Utfordringer i fremtid- kompetansebehov og kommunereform

Presentasjon om: "Utfordringer i fremtid- kompetansebehov og kommunereform"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer i fremtid- kompetansebehov og kommunereform
Brit Steinnes Krøvel USHT Møre og Romsdal

2 Kompetanse Ferdiheter Evner Spiss kompetanse
Teoretisk kompetanse Holdninger Praktisk kompetanse Kunn skap Erfaring Realkompetanse Definisjon generell kompetanse til å «kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. (EUS rammeverk for utdanning).

3 Kompetanse i system, strategisk kompetanselegging
A. Kartlegge hva man har –Hvilken kompetanse finnes allerede? –Hvor er det mangler? B. Finne ut hva som trengs –Kartlegge behovet i kommunen nå –Hva blir behovet i fremtiden? –Hvilke utfordringer er spesielt viktige i vår kommune? → Legg en plan for å komme fra punkt A til B –Mål, delmål –Tiltak, virkemidler –Evaluering, klarer vi å oppnå målene?

4 Analyse av utviklingstrekk i omsorgstjenesten(Helsedir 2016 IS- 2613)
Økt kompleksitet krever økt kompetanse Tøffere økonomiske prioriteringer og økte forventninger i befolkningen Samhandlingsreformen har gitt økt arbeidsmengde i de kommunale helse-og omsorgstjenestene. Flere og sykere pasienter, større gjennomstrømning innad i kommune og mellom nivå, dette fører til økt adm. og dokumentasjon Hva sier sentrale føringer?

5 Analyse av utviklingstrekk i omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2016, IS 2613)
Komplekse medisinske prosedyrer Større krav til koordinering Økt krav til beredskap Økt krav til kvalitetssikring Økt kompleksitet og arbeidsmengde har kommet før kommunene har vært i stand til å bygge kompetanse og faglig infrastruktur. Dette gjør at kommunene er hele tiden på etterskudd.

6 Årsrapport for omsorg 2020 (Helsedirektoratet 2017 IS-2691)
Nye og flere oppgaver og flere eldre. Utfordringene større i små enn større kommuner I de største kommunene befolkningsvekst på 10 % De under innbyggere befolkningsvekst under 5% Antall eldre over 80 år har økt med 3- 4 % i mellomstore kommuner Det vil være krevende å bemanne stillinger i kommunene med tilstrekkelig kompetanse og lage fagmiljøer som kan utvikles og styrkes. Helse- og omsorgstjenester i hjemmet er i økende grad krevende og avansert helsetjeneste som krever personale med spesialkompetanse innen rehabilitering, avansert sykepleie som respiratorbehandling, dialyse, intravenøs behandling og ikke minst palliativ behandling hos alvorlig syke og døende pasienter. For å kunne gi forsvarlig helse- og omsorgstjenester i kommunene må kompetansen økes. Det vil kreves mer spesialisert kompetanse og flere personer til å utføre oppgavene. Kompetansen må bedres på alle nivåer og kommunene må klare å rekruttere den nødvendige kompetansen. Det blir utfordrende for spesielt små kommuner å rekruttere og beholde gode fagfolk.

7 Årsrapport for omsorg 2020 (Helsedirektoratet 2017 IS-2691)
5 hovedsatsinger: Tjenesteutforming sammen med bruker, pasient og pårørende Skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste Finne gode løsninger for den nye hjemmetjenesten Moderne lokaler og boformer Fornyelse, innovasjon Ledelse Her trengs alle former for kompetanse

8 Flere utfordringer: Økende andel yngre brukere med sammensatte behov
Eldre skrives raskere ut fra sykehus Rehabiliteringsoppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene kommunene klarer oppgavene bare i begrenset grad

9 Tiltak i følge Årsrapport
Styrke kompetanse innen lindrende behandling (spesielt på barn) Styrke klinisk kompetanse Mitt livs ABC Velferdsteknologiens ABC, USHT ansvar Ledelse (spes på tvers kommune og spes) Men må ikke glemme psykisk helse og rus Ledelse av kommunenes ulike tjenester blir avgjørende for om kommunene klarer de økte og sammensatte oppgavene de får tilført. God styring og ledelse er en forutsetning for at kommunene skal lykkes med å gi forsvarlige tjenester. God ledelse krever kompetanse. Det satses på utdanning av ledere i mange kommuner. Dette er nødvendig og i tråd med primærhelsemeldingens intensjoner. Rus: Kommunene får ansvar for innbyggere med psykisk lidelse og ruslidelser. Det blir et krav om at alle kommuner har psykolog. Det vil bli en rekke lovpålagte funksjoner i kommunene. Det skal også bygges ut kommunale akutte døgnplasser for pasienter med rus- og psykiatrilidelser. Dette vil kreve at kommunene har opparbeidet en god kompetanse på området for at tilbudet skal være forsvarlig. 9

10 Risikoområder, tjenester til
Utviklingshemmede Habilitering og rehabilitering Dette sier lansdekkende tilsyn og også NOU 2016:17 « På lik linje» Og det kjenner vi vel på her i fylket også. Det arbeides med å etablere lokale utdanningsmuligheter i fylket men verste er at de definerer ut seg selv når de inviteres inn.

11 En viktig melding om videreutdanninger sykepleiere
Videreutdanning for sykepleiere - Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden? Prioriterer å bruke litt tid på dette. Husk støtteordninger for master avansert sykepleie. IS-2674

12 Det er særlig tre hovedgrupper pasienter som AKS-utdannede bør dekke (Videreutdanning for sykepleiere, IS 2674): 1. Eldre og voksne pasienter med sammensatte lidelser, kompliserte tilstander og komplekse behov for tjenester. 2. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet som i tillegg har somatiske sykdommer eller lidelser. 3. Barn/unge langs hele spekteret fra normal utvikling til sammensatte lidelser, kompliserte tilstander og komplekse behov for tjenester og deres familier

13 Konklusjon Avansert klinisk sykepleie på masternivå 2 retninger:
Innen allmennsykepleie Innen barne-, ungdoms- og familiesykepleie Vi er litt skeptisk : bør vi ikke ha hele livsløpet for å hindre silotenking?

14 Videreutdanning innen allmennsykepleie, typiske arbeidsoppgaver :
kliniske oppgaver styrke tverrfaglig ernæringskompetanse innføring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang utarbeide kartleggingsskjema og innføre systematisk kartleggingsverktøy i Tildelingsenheten i kommunen gir internundervisning med ferdighetstrening for ansatte delta i arbeidet med innføring av velferdsteknologiske løsninger i omsorgstjenesten psykisk enhet/ambulante team /DPS vil også ha nytte av og være en mulig arbeidsplass for en allmennsykepleier kontaktsykepleier mellom nivåene og sørge for kompetanseutvikling og opplæring. Helsedirektoratet konkluderer med at det bør etableres en egen mastergrad innen allmennsykepleie.

15 Videreutdanning innen barne-ungdoms-og familiesykepleie
Tjenester knyttet til rehabilitering fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste. Behov for sykepleiere som kan ivareta avansert klinisk kompetanse fra spebarn til voksen I arbeidet med barn og unge som har sammensatte lidelser, kompliserte tilstander og komplekse behov for tjenester, har tjenestetilbudet rehabilitering og oppfølging inntil nylig i all hovedsak vært gitt fra spesialisthelsetjenesten

16 Videreutdanning innen barne-, ungdoms- og familiesykepleie
To foreslåtte masterutdanninger, men med noe felles kompetanse: Kompetanse A: Kunnskap om sykdom og helse hos ulike pasientgrupper (ulik) Kompetanse B: Vurderings og handlingskompetanse (ulik) Kompetanse C: Tjenestekoordinering og faglig ledelse (lik) Kompetanse D: Kunnskapsbasert fagutvikling og tjenesteforbedring (lik)

17 Framtidig kommunestruktur
Kommunene må se på framtidens behov for tjenester og kompetanse når de vurderer framtidig kommunestruktur. Hvordan løser vi utfordringer i dag? Hvordan ruster vi oss for å løse fremtidens utfordringer? Kan vi klare dette alene? Kan det løses via interkommunalt samarbeid?( uten at det blir uoversiktlig og tar styringen bort fra kommunen?) Helse og omsorgstjenester, utdanning og infrastruktur er av avgjørende betydning for befolkningen. Kommunene må derfor se på hvordan de løser utfordringene i dag og hvordan de skal kunne ruste seg for å løse utfordringene som kommer i nær framtid. Interkommunalt samarbeid kan være løsning på noen av utfordringene, men interkommunale selskap på mange ulike områder gir lite oversiktlige tjenester og tar faktisk styringen bort fra kommunen. Kommunene må se på om den kommunestrukturen som foreligger er hensiktsmessig for å møte framtiden. Mange kommuner i Møre og Romsdal er muligens for små til at de kan klare å gi befolkningen forsvarlige tjenester på egenhånd.