av sosio-emosjonelle vansker hos små barn Et amerikansk estimat foreslår at 7 – 24 % av alle 2-3 åringer har sosio-emosjonelle vansker (Briggs- Gowan, Carter, Skuban, & Horwitz, 2001) En bristisk studie antar at 15 % av alle 5-åringer har atferdsvansker (Hutchings & Lane, 2005) Estimat for forekomst av diagnostiserbare atferdsvansker i Norge ca 4-5 % (Heiervang et al, 2008, Reedtz et al, 2008) Arne Holte, Folkehelseinstituttet hevder % av barnebefolkningen har psykiske plager/symptomer hvorav 8 % er diagnostiserbare.

Satsing i Norge på forebygging og behandling av atferdsforstyrrelser fra Ekspertkonferanse i 1997 Enighet om økt forekomst og total mangel på effektive tiltak Satsing på adopsjon av veldokumenterte intervensjoner fra utlandet 4 intervensjoner :  De utrolige årene  PMT-O  MST  Marte Meo Forskning og fagutvikling på disse intervensjonene bl.a. med fokus på forebygging, lavest mulig nivå for intervensjon (eks. DUÅ, TIBIR)

De utrolige årene Utviklet av professor Carolyn Webster-Stratton, University of Washington, USA Gruppebasert tiltak for barn i alderen 3-8 år Empirisk veldokumentert: 8 randomiserte effektstudier, 3 uavhengige replikasjoner, 1 replikasjon gjennomført i Norge (Tromsø og Trondheim)

DUÅ - program for foreldre, barn og personale i skole, sfo og barnehage SKOLE- OG BARNEHAGE program for personale i skole, sfo og barnehage Program for barn 3-8 år: DINOSAUR- SKOLEN i smågruppe Program for barn 3-8 år: DINOSAUR- SKOLEN i klasserommet/ barnehagen Program for foreldre til barn i alderen 0-3 år (ny) SPED- OG SMÅBARN Program for foreldre til barn i alderen 2-4 år (ny) FØRSKOLE Program for foreldre til barn i alderen 3-6 år BASIC Program for foreldre til barn i alderen 6-12 år (ny) SKOLEALDER Program for foreldre til barn i alderen 3-12 år ADVANCED

Foreldreinvolvering foreldre i hver gruppe Partnerstøtte, evt. støtteperson Møter ukentlig i 2 timer To trenede gruppeledere Mat Barnevakt Transport

De utrolige årene - foreldremetoder Fokus på tenkning, atferd og emosjoner Utviklingspsykologisk basert Empirisk støttet Vekt på terapeutiske samarbeidsprosesser Selvstendighet (vs. kontroll) Videoeksempler Praktiske øvelser og repetisjoner Hjemmeoppgaver Støtte fra gruppe

Temaer i foreldreveiledningen Hvordan leke med barnet ditt Kunsten å rose riktig Å motivere barn gjennom belønning Effektiv grensesetting Avledning og ignorering Takling av atferdsproblemer, tenkepause Kommunikasjon mellom voksne Problemløsning i familien

Ros

”Hold rosen ren”

Å gi beskjeder

Programmets dokumenterte virkninger for barn med atferdsproblemer Økning i positive foreldreferdigheter og selvtillit Reduksjon i hardhendt oppdragelse Økning i familiens kommunikasjon og problemløsning Reduksjon i foreldrenes stress og depresjon Reduksjon i atferdsproblemer hos barna Økning i samarbeid mellom barna

Funn i forskning for DUÅ i Norge Evidensbasert metode; % av barn uten diagnose ved 1 års oppfølging, 50 % av barna uten diagnose ved 5 års oppfølging Implementeres nasjonalt av RKBU Nord, finansiert av Helsedirektoratet Eneste evidensbaserte metode for behandling og forebygging av atferdsvansker hos små barn i Norge

Forskning og funn på DUÅ som helsefremmende og forebyggende tiltak i Norge Hvordan møte de vanlige utfordringer småbarn gir oss? – Et foreldresamarbeidsprosjekt Prosjektet var et samarbeid mellom Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø, ledet av prof. Willy-Tore Mørch ved Regionsentret for barn og unges psykiske helse (RBUP). Prosjektet ble finansiert av Sosial og Helsedepartementet, Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø. Terapeutene i foreldregruppene var ansatte i Tromsø kommune eller fylkeskommunalt barnevern/familievern.

Lek: Skape positive foreldre - barn relasjoner Ros og belønninger: Bygge sosial kompetanse FORELDRE- PYRAMIDEN

Forebyggingsprosjektet – 6 ukers kurs, hypoteser 1.Kurs i barneoppdragelse styrker foreldres positive oppdragelsesstrategier. 2.Kurs i barneoppdragelse reduserer foreldres harde oppdragelsesstrategier. 3.Kurs i barneoppdragelse styrker foreldrenes opplevde kompetanse; deres effektivitet og tilfredshet i foreldrerollen.

Resultater foreldrekompetanse Signifikante forskjeller i endring mellom kursgruppen og kontrollgruppen på foreldrekompetanse Signifikante forskjeller i endring mellom kursgruppen og kontrollgruppen på effektivitet og tilfredshet i foreldrerollen Forskjellene gjaldt både ved postmål, et års oppfølging og ved 3-4 års oppfølging.

Drøfting - implikasjoner Å ta i bruk 6 ukers kursene i DUÅ er en effektiv måte å redusere harde og styrke positive oppdragelsesstrategier, samt å styrke foreldres kompetanse i foreldrerollen. Resultatene forteller at en “lavdose” intervensjon som denne har potensial til å styrke foreldre-barn relasjonen og foreldres oppdragelsesstrategier på en måte som reduserer risikofaktorer knyttet til utvikling av sosioemosjonelle- og atferdsvansker blant små barn.

De utrolige årene RKBU-Nord, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Kontakt oss gjerne! Telefon:

Takk for oppmerksomheten!