DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Kontroll ved bruk av tvang
Taushetsplikten * Anne Kjersti Befring.
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Kjersti Harnes, Jur.rådgiver
«Mot lysere tider» – Bergen 14. – 15. mars 2013
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
v/ Therese Småland & Elfrid Sundqvist
Tjenestemottakers selvbestemmelsesrett
Sosialtjenestelovens kapittel 4A -anvendelsesområde
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1.forebygge, behandle.
Sosialtjenesteloven kap. 4A
Kurs / fagdag i Nord-Aurdal kommune, 19
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Håndtering av utfordrende atferd.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK HEDMARK POLITIDISTRIKT Alles plikter ved mistanke om vold/ fysiske overgrep mot pasient/klient.
Taushetsplikten. Hovedregel Hovedregelen i helsetjenestene er at du som helsepersonell har taushetsplikt.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.
Utfordringer ved anestesi til pasienter uten samtykkekompetanse Bjørn Emanuelsen, pappa og intensivsykepleier, SSHF, Arendal Hege Kveim, anestesisykepleier,
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Lov om sosiale tjenester kapittel 4A – Rundskriv IS-10/2004 Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning – behov for økt kompetanse.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Nytt rundskriv khol kap. 9
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
INFORMASJON OM BARNEVERN
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Journalføring.
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Kapittel 1 SAMSPILL.
Vergemål og alternativ til vergemål
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Sammen er vi forberedt! Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper
Utskrift av presentasjonen:

DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2

Viktige lover og regler Helse- og omsorgstjenesteloven har regler om kommunens ansvar og plikter Helsepersonelloven regulerer plikter og ansvar du har i jobben din som tjenesteyter Pasient- og brukerrettighetsloven gir rettigheter til tjenestemottakerne Del 22

Forsvarlig tjenesteyting 1 Hver enkelt tjenestemottaker, etter individuelle vurderinger og med individuelle løsninger, skal ha et tilpasset tilbud. Tjenestemottakeren skal oppleve at han eller hun blir møtt med respekt, omtanke og omsorg. Del 23

Forsvarlig tjenesteyting 2 Dersom du ikke er eller ikke føler deg kvalifisert til å gjøre en oppgave, må du si fra om dette. Andre som er kvalifisert, må ta seg av oppgaven. Du kan eventuelt få mer opplæring, slik at det blir forsvarlig at du utfører oppgaven. Del 24

Forsvarlig tjenesteyting 3 Måten du som tjenesteyter kommuniserer og samhandler med personen med utviklingshemming på, er avgjørende for forsvarlig tjenesteyting. Del 25

Brukermedvirkning Retten til brukermedvirkning innebærer at tjenestemottakeren, eventuelt med hjelp av pårørende og/eller verge, har rett til å være med på å utforme sitt eget tjenestetilbud. Retten til brukermedvirkning innebærer også en rett til å medvirke i gjennomføringen av tjenestene. Del 26

Taushetsplikt 1 Du og alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten har taushetsplikt. Du har ikke lov til å gi opplysninger om tjenestemottakere til vennene dine, familien din eller andre. Du må skrive under på en erklæring om taushetsplikt Taushetsplikten gjelder også etter du har sluttet i jobben Å bryte taushetsplikten er straffbart og kan medføre erstatningsansvar Del 27

Taushetsplikt 2 Taushetsbelagte personopplysninger er knyttet til:  den enkeltes helsetilstand og tjenestetilbud  andre personlige forhold som for eksempel økonomi, vaner, uvaner, familieforhold, relasjoner, meninger, sympatier eller antipatier,  opplysninger som fødselsdato og personnummer.  du kan ikke gi opplysninger om en tjenestemottaker til en annen tjenestemottaker.  bilder fra arbeidssituasjonen der tjenestemottakere er med, skal ikke deles med andre eller legges ut på sosiale medier Del 28

Når kan du dele taushetsbelagte opplysninger med andre? Når personen samtykker til det kan du gi informasjon til pårørende og venner Når personen ikke motsetter seg det kan nødvendige opplysninger deles med samarbeidspartnere Nødvendige opplysninger kan gis de som arbeider med hjelpemidler og annet utstyr og ansatte som jobber med elektroniske løsninger som journalsystemet Del 29

Når skal du dele taushetsbelagte opplysninger med andre? Hvis det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, skal du varsle politi og brannvesen Du har også opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt Del 210

Forebygging og rettssikkerhet ved bruk av tvang eller makt Personer med utviklingshemming har samme rettigheter som alle andre samfunnsborgere, en rett til ikke å bli utsatt for tvang I noen tilfeller kan det allikevel være nødvendig å bruke tvang for å hindre at tjenestemottakeren eller andre blir påført vesentlig skade Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 hjemmel for å benytte tiltak med bruk av tvang eller makt Del 211

Plikt til å forebygge bruk av tvang Kommunen plikter å sørge for at forholdene blir lagt til rette for minst mulig bruk av tvang Det må alltid legges til rette for andre løsninger enn bruk av tvang Plikten om forebygging opphører ikke om et vedtak om bruk av tvang er fattet og godkjent Del 212

Når kan tvang benyttes? Om andre løsninger ikke fører frem, og dette over tid vil medføre vesentlig skade på tjenestemottakeren, åpner regelverket for å benytte tvang for å dekke de grunnleggende behovene slik at vesentlig skade ikke oppstår I akutte nødsituasjoner for å i vare ta liv og helse – f eks hindre at en person går ut i veien og blir påkjørt Del 213

Vilkår for bruk av tvang 1 Et absolutt vilkår for bruk av tvang at er at det er helt nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på tjenestemottakeren selv eller andre Tvangsbruken må aldri gå lenger enn det som er nødvendig Andre løsninger enn bruk av tvang og makt må ha vært prøvd først Positiv effekt av tiltaket må overstige den belastningen tiltaket påfører tjenestemottakeren Del 214

Vilkår for bruk av tvang 2 Vedtak om bruk av tvangstiltak skal være godkjent av fylkesmannen. Vedtaket skal beskrive gjennomføringen av tiltaket i detalj. Personen selv, verge eller pårørende kan klage til fylkesnemnda om de mener vedtaket er feil. Del 215

Krav til utførelsen av tvang En faglig ansvarlig – plikter å gi veiledning til ansatte som skal delta i bruk av tvang Detaljert beskrevet prosedyrer for gjennomføring Ved akutte nødsituasjoner; kontakte leder, beskrive hendelsforløpet skriftlig. Melding sendes personen det gjelder, fylkesmannen, pårørende/verge,- de kan klage Kommunen har ansvar for at regelverket følges og at tjenesteyterne har nødvendig kompetanse og får veiledning Del 216

Tvang ved helsehjelp Annet lovverk: pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Pasienten har ikke samtykkekompetanse. Helsehjelp er f.eks. medisinske undersøkelse og behandling og tannhelsetjenester. Bruk av tvang må alltid være faglig og etisk forsvarlig Del 217

Utfordrende atferd 1 Kan være atferd som er vanskelig for tjenestemottakeren og/eller de som er sammen med ham eller henne Bruk av tvang og makt kan være aktuelt Definisjonen på utfordrende atferd er: Kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller atferd som i stor grad begrenser eller hindrer tilgang på vanlige tjenester i samfunnet. (Rundskriv IS-10/2015, s. 40) Del 218

Utfordrende atferd 2 Det kan hende at omgivelsene må forsøke å tåle atferden, selv om den kan oppleves som plagsom Årsaken til utfordrende atferd kan være vanskelig å finne – er årsaken kjent – kan tiltak for forebygging iverksettes Grundig kartlegging er nødvendig – konsekvensene av atferden for personen selv og omgivelsene må beskrives nøye Krever teamarbeid Del 219

Verge Foreldre/foresatte verge frem til barna er 18 år For voksne med utviklingshemming er evnen til å tenke, lære og forstå redusert i ulik grad, mange har derfor ikke forutsetninger for å forstå hva ulike valg innebærer, da kan det være aktuelt med verge En verge gir personen med utviklingshemming hjelp til å ivareta interesser Hva vergen skal hjelpe til med, beskrives når vergen blir oppnevnt av Fylkesmannen Del 220

Selvbestemmelse Det at den enkelte selv tar avgjørelser i eget liv, er en grunnleggende rettighet Mange mennesker med utviklingshemming trenger hjelp for å kunne bestemme selv Må få informasjon som er tilpasset evnen den enkelte har til å forstå konsekvensene eller følgene av valg Så langt som mulig må tjenestemottakeren få bestemme selv og ikke bli overstyrt, selv om valgene kan ha noen uheldige konsekvenser Del 221

Samtykkekompetanse/ beslutningskompetanse Samtykkekompetanse/beslutningskompetanse betyr at en forstår hva samtykket eller beslutningen innebærer Det er en høy terskel for å avgjøre at en person ikke har samtykke-/beslutningskompetanse Vurderingen gjøres konkret ut fra hva hver enkelt sak gjelder Samtykke-/beslutningskompetanse er f.eks. viktig å vurdere når bruk av tvang kan være aktuelt Del 222