Brukermedvirkning i forskningsprosjekter og praksisnær FoU Hvordan tar vi hensyn til dette i prosjektene våre – hva er utfordringene? Marit Graue Høgskolen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
Advertisements

KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Nasjonalt senter for telemedisin. Vi har en visjon Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted.
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
SHP – oppsummering fra siste utlysningsrunde Januar 2013.
Hva gjør en forskningsbibliotekar
Hvordan utvikle kompetanse som bygger både på klinikk og forskning? Prosjektleder Finn Aasheim Opptrappingsplanen for psykisk helse Spesialistprosjektet.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Hvilke forventninger og planer har St. Olavs Hospital knyttet til at reformens hensikt skal kunne bli en realitet? Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll.
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Sammen om psykisk helse- og rusarbeid Seniorrådgiver Tine Sveen, Helsedirektoratet.
Trondheim Helseklynge Intensjonsavtale om samarbeid 4 November 2008.
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Legeutdanning og forskning i primærhelsetjenesten – to sider av samme sak? Guri Rørtveit Instituttleder, professor dr. med.
Målsettingen er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
RUSMIDDELFORSKNING Program for psykisk helse NFR, Odd E. Havik Programstyreleder.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Bilag 5 Strategier for HELFO mot HELFO har vært gjennom en spennende reise fra etablering av Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon i 2004 og fram til.
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater FORNY-forum Fredrik Dalen Tennøe, UFD Trondheim, 3. november 2004.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.
Revidert programplan VRI Anja Gjærum Informasjonsmøte om VRI 22.april 2013.
Fra forskning til kompetanse – en egen sportsgren Trond Hatling Leder NAPHA.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
HVA SKJER I HELSE-NORGE (OG SOM ANGÅR OSS ALLE)? STENER KVINNSLAND.
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Retningslinjer for klinisk praksis
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
MARKOM2020 Et langsiktig utviklingsprosjekt for maritim professjonsutdanning Norge skal ha maritim profesjonsutdanning i verdensklasse.
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater
Digitalisering av plan- og byggesaksprosessen – gevinster?
Møte med instituttledere
Dialog Elektronisk medisineringsstøtte - fra apotek til mage
Lars Espen Aukrust, divisjonsdirektør
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Diabetes - Sykdommen som ble et symbol på nødvendigheten av omstilling og samhandling i helsetjenesten.
hvordan kan det gjennomføres?
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Jan Erik Karlsen Professor
Ny forskrift om ledelse og kvalitet, … og litt til Sigrid J
NTNU som drivkraft i regional utvikling Nettverkskonferanse Ålesund
Nettverksmøte for fagskoletilbydere i helse- og sosialfag
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Valgfag innsats for andre
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Statped
Framtidas fagskole. Framtidas fagskole Felles eierstrategi for fagskolene i Østlandssamarbeidet.
Regional koordinering eHelse og velferdsteknologi i Agder
Recovery orientert praksis et løft for brukerperspektivet
Verktøy for god bruker-med-virkning i forbedringsarbeid
Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bruker- medvirkning 19. juni 2018 Marit By Rise
Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)
Kommunesektorens bruk av FoU
TELEMEDISIN I REHABILITERING
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Om førstelektorprogrammet
Regional utviklingsplan 2019 – med et perspektiv fram mot 2035
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Hva er Housing first i Norge
«én innbygger - én journal» 7. mars 2019 Christine Bergland
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
Kompetansestrategi Agder 2030
Utskrift av presentasjonen:

Brukermedvirkning i forskningsprosjekter og praksisnær FoU Hvordan tar vi hensyn til dette i prosjektene våre – hva er utfordringene? Marit Graue Høgskolen i Bergen, Avdeling Helse og Sosialfag Senter for kunnskapsbasert praksis, Institutt for sykepleiefag

Offisiell start: 1. April 2013 Varighet: 36 måneder Budsjett: 15.9 mill NOK SHP tildeling HiB

Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management – a prerequisite for high-quality evidence-based health care (DiaHealth)

DiaHealth prosjektet består av fire arbeidspakker og to horisontale aktiviteteter

Egenomsorgsstøttende intervensjoner

Gode og effektive helse- og omsorgstjenester

Scientific Advisory Board Bergen, June 2013

PhD stipendiater Fire stipendiatstillinger: Type 2 diabetes og web-baserte tiltak Diabetes fotsår og telemedisin Diabetes og komplekse intervensjoner Diabetesomsorg i kommunehelsetjenesten

Milestones

Egenhåndtering av diabetes via web-baserte løsninger Hensikt: Å utvikle kunnskap om hvordan bruk av web-basert oppfølging i allmennpraksis kan bedre HbA1c og egenhåndtering av type 2 diabetes hos voksne. Mål: Å utvikle et web-basert tiltaksprogram for å bedre egenhåndtering blant voksne med type 2 diabetes. Å beskrive erfaringer med deltakelse i programmet hos en mindre gruppe voksne med type 2 diabetes. Å undersøke effekter av det web-baserte programmet etter 3 måneder, 6 og evt. 12 måneder og sammenligne disse med rutinemessig oppfølging i allmennpraksis. Kontaktinformasjon: Professor Bjørg Karlsen

Prosjektgruppe og ressurspersoner Prosjektgruppe: – Stipendiat og veiledere Kompetansegruppe: -Brukerrepresentanter -Helsepersonell i spesialist og kommunehelsetjenesten -Forskere regionalt og internasjonalt

Utfordringer – utvikling og testing Craig et al 2008 Figure 1. Key elements of the development and evaluation process.

Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Formål: Å undersøke effektene av telemedisinske oppfølging for personer med diabetes fotsår i primærhelsetjenesten. Metode: Å undersøke hvorvidt telemedisinske oppfølging av personer med diabetes fotsår i kommunehelsetjenesten er et likeverdig alternativ til tradisjonell klinisk oppfølging i forhold til sårhelingstid i spesialisthelsetjenesten. Kontaktinformasjon: Førsteamanuensis Marjolein M. Iversen

What makes an intervention complex? Number of interacting components within the experimental and control interventions. Number of difficulty of behaviors required by those delivering or receiving the intervention. Number of groups or organizational levels targeted by the intervention. Number and variability of outcomes. Degree of flexibility or tailoring of the intervention permitted. Craig et al 2008

Helsepersonells kompetanse og erfaringer ved bruk av ny teknologi Hensikt: Å utvikle kunnskap om helsepersonellets erfaringer med den “tradisjonelle” tilnærmingen i diabetesomsorgen og introduksjonen av det nye tilbudet? Mål: Å beskrive erfaringer med endringene i tilgang og støtte, diabeteskunnskap og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten. Å beskrive erfaringer med endringene i samhandling og koordinering innad og mellom tjenestenivå ved innføring av ny teknologi. Å beskrive organisatoriske og kontekstuelle forhold; kultur, lederskap, tilfredshet og kvalitet. Å beskrive roller og ansvarsforhold 6 og 12 måneder etter innføringen. Kontaktinformasjon: Professor Marit Graue

Brukermedvirkning i samhandlingsforskning og innovasjon Forskning og innovasjon for bedre samhandling - Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi 2012–2015, s. 14: “Brukermedvirkning i forskning kan romme langt mer enn rekruttering til forskningsprosjekt. Ved å inkludere brukere i forskningsprosessens ulike faser, fra idefasen til konkretisering av forskningsprosjektet, utarbeiding av protokoll, formidling av forskningsresultater og implementeringsfasen, vil forskningen i større grad reflektere brukernes behov og synspunkter og med større sikkerhet produsere resultater som anvendes i helsetjenesten”.

Treffliste innledende litteratursøk Search wordsCochranePubmedCinahlEmbase 1Research agenda* Research development or User involvement User participation Consumer involvement Consumer participation Patient involvement Patient participation or 5 or 6 or 7 or 8 or and Search date 26/627/626/6 Search: ((Research agenda*) OR (research development)) AND ((user involvement) OR (user participation) OR (consumer involvement) OR (consumer participation) OR (patient involvement) OR (patient participation))

Avklaring av roller før involvering er viktig Rådgivere –involvere brukere som rådgivere i deler av forskningsprosessen (planlegging, formidling og rekruttering, utforme informasjonsmateriale etc.) Samarbeidspartnere –aktive aktører med bidrag i hele prosessen Konsumentkontroll –bruker er «prosjekteier»

Agendasetting – viktig med en avklart ansvarsfordeling Brukerinvolvering innebærer nye perspektiver, hvem sitt perspektiv løftes frem, forsker eller bruker? Involvering av brukere kan bidra til mer relevant og bedre forskning – kjenner praktiske aspekt bedre. Involvering kan bidra til at fokus rettes mot forskning som har effekt/konsekvenser for samfunnet.

Hvordan involvere brukere? Rekrutteringsstrategi: hvordan tiltrekke seg de rette brukerne? –ønsker relevans og representativitet? –insentiver for deltakelse På hvilke arenaer skal man rekruttere? –samarbeid med pasientorganisasjoner nasjonalt, aktiv «head hunting» lokalt, annonsering, annet? Hvilken type opplæring av brukere er nødvendig - eller ønskelig? –varierer med forskningsfokus

Organisering og tilrettelegging Hvordan kommunisere forventninger og samhandle på en effektiv og gjennomtenkt måte? Barrierer for deltakelse (reise, tap av arbeidsinntekt, etc). Ulike modeller og former for deltagelse i ulike faser av forskningsprosessen?

Ulike perspektiv og ståsted Hvordan skape tillit og trygghet mellom bruker/forsker, relevant opplæring av forskere/facilitatorer? Hvilke effekter har involvering og hvordan kan involvering bidra til verdiskapning?

Takk for oppmerksomheten Kontakt informasjon: