Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn: Effekt av manualisert Marte Meo Magnhild Singstad Høivik NTNU, Det medisinske fakultet, RKBU Nasjonalt.

Presentasjon om: "Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn: Effekt av manualisert Marte Meo Magnhild Singstad Høivik NTNU, Det medisinske fakultet, RKBU Nasjonalt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn: Effekt av manualisert Marte Meo Magnhild Singstad Høivik NTNU, Det medisinske fakultet, RKBU Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Tiller DPS

2 Agenda Hva er Marte Meo? Manualen Videofeedback of Infant Parent Interaction Presentasjon av effektstudien: Målsetning Bakgrunn og metode Funn

3 Hva er Marte Meo? Hjemmebasert foreldreveiledning1.
Bruk av korte samspillsekvenser på video for å belyse viktige tema (f.eks. barnets kontaktinitiativ, behov for pause). Målsetting: å styrke foreldres egen kompetanse ved å forsterke og videreutvikle det som ikke fungerer optimalt, men også belyse det som fungerer godt i forhold til barnets behov. VIPI- manualen2: Begrenset antall sesjoner (6-8) Obligatorisk rekkefølge av sesjoner For familier med barn 0-2 år Aarts, M. (2000). Marte Meo. Basic Manual. Eindhoven, Holland: Aarts Productions. Onsøien R, Drugli MB, Hansen MB. Marte Meo: Manualisert intervensjon for sped- og småbarn fra 0-2 år/ Marte Meo. Oslo: Kompetansenettverket for sped og småbarnsforskning

4 Studiens målsetning Primært å måle effekten av foreldreveiledning i sped- og småbarnsfamilier med vansker i foreldre – barn relasjonen. Sekundært å undersøke hvordan foreldres psykiske vansker og familiefaktorer påvirker effekten av veiledningen.

5 Bakgrunn Videobaserte intervensjoner
To metaanalyser viser at videobaserte intervensjoner har effekt - primært på foreldres sensitivitet, men også liten til moderat effekt på barnas utvikling 1,2. Få studier på langtidseffekt av intervensjonene 3,4. Effektstudier på Marte Meo er i hovedsak kvalitative 5,6,7 eller mangler randomisert, kontrollert design 8,9. Bakermans-Kranenburg et al. 2003 Fukkink, 2008 Robert-Tissot et al. 1996 Van Doesum et al. 2008 Vik, K., & Braten, S. (2009). Vik, K., & Hafting, M. (2009). Vik, K., & Rohde, R. (2014). Osterman G, Möller A, Wirtberg I. (2010). Axberg U, Hansson K, Broberg AG, Wirtberg I: (2006).

6 Bakgrunn Modererende effekter
Det er ikke bekreftet at foreldres depresjonssymptomer påvirker effekten av videobasert veiledning, men dette er lite undersøkt 1,2. Ingen har undersøkt om symptomer på personlighetsforstyrrelse påvirker effekten av videobasert veiledning. Kalinauskiene et al. (2009). van Doesum et al.(2008).

7 Kriterier for deltakelse
Inklusjon Eksklusjon Foreldre med samspillvansker med barn 0-2 år Foreldre som ble anbefalt hjelp av helsesøster eller barnevernstjeneste Interesse Pågående psykose Utviklingsforstyrrelse (foreldre) Rusbruk Foreldre som hadde problemer med å fylle ut selv-rapportskjema Ingen eksklusjonskriterier for barna

8 Datainnsamling Datainnsamling: 2008 – 2014 Rekruttering:
Helsestasjoner & Barne- og familietjenester i Trondheim/Oslo: 5 bydeler Østlandet: - 6 kommuner

9 Effektmål Hoved-utfallsmål: Foreldre – barn samspill
Barnets sosiale og emosjonelle utvikling Foreldres depresjonssymptomer på T2 (etter veiledning) /T3 (6 måneder senere) Modererende effekter (T2): a) Bakgrunnsvariabler (sosio-økonomisk status, sosial støtte og konflikt i familien, barnets kjønn og alder) b) Foreldres symptomer på depresjon Foreldres symptomer på personlighetsforstyrrelse (PF)

10 Inklusjon/randomisering

11 Prosedyre VIPI versus TAU 2 mnd T T T3 2 uker mnd Demografiske data ASQ-SE BDI DIP-Q EAS (30 min video-opptak) ASQ-SE BDI EAS ASQ-SE BDI EAS Families randomized consecutively to Marte meo/tau group The Emotional Availability Scales (EAS) (Biringen 2008) Ages & Stages Questionnaire: Social- Emotional (ASQ:SE) (Squires et al. 2002) Beck Depression Inventory (BDI) (Beck & Steer 1993) DSM IV and ICD 10 Personality Questionnaire (DIP-Q) (Bodlund et al.1998)

12 a) Effekt på samspill

13 a) Effekt på samspill Samspillskompetansen ved inklusjon påvirket effekten: Jo mindre gunstig samspill, jo bedre effekt (p = 0.02) Jo mer deprimerte foreldre, jo bedre effekt (p < – p = 0.05)

14 Forskjeller mellom gruppene
( ) VIPI *** ***

15 b) Effekt på barnets sosiale og emosjonelle utvikling
På T2 observerte vi ingen forskjeller mellom gruppene. På T3 fant vi en forskjell på 13.8 poeng mellom gruppene in favør av VIPI-gruppa (p = 0.02).

16 c) Effekt på foreldres depresjonssymptom
På T2 : ingen forskjeller mellom gruppene. På T3 : foreldrene som fikk veiledning hadde 6.5 poeng lavere depresjons-skåre v/moderate symptom (p = 0.005) og 2.6 poeng v/milde symptom (p = 0.05) sammenlignet med foreldre som fikk ordinær oppfølging.

17 Øvrige moderatoranalyser
Bakgrunnsvariabler: ingen modererende effekt. Tilstedeværelse av paranoide, avhengige OG fravær av narsissistiske PF symptom økte effekten av VIPI (vs. TAU) i familier med uheldig samspill (p< 0.001). Selv få narsissistiske PF symptom hos foreldre med godt samspill medførte at familien hadde best effekt av TAU (p< 0.05).

18 Oppsummering Kortidseffekt (T2):
Effekt på samspill i familier med problematisk samspill, spesielt i familier hvor foreldre har depressive symptom, avhengige/ paranoide PF symptom eller ikke har narsissistiske PF symptom. Effekt på samspill uavhengig av samspillkompetanse dersom foreldre har depressive symptom. Usikker effekt i familier hvor foreldre har narsissistiske symptom (få observasjoner). Veiledningen bør brukes på indikasjon Langtidseffekt (T3): Effekt på barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Effekt på foreldres depresjonssymptom.

19 Takk for oppmerksomheten!