2 Nordland fagskole i helse- og sosialfag

Lærere som er tilknyttet Nordland fagskole i Narvik

Nordland fagskole i Helse- og sosialfag Administrativ og faglig ledelse for Nordland fagskole er lagt til Narvik (FT-vedtak i 2010): Styret er sammensatt av representanter fra hele Nordland Narvik skal bl. a. : ivareta tilbyders oppgaver i samsvar med fagskoleloven være støtteapparat for de andre helsefagskolene og koordinere samarbeid i Nordland være oppdatert på føringer fra Helsedirektoratet, Nordland fylke og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), godkjenner all høgere utdanning i Norge Desentralisert Modell for drift av fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag – har i dag 8 godkjente studiesteder i Nordland (i tillegg Alta og Tromsø)

5 Narvik Stokmarknes Leknes Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Bodø Glomfjord Tromsø Alta Kompetanseheving lokalt basert på lokale behov!

Hva er fagskoleutdanning? Et yrkesrettet alternativ til høyskoleutdanning for den som har grunnutdanning på videregående nivå/ fagbrev, og som ønsker å øke sin kompetanse bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse skiller seg fra høyere utdanning på en del områder, blant annet ved at det for eksempel ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak har et omfang på et halvt til to studieår og er en del av tertiærutdanningen, det vil si utdanning på nivået etter videregående opplæring fagskoleutdanning er regulert gjennom eget lovverk (lov om fagskoleutdanning) 6www.nordlandfagskole.no

7 Fagskolen har en praktisk tilnærming til fagene, og utdanningene legger sterk vekt på tette bånd til arbeidslivet ikke krav om at undervisningen i fagskolene skal være forskningsbasert, slik det er for høyere utdanning Studentene lærer seg å kombinere teori med praksis gjennom å arbeide med virkelighetsnære utfordringer Kan kombineres med jobb, passer for både ungdom og voksne

Fagskolene tilbyr skreddersydde utdanninger i tråd med arbeidslivets behov- «fleksibel» bidrar til å gi «fotsoldatene» i hjelpeapparatet en høynet kompetanse i møte med pasient/beboer/bruker/pårørende ARBEIDSLIVETS UTDANNING -spiller en viktig rolle for å dekke kompetansebehov for høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden

Fagskolens plass i det norske utdanningssystemet 9www.nordlandfagskole.no

Utdanningsretninger: Helse- og oppvekstfag - 8 studiesteder i Nordland Maritime fag og Offshore - Bodin og Vest-Lofoten Tekniske fag - Elektro ved Hadsel fagskole og Bergverk ved Fauske videregående skole og fagskole. Begge utdanningene drives i samarbeid med Trøndelag Reiseliv - Svolvær Andre utdanningsretninger: Merkantile fag, Kreative fag, Multimediadesign, film, IKT etc. Nye muligheter: Gir fagskolepoeng, ikke studiepoeng Samarbeid mellom fagskoler og høgskoler-universitet kan gi studentene mulighet til å bygge på fagskoleutdanning, og gå videre til bachelorstudier (eks. skipsoffiser, ingeniør)

Hvorfor fagskole? Høynet egen kompetanse i møte med pasient/beboer/bruker/pårørende Tryggere i egen yrkesutøvelse i jobben med mennesker Økt evne til omstilling og til å utvikle sin faglige praksis Kompetanse til å omstille seg nye tekniske og organisatoriske løsninger Økt kunnskap og forståelse/bevissthet om faglige problemstillinger, roller og samarbeid Kunnskap om lovverk og regelverk Fordypning/spesialisering innen et spesifikt fagområde Prosjektarbeid som bidrar til fagutvikling i praksisfeltet Praksisnær Kan kombineres med jobb 11www.nordlandfagskole.no

Hvorfor kompetanseheving hos fagarbeidere?

Hvem kan søke fagskole? Yrkesgrupper med relevant fagbrev; hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, ambulansearbeidere……. Arbeidstakere med lang arbeidserfaring (minst 5 år) som er relevant for utdanningen Samarbeid med karrieresentrene for å få vurdert realkompetanse også for fagbrev Voksne og unge med arbeidserfaring kan få i «pose og sekk» ved å ta fagbrev (praksiskandidatordningen) kombinert med fagskoleutdanning. Gir dem en unik kompetanse som kan benyttes direkte i arbeidslivet innen rimelig tid Fagarbeiderløftet (samarbeid mellom Karrieresenteret, Opus og kommunene i Ofoten) Fagskoleløftet 13www.nordlandfagskole.no

Hvordan drives fagskoleutdanning? Organisering av studiene våre: Samlingsbasert og nettstøttet deltidsutdanning (årsenhet) over to år, 60 fagskolepoeng (vitnemål) Emnebasert (5 avsluttende emner + praksis) 4 fellessamlinger á 4 dager (1 pr. halvår), fysisk oppmøte. NB! «Te Ka Slags Nøtte» dagsamling pr måned, deltakelse på Skype eller fysisk, det velger man selv. 10 uker praksis utenfor eget arbeidssted eller prosjektarbeid på eget arbeidssted Ingen studieavgift, studenten dekker studiemateriell 14www.nordlandfagskole.no

15

Organisering Tromsø 4-dagerssamling (4 stk) 1-dagssamling (15 stk) Læringsgrupper (aktivitet mellom samlinger/ samlingsdager) Veiledning Selvstudie inkl. eksamensforberedelse Organisering av obligatorisk aktivitet Studiested m/ NOKUT- godkjenning eller Skype for Business i samtid Fysisk samlet eller på nett (Its Learning og Skype for Business) med utgangspunkt i geografi Ved fysisk møte eller Skype for Business Undervisnings- former  Forelesning  Dialogbasert undervisning/ erfarings- utveksling  Forelesning  Dialogbasert undervisning/ erfarings- utveksling Læringsaktivitet  Logg  Gruppearbeid med lærerveiledning  Presentasjon av faglige problem- stillinger  Logg  Gruppearbeid med lærerveiledning  Diskusjonsforum på nett  Samskrivings- oppgaver på nett  Veiledning på oppgaver individuelt og i grupper  Individuell veiledning i praksis  Litteraturstudier  Selvstendig arbeid med oppgaver

Tilbud som gis ved Nordland fagskole i helse- og sosialfag Tverrfaglig miljøarbeid Kreftomsorg og lindrende pleie Helse, aldring og aktiv omsorg Psykisk helsearbeid og rusarbeid

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg gir studentene grunnleggende kompetanse for å kunne veilede til hverdagsmestring og aktiv problemløsning, samt arbeide helsefremmende og bidra til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. 18 Nordland fagskole i helse- og sosialfag

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Utdanningen gir studentene kompetanse til å planlegge, organisere og Iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. Dette med vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av kompetanse det fokuseres på. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksettepleie- og omsorgstiltak. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre er organisert. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. Nordland fagskole i helse- og sosialfag

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Emne 2: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Emne 3: Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Emne 4: Organisering, system og ledelse Emne 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt I tillegg 10 uker praksis/prosjekt 20 Nordland fagskole i helse- og sosialfag

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Utdanningen skal bidra til at studentene får en tverrfaglig breddekompetanse og en fagspesifikk dybdekompetanse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Samhandling, tverrfaglig samarbeid, brukerperspektivet og relasjonskompetanse er spesielt vektlagt.

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emner: 1.Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 2.Helsefremmende og forebyggende arbeid 3.Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene 4.Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 5.Fordypningsarbeid/hovedprosjekt I tillegg 10 uker praksis/prosjekt FOKUSOMRÅDER I EMNENE UT FRA TJENESTENS BEHOV

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Mål: Etablere grunnleggende kunnskap om helse- og sosialfaglig arbeid Temaer: Innføring i arbeidsformer og metoder i utdanningen Helse- og sosialfagene i samfunnet Etikk Kommunikasjon og samhandling Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Sosiologi og psykologi

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 2: Helsefremmende og forebyggende arbeid Mål: Etablere et faglig fundament for arbeids- og tenkemåter i målrettet praksis Temaer: Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunikasjonsprosessen, relasjonskompetanse Etiske og juridiske utfordringer

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 3: Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene Mål: Ha kunnskap og oversikt for å forstå spesifikke problemer for de enkelte brukergruppene Temaer: Psykiske lidelser og ruslidelser, - særtrekk og relaterte tilstander Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon Alderspsykiatri

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering Mål: Kunne analysere, planlegge og iverksette tiltak i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere og bruker/pasient og deres pårørende Temaer: Relasjonskompetanse og brukermedvirkning Behandling og oppfølging Miljøarbeid og aktiv omsorg Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise evne til refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksis/prosjekt Mål: Studenten skal bli bevisst sin egen rolle og egne ferdigheter og holdninger i yrkesutøvelsen (ved omsetting av teori til) i praktisk miljøarbeid. Studenten skal utvikle faglig forståelse og innsikt i møte med brukere, kollegaer, pårørende og andre samarbeidspartnere innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Praksis på annen arbeidsplass for å få ny kunnskap eller prosjekt på egen arbeidsplass (utviklingsarbeid) 300 timer, primært 3. semester

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Arbeidskrav og vurdering av disse Logg Aktivitet læringsgrupper Emneoppgaver 1.Individuell skriftlig hjemmeoppgave 2.Individuell skriftlig hjemmeoppgave 3.Muntlig presentasjon av en faglig problemstilling – teoretisk fokus 4.Muntlig presentasjon av en faglig problemstilling – praktisk fokus 5.Fordypningsoppgave + muntlig eksamen Praksis/prosjekt

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Spørsmål?

TVERRFAGLIG MILJØARBEID 31 Utdanningen skal bidra til at studentene får en tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen et av følgende arbeidsområder: barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonshemning, flyktninger/asylsøkere, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem, der tverrfaglighet, helhetstenkning og brukerperspektivet er spesielt vektlagte prinsipper. Nordland fagskole i helse- og sosialfag

TVERRFAGLIG MILJØARBEID Utdanningen har videre følgende mål: At studentene skal ha grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak. Å stimulere studenten til utvikling av faglig og personlig trygghet og økt kompetanse i møtet med de ulike aktørene i dette feltet, både brukere, pårørende og samarbeidspartnere. At studentene blir stimulert til helhetstenkning og økt forståelse for hverandres faglige bakgrunn/ståsted. Å sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Nordland fagskole i helse- og sosialfag

TVERRFAGLIG MILJØARBEID Emne 1:Etablere grunnleggende kunnskap om helse- og sosialfaglig arbeid Emne 2:Etablere et faglig fundament for målrettet miljøarbeid Emne 3:Kunne analysere, planlegge og foreslå tiltak ut fra et miljøarbeiderperspektiv Emne 4:Å lære seg anvendbare redskap for faglig praksis. Det legges vekt på læring av strategier og studentenes egen evne til utvikling og anvendelse av funksjonelle tiltak som styrker målgruppens sosiale og praktiske tilpasning og sosiale integrering Emne 5:Faglig fordypning Studenten skal fordype seg i selvvalgt tema om en brukergruppe, og bli bevisst sin egen rolle og egne ferdigheter og holdninger som miljøarbeider ved bruk av teori og praktisk erfaring I tillegg 10 uker praksis/prosjekt 33 Nordland fagskole i helse- og sosialfag

KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE MED FORBEHOLD OM GODKJENNING FRA NOKUT En fagskoleutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie vil bidra til å styrke kompetansen hos helse- og sosialpersonell som arbeider med kreftomsorg og alvorlig syke i behandlingsfasen, rehabiliteringsfasen og i den lindrende fasen. Fagskoleutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie har et klart brukerperspektiv, er praktisk og yrkesrettet. Utdanningen skal bidra til breddekompetanse og gi en felles faglig plattform innen kreftomsorg og lindrende pleie. Arbeid med alvorlig syke og døende pasienter krever tverrfaglig tilnærming. I studiet utvikles bevissthet om betydning av tverrfaglig tenkning innen, og mellom, forvaltningsnivåene. Det legges stor vekt på å utvikle samhandlingskompetanse. Dette foregår i et samspill mellom praktisk erfaring og relevant teori.

Kreftomsorg og lindrende pleie Emne 1: Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Emne 2: Kreftsykdommer og behandlingsformer Emne 3: Rehabilitering Emne 4: Lindrende omsorg ved livets slutt Emne 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt I tillegg 10 uker praksis/prosjekt Nordland fagskole i helse- og sosialfag

For mer informasjon: Else Samuelsen / Per Børre Seloter /