Kjersti Harnes, Jur.rådgiver

Presentasjon om: "Kjersti Harnes, Jur.rådgiver"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjersti Harnes, Jur.rådgiver
DET VANSKELIGE SAMARBEIDET? Roller – forventninger Bruker – pårørende – ansatte - andre Kjersti Harnes, Jur.rådgiver Forventet utgangspunkt: Samme mål; nemlig beboer/brukers beste. Når det er sagt, kan det være en del skjær i sjøen for å nå dit. Men vi må tørre å ta tak i de utfordringer som ligger der.Spørsmålet ”Hvem vet best når det gjelder min sønn/datter, ektefelle, ….., er relevant å stille der bruker ikke alltid evner å ivareta sine interesser. Utfordringene for foreldre/pårørende er å kunne slippe, men det igjen forutsetter tillit og kompetanse. For å få til samarbeid til det beste for bruker/pasient kreves formidlingsevne og evne til å lytte, samt en åpen kommunikasjon og kunnskap om de rammer/regler som man befinner seg innenfor. Dette seminaret er i så måte et egnet virkemiddel. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

2 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Temaer Kort om lovverk/juridiske føringer Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesten Omsorgsbolig/vs institusjon Vilkår for å få tjenester Vedtak på tjenester, vedtakets rettsvirkninger og hvilke tjenester man kan søke på Klagerettigheter Pårørendes rettigheter – hvem er nærmeste Ansattes rettigheter/plikter Taushetspliktsregler Samtykkereglene i pasrl kap. 4/autonomi Tvangsreglene – khol kap. 9/pasrl kap. 4A Rettsliggjøring av helse-og omsorgssektoren på den ene siden, både flere materialle rettigheter (hva som finnes av tjenester og tiltak) og utvidede prosessuelle rettigheter (for eksempel klagerettigheter), men samtidig er lovverket fragmentert – litt her og litt der – og lite oversiktlig for folk fleste, både ansatte og pårørende. (Et eksempel er for eksempel at vilkåret for å få tjeneste er i en lov - pasient- og brukerrettighetsloven, mens tiltakene/tjenestene er i en annen lov –khol). Det er dessverre også et faktum at de med ressurssterke pårørende som kjenner regelverk og klagemuligheter, har større muligheter til å få sine klager igjennom. På den annen side må helse- og omsorgspersonell kjenne de regler som gjelder, i tillegg til selve den tradisjonelle yrkesmessige delen. Helsepersonell må kjenne til reglene om hvem som kan samtykke til for eksempel helsehjelp, hvem som foretar en slik vurdering, reglene om innsyn, medvirkning mv. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

3 Lovverk/juridiske føringer
Kommunal helse- og omsorgstjenestelov med forskrifter, særlig kap. 3 om kommunens ansvar og kap. 9 om mulig tvangsbruk Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Barneloven FN’s barnekonvensjon – særlig retten til å bli hørt (art 12), og funksjonshemmede barns særlige rettigheter i art. 23 og FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter fra 2006 (ratifisert av 147 stater, undertegnet av Norge i 2007, men ikke ratifisert pt) Arbeidsmiljøloven - Hovedtariffavtalen Kjersti Harnes, jur.rådgiver

4 Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesten
Khol § 4-1: Helse og omsorgstjenester som tilbys skal være forsvarlige. Hva er en forsvarlig tjeneste: En rettslig standard som bygger på godkjente faglige prinsipper som utvikles gjennom forvaltningspraksis og en allmenn oppfatning av hva som er forsvarlig. . Helsepersonelloven § 4-1: Helse- og omsorgspersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra personellets kvalifikasjoner, arbeidets art og situasjonen for øvrig (tilsvarende i khol § 4-1). Vel og bra: Men oppleves tjenestene som forsvarlige? Og hva er godt nok – loven setter ikke krav om optimal, men forsvarlig tjeneste og tjenestetilbud, og at dette skal være verdig. Hvem definerer hva som er verdig? Hvis tilbudet/tjenesten ikke er verdig, er den heller neppe forsvarlig. Her vil kvalitetsforskriften i helse- og omsorgssektoren kunne være veiledende. Helsepersonelloven gjelder nå for alle som utfører helse- og omsorgstjenester i kommunen, for eksempel miljøarbeidere, hjemmehjelpere, avlastere mv. – derfor viktig at også disse kjenner til innholdet i hpl. Dette vil også kunne være konfliktdempende. Her vil kommunen ha et ansvar for opplæring, mens personellet selv har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

5 OMSORGSBOLIG vs INSTITUSJON
Omsorgsbolig er privat hjem Husleieregler Husleiekontrakt – muligheten for å sette vilkår i tilbudsbrev/vedtak og husleiekontrakt (for eksempel ikke oppta andre husstandsmedlemmer, fremleie) Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning blir da en mellomløsning, og pårørende må vite at noen av helsereglene ikke gjelder i privat bolig, for eksempel vil bruk av tvangstiltak til for eksempel tilbakehold ikke være lovlig som ledd i helsehjelp, ei heller innleggelse mot sin vilje. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

6 VILKÅR FOR Å FÅ KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTSJENESTER
Pasient-og brukerrettighetsloven § 2-1a, annet ledd: ”Pasient og bruker har rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen.” Hva betyr ”nødvendig” Informasjons og veiledningsplikt i pasrl § 2-1a, 4 ledd, og forvaltningsloven § 11. Hvem bestemmer hva som er nødvendig? Og hva ligger i nødvendig? Nødvendig helse- og omsorgstjenester er en såkalt rettslig standard, som helsepersonell, forvaltningen selv, en allmen forståelse av hva som ligger i begrepet, utvikler over tid. Bruker/pasient skal høres – men til syvende og sist er det kommunen som avgjøre tjenesteform – for eksempel: man har søkt på omsorgslønn, men får støttekontakt og avlastning. Altså intet rettskrav på en bestemt type tjeneste, bare at man fyller kravet til å få ”noe” Kjersti Harnes, jur.rådgiver

7 Vedtak (etter søknad)på tjenester - khol kap. 3
Helsetjenester i hjemmet Praktisk og personlig hjelp, opplæring Støttekontakt Plass i institusjon (helse)(barnebolig) Avlastningstiltak for omsorgsyter med særlig tyngende omsorgsoppgaver og mottager trenger nødvendige helse-omsorgstjenester BPA Omsorgslønn Her blir det viktig – for både pårørende og ansatte – og følge vedtaket. Det er vedtaket som styrer tjenesten, og ansatte er forpliktet til å følge opp for å sikre at tilstrekkelige tjenester gis til enhver tid. I den senere tid har det særlig vært fokusert på hjemmeboende demente, som ikke følges opp tilstrekkelig av hjemmetjenesten for å fange opp funksjonsendringer. Det er viktig å ha kunnskap om vedtakets rettsvirkninger – det skal mye til for å endre et forvaltningsvedtak til ugunst. Da skal det helt spesielle omstendigheter til – (bortsett fra en bedring i funksjonsnivå, eller man flytter til en mindre leilighet for eksempel). Kjersti Harnes, jur.rådgiver

8 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
KLAGEREGLER Reglene står i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 7 Hva kan man klage på: - innhold, omfang og utførelse Hvem kan klage: Pasient/bruker eller dennes representant Hvor klager man: Hvis utførelse, til den avd.som utfører, hvis vedtakets omfang og innhold, til bestiller, utrederavdeling Hvis klager ikke får medhold, sendes klagen til Fylkesmannen Klagefrist 4 uker fra man får tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage Andre klagemuligher: Pasient-og brukerombud, Sivilombudsmann Rettsapparatet Kjersti Harnes, jur.rådgiver

9 Pårørendes rettigheter
Nærmeste pårørende er den som bruker/pasient oppgir som nærmeste, eller etter en gitt rekkefølge i pasrl § 1-3, eller hjelpeverge Nærmeste pårørende har alltid visse rettigheter: Rett til medvirkning Rett til å bli hørt, og at dette dokumenteres Rettigheter som foreldre (verge) / ta beslutninger når barnet er under 18 år Samtykke til helsehjelp frem til 16 år Samtykke til helsehjelp uten samt.kompetanse Oppfattes pårørende som brysomme? 1) Ja i noen tilfelle, sikkert. 2) Ja og det skal vi være glad for – når det gjelder konstruktiv kritikk til det beste for bruker 3) Nei, pårørende er stort sett en ressurs. Pårørende har også klare selvstendige rettigheter og skal ikke måtte tåle å bli avvist på sine rettigheter. For eksempel skal pårørende alltid høres mht samtykkevurdering, pårørende skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang, pårørende skal gis opplsyning om klagemuligheter og hjelpeverge skal alltid oppnevnes dersom det er aktuelt å fatte tvangsvedtak. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

10 ANSATTES PLIKTER/RETTIGHETER
Reguleres av arbeidsavtalen, arbeidsmiljølov, hovedtariffavtale, ferielov, helsepersonellov mm Viktig regel i strl § 128: Forbud mot trakassering, trusler etc, tilsvarende regel i aml § 2-3. Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge slik at ansatte kan utføre sine lovpålagte oppgaver (hpl § 16) Rett til varsling om kritikkverdige forhold (aml § 2-4) Meldeplikt om fare for pasienter/brukers liv og sikkerhet (hpl § 17) For at samarbeid med pårørende skal fungere så godt som mulig, er det avhengig av personalets kunnskap om rettigheter, men selvsagt også om pliktene. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

11 TAUSHETSPLIKTSREGLER
Taushetspliktsreglene; en kilde til konflikt og en forutsetning for tillit: EMK art 8 – vern om privatliv Fvl § 13 – gjelder alle i off. sektor (generell lov) Hpl § 21 Men plikt til samarbeid, utlevering av opplysn. Taushetsplikten kan alltid oppheves ved samtykke fra den det gjelder, og i spes.tilfelle Kjersti Harnes, jur.rådgiver

12 SAMTYKKEREGLENE (beslutningskompetanse) Pasl kap 4
Alt som ikke er helsehjelp: Foreldreansvaret frem til 18 år, og barn/ungdom etter hvert som det modnes. Hjelpeverge i samråd med foresatte (alt. barnevern) – husk barnet/ungdommen alltid skal høres/dok.plikt Helsehjelp: Foreldre frem til 16 år Foreldre på vegne av pasienter mellom år som ikke har samtykkekompetanse Helsepersonell etter reglene i pasrl kap. 4 i samråd med foreldre/foresatte/hjelpeverge hvis over 18 år En viktig regel står i § 4-6 nemlig at det er helsepersonell som kan bestemme i konflikt med pårørende hva som skal ytes av helsehjelp (denne bestemmelsen var ny i 2005) Kjersti Harnes, jur.rådgiver

13 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
KORT OM HJELPEVERGE Hva er hjelpeverge: Vergemålsloven kap. 8 Hjelpevergeoppdraget; enten økonomisk eller i sin alminnelighet Oppnevning via overformynderiet Hjelpevergens funksjon: opptre sammen med, ikke i stedet for Rett til informasjon, medvirkning, Her kommer sikkert Cordwell til å utdype nærmere Kjersti Harnes, jur.rådgiver

14 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Ny lov om vergemål fra Ny lov trer i kraft – hjelpeverge erstattes med verge – anledning til å frata rettslig handleevne på et bestemt område (i dag må man umyndiggjøres) Verge oppnevnes av Fylkesmannen Anledning til å gi personlig fullmakt Anledning til å gi fremtidsfullmakt Kjersti Harnes, jur.rådgiver

15 Tvangsreglene psyk.utviklingshemmede Khol kap. 9 og Pasrl kap.4A
Samtykkereglene som i pasrl kap. 4 Helsepersonelloven gjelder Dokumentasjonsplikt som i hpl kap.8 Hva skiller pasrl kap. 4A og khol kap. 9 Jeg vil si litt om tvang i forhold til psyk.utviklingshemmede, og se dette i relasjon til reglene i pasrl. Kap. 4A. Og innimellom – forsvarlighetskravet og dokumentasjonsplikten. Kjersti Harnes, jur.rådgiver Kjersti Harnes, jur.rådgiver

16 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Vilkår for tvangsbruk Formål: hindre at personer med psyk.utvikl.hemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Bruk av tvang/makt regnes tiltak som bruker/pasient motsetter seg eller som er så inngripende at de uansett motstand regnes som tvangstiltak. (khol § 9-2), for eksempel inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger. Kjersti Harnes, jur.rådgiver

17 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Anvendelsesområde Tvangstiltak overfor personer med psyk.utviklingshemming som har tjenester etter khol § 3-2 nr 6 bokstavene a – d og som ledd i utføringen av disse tjenestene Reglene i khol kap. 9 går foran pasrl kap. 4A (lex specialis) Jeg vil si litt om tvang i forhold til psyk.utviklingshemmede, og se dette i relasjon til reglene i pasrl. Kap. 4A. Og innimellom – forsvarlighetskravet og dokumentasjonsplikten. Kjersti Harnes, jur.rådgiver Kjersti Harnes, jur.rådgiver

18 Anvendelsesområde forts.
Khol kap. 9 gjelder bare for tvangsbruk ved pleie og omsorg (ikke hjemmel for medisinering, tvangsundersøkelse eller innleggelse) – da anvendes pasrl. Kap. 4A Kap. 9 gjelder ikke i barnehage/skole Til diskusjon: Når blir pleie/omsorg medisinsk helsehjelp (slik at pasrl kap. 4 A anvendes?) Vanskelig å lese av loven at kap. 9 skal tolkes innskrenkende mht helsehjelp (for eksempel medisinering) i hjemmet – men forarbeidene sier dette uttrykkelig (side 418 i prop 91L). Samordning av tvangsreglene er under arbeid (men HoD er i mot) Så: hvis vedtak på personlig bistand etter khol 3-2 nr 6 bokstav b) – dusj/stell – så kap. 9 Hvis vedtak på medisinering – kap. 4A Kjersti Harnes, jur.rådgiver Kjersti Harnes, jur.rådgiver

19 Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Vilkår forts. Andre løsninger skal være prøvd før tvangstiltak Tvang kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig Forholdsmessighet mellom tvang og det som ønskes oppnådd Tvang/makt kan bare anvendes for å forhindre eller begrense vesentlig skade Kjersti Harnes, jur.rådgiver

20 Når kan tvang/makt anvendes?
I tilfeller for å avverge skade i nødssituasjoner (vedtak kan treffes av daglig ansvarlig eller dersom det ikke er tid, av tjenesteyter) Ved planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner (vedtak treffes av overordnede faglig ansvarlig og spes.helsetjenesten skal bistå Tiltak for å dekke brukers/pasientens grunnleggende behov for mat,drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Kjersti Harnes, jur.rådgiver