Nytt rundskriv khol kap. 9

Presentasjon om: "Nytt rundskriv khol kap. 9"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt rundskriv khol kap. 9
Dette rundskrivet IS-10/2015 erstatter rundskriv IS-10/2004 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A – Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.

2 4.2.3 Hvor reglene gjelder (§ 9-2)
Loven gjelder for tjenester som tilbys eller ytes i riket- dvs : reglene gjelder ikke utenfor Norges grenser (Svalbard og Jan Mayen) Det er reglene i oppholdslandet som regulerer hva som er tillatt når det gjelder bruk av tvang. Et tilbakevendende spørsmål om hva som ligger i dette at et tiltak må være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester. Hensikten har vært sektoravgrensning (mot for eksempel skole og helsehjelp) Formuleringen innebærer ingen avgrensning av hvilket formål tiltaket kan ha, det reguleres av §9-2. s. 48

3 4.2.7 Utenfor virkeområdet …
Når personen ikke har diagnosen psykisk utviklingshemming, ikke mottar tjenester etter § 3-2 nr. 6 eller er i utlandet. Utenfor virkeområdet til kapittel 9 vil sektorlover, straffelovens nødbestemmelser og eventuelt oppholdslandets regler gjelde. Mindre inngripende tjenestetiltak som personen ikke motsetter seg, vil det som hovedregel være tillatt å gjennomføre uavhengig av personens beslutnings- /samtykkekompetanse. Hvis det derimot foreligger motstand mot et tiltak, vil det som hovedregel kreves hjemmel i lov. s. 60

4 Helsehjelp vs pleie og omsorg
Følgende er å anse som helsehjelp Tannbehandling Prøvetaking Bruk av medikamenter Undersøkelse og diagnostisering Fysioterapi Oppfølging etter behandling og lignende Der tiltaket er å anse som BÅDE helsehjelp og pleie og omsorg, går Khol kapittel 9 foran Pasrl kapittel 4 A Eksempel s. 51 s. 51

5 Hvem regnes som pårørende ?
Henvisningen til pasient- og brukerrettighetslovens definisjon skal forstås som en henvisning til nærmeste pårørende Bare én person kan ha partsrettigheter som pårørende Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta personens rettssikkerhet og interesser for øvrig som skal anses som nærmeste pårørende Informasjon om hvem som er nærmeste pårørende og begrunnelsen for valget må framkomme av vedtaket. Dette er kommunens «beslutning» og er ikke et vedtak som kan påklages. Beslutningen skal framkomme med begrunnelse i journal (pkt ) , sendes som vedlegg til FM. s. 62

6 Nærmeste pårørende forts.
«Nærmeste pårørende» gis nærmere bestemte rettigheter , kun en pårørende som kan opptre med partsrettigheter pkt 4.3.2 Taushetsplikten etter §12-1 jf Fvl §§ 13-13e gjelder derved overfor andre pårørende «Nærmeste pårørende» skal høres før vedtak treffes § 9-3 andre ledd «Nærmeste pårørende» skal ha kopi av EM og vedtak etter b og c s. 62

7 Fatte vedtak etter § 9-5 b Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner 2 tjenesteytere tilstede Mulig unntak ved ugunst for tjenestemottaker En med minst 3-årig utdannelse på høgskole nivå Helse Sosial Pedagogiske fag Kan gis dispensasjon Vedtakene kan fattes for inntil 12 måneder s.85

8 Fatte vedtak etter § 9-5 c Tiltak for å dekke tjenestemottakers grunnleggende behov for Mat og drikke Påkledning Hvile Søvn Hygiene Personlig trygghet herunder opplæring og treningstiltak s.86

9 Fatte vedtak etter § 9-5 c Tiltak for å dekke tjenestemottakers grunnleggende behov 2 tjenesteytere tilstede Mulig unntak ved ugunst for tjenestemottaker En med minst 1-årig helse og sosialfaglig utdannelse Kan gis dispensasjon Vedtakene kan fattes for inntil 12 måneder s.86

10 Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger § 9-2
Døråpneralarmer, passeringsalarmer, sengealarmer o.l. Skal alltid regnes som tvang Må hjemles som tiltak etter 9-5 tredjeledd a, b, eller c Varslingssystemer som ledd i medisinsk oppfølging / behandling faller utenfor dette kapitlet Observasjon og overvåkning Selektiv automatisk lås s.56

11 Mekaniske tvangsmidler § 9-6
Hindrer bevegelsesfriheten Belter, remmer, spesialklær, sprinkelsenger (barn), armskinner, spesielle bilbelter o.l. Regnes som svært inngripende – reguleres strengt Kan kun benyttes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, hindre fall og for å hindre at tjenestemottaker skader seg selv Støtteanordninger / innretninger som ikke virker frihetsinnskrenkende er tillatt s.90

12 Skjerming Tvungen plassering av tjenestemottaker i annet rom
Tilbakeholdelse i samme rom som situasjonen oppstår Regnes som svært inngripende Skal holdes under oppsyn Kan vurderes der tjenesteyterne ikke kan trekke seg ut og andre tvangstiltak vil innbære betydelig maktbruk Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at skjermingstiltaket gjennomføres med låst dør Skal alltid foregå i ordinært beboelsesrom s.91

13 Epilepsialarmer Epilepsi er en somatisk sykdomstilstand – oppfølging av denne er dermed å anse som helsehjelp Lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 4 om samtykke til helsehjelp vil komme til anvendelse Beslutningen skal journalføres s. 51 og 57

14 Overvåking er tvang og kan ikke samtykkes til
• Noe forvirring tidligere, ved at det fremgikk i tidligere rundskriv at den utviklingshemmede selv eller vergen kan samtykke til overvåkningstiltak. • Rettstilstanden er imidlertid klar: Tiltak med overføring av bildet og/eller lyd er særlig inngripende tiltak og skal derfor alltid anses som tvang. Den utviklingshemmede eller vergen kan IKKE samtykke til overvåkningstiltak. s. 57

15 4.6.2 Mekaniske tvangsmidler
Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak § hindrer eller begrenser bevegelsesfrihet Klargjøring av hva som regnes som mekaniske tvangsmidler Tydeliggjøring av vilkårene for bruk av mekaniske tvangsmidler – støtte, hindre fall og skader Avgrensning mot helsehjelp (gå- og ståstativ og formstøpte stoler) Bruk av hjelm – ikke mekanisk tvangsmiddel, men ordinær skadeavverging (tvang?) Selv løsne eller ikke klare i det hele tatt. Journalføring av vurderinger. Mekaniske tvangsmidler og skjerming vil ikke alltid være det mest inngripende tiltaket. F.eks. armskinner fremfor holdning. Vurderingen av hva som er mest inngripende skal være konkret og individuell. s. 91

16 2.2 Selvbestemmelse og beslutnings-kompetanse
Lese fra og s (lese fra rundskriv …) 2.2.4 Vurdering av beslutningskompetanse - skal vurderes konkret opp mot tiltaket (lese fra rundskriv …) - foretas av personell med relevant og tilstrekkelig kunnskap om hva utviklingshemmingen innebærer for spørsmålet som skal vurderes. - skal dokumenteres i journal -beslutningen gjelder hele tiltakskjeden. Det er til enhver tid en forutsetning for at noe ikke skal anses som tvang at personen ikke motsetter seg tiltaket, heller ikke «i stunden» Bruker kan når som helst trekke sin beslutning, og da må det fattes vedtak! s. 30

17 Et eksempel s. 55

18 Personer som motsetter seg tjenester
For FM et tilbakevendende spørsmål Av forarbeidene kommer det fram at disse er en sentral målgruppe for reglene. Kriminell atferd, lett utviklingshemming, rus og psykiatri, seksualisert atferd. Motsetter seg å motta nødvendige tjenester, og som følge av dette utsetter seg for fare for vesentlig skade (pkt ) - må arbeides aktivt med å nå fram med frivillige tiltak (andre løsninger)

19 Personer som motsetter seg tjenester forts
- dersom det ikke er mulig å nå fram med frivillige tiltak, kan selve tjenesten være tiltaket etter kapittel 9 - de ordinære vilkårene må være oppfylt for å fatte vedtak etter kap 9 I særlige tilfeller kan kommunen be om bistand fra politiet når et vedtak etter kapittel 9 skal iverksettes -mest relevant i forhold til personer som nekter å motta nødvendige tjenester, men ikke avgrenset til dette. - Bistanden må ansees å være påkrevet og forholdsmessig i den konkrete situasjonen.

20 «Kriminalitetsforebygging»
Gir kapittel 9 hjemmel til kriminalitets-forebygging? - nytt rundskriv avklarer rettstilstanden Kapittel 9 kan brukes til kriminalitetsforebygging dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, se pkt Ikke fordi det er kriminalitet, men fordi det er tale om vesentlig skade Det avgjørende er ikke om en handling er ulovlig eller straffbar (vesentlig skade / tvang nødvendig) Det å utsette seg for straffeforfølgning er ikke automatisk å anse som vesentlig skade for den enkelte s. 73

21 «Kriminalitetsforebygging» forts.
Tiltaket må være nødvendig for å forhindre vesentlig skade, krav om at det må foreligge en nødssituasjon , pkt Krav til forholdsmessighet mellom tiltaket og det som søkes oppnådd med det, pkt s. 77

22 Bistand fra politiet I særlige tilfeller
ta seg inn i vedkommendes bolig, lokalisere eller transportere vedkommende. påkrevet og forholdsmessig alvorlig skade på den utviklingshemmede selv eller andre personer. tett samarbeid skriftlig begjæring plikt til å kontrollere det rettslige grunnlaget s. 50

23 BPA Personer med vedtak etter kapittel 9 kan godt få sine tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kap 9 gjelder fullt ut også i en BPA-ordning; - Assistenter må fylle kompetansekravet (kan innebære økt timesats i disse sakene) - Regler om oppfølging / kontroll må følges BPA kan være aktuelt som forebyggende tiltak (brukerstyring og færre personale) selv om man ikke har rett etter pbrl, som forebyggende tiltak etter § 9-4, eller som alternativ til tvang etter § 9-5 første ledd første punktum. s. 50

24 4.2.3 Tvang i skolen 1 Avklaring fra Kunnskapsdepartementet som er tatt inn i rundskrivet: «…. opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen i skoletiden». s. 48

25 4.2.3 Tvang i skolen 2 Kapittel 9 gjelder fullt ut på vanlig måte , og innebærer bla at tiltakene må være som ledd i tjenester etter § Dette betyr at det må fattes vedtak om tjenester for den tiden eleven er på skolen. Forutsettes samtykke fra skolens ledelse / rektor om bistanden og gjennomføringen Forutsetter at tiltak gjennomføres av personell fra helse og omsorgstjenesten Ansatt i kommunen – jobber i skolen – kan by på utfordringer Øker rettsikkerheten ved å hjemle hittil uhjemlet tvang og eleven får gjennomført skolegang s. 48

26 4.2.5 Hva regnes som tvang og makt
Grensen mellom tvang og tilrettelegging Dersom et tiltak faller utenfor tvangsdefinisjonen, dvs. hvis personen ikke motsetter seg tiltaket og tiltaket heller ikke er så inngripende at det må anses som tvang eller makt uavhengig av motstand, kan det gjennomføres som et ordinært tiltak i tjenesteytingen til personen uten at de særlige reglene og kravene i kapittel 9 må hensyn tas. Når vil du dusje? (antas å ville ha samtykket) Enkel løsning av grep under grensene for tvang s. 52

27 Objektiv tvang Tvang uavhengig av motstand; er tiltaket så inngripende at en person normalt ville motsatt seg det? En begrensning i personens mulighet til alminnelig selvbestemmelse – eks tilgang til mat , drikke , data, mobil, godteri, strøm, styring av vannbruk eller annet som personen bruker til sitt formål Å låse inn / gjøre dette utilgjengelig må derfor i utgangspunktet regnes som tvang TM reagerer på instruks på en uvanlig måte, eller tiltaket er så omfattende og tidkrevende at motstand ikke er relevant s. 54

28 Ikke objektiv tvang, men tilrettelegging
Eksempel 1: Tilrettelegging av det fysiske miljøet ved å skru fast bilder, TV og annet inventar, bruk av plexiglass for å forhindre knusing Forutsetning: Personen kan bruke gjenstanden til sitt formål / gjøre normal bruk av gjenstandene. Kan ikke personen det, skal det fattes vedtak Eksempel 2 Låse inn kniver og skadelige vaskemidler Forutsetning Personen kan ikke bruke gjenstanden til sitt formål / gjøre normal bruk av den. Kan personen det, skal det fattes vedtak. s. 55

29 Tilrettelegging forts.
Eksempel 3 Å dele opp mat, drikke og andre nærings- og nytelsesmidler i porsjoner for å hjelpe TM med å kontrollere inntaket Forutsetning De resterende porsjonene er ikke fysisk eller på andre måter reelt begrenset. Eksempel 4: Husordensregler, dagsplaner , rutiner osv. Vil normalt ikke omfattes av tvangsbegrepet s. 55

30 4.5 § 9-5 med merknader Tydeliggjøring av vilkårene for tvang
• Omtalt i merknadene til § 9-5. • I nytt rundskriv er vilkårene systematisert som fire vilkår: – (1) andre løsninger enn tvang skal være forsøkt – (2) tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade – (3) tvangstiltaket skal være forholdsmessig – (4) tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig • Vilkårene må være oppfylt til enhver tid tiltaket anvendes. Hvis noe av betydning endrer seg, må forholdet til vilkårene vurderes på nytt s. 69

31 Nærmere om vilkår 1; Andre løsninger enn tvang skal være forsøkt
• Omtalt i pkt • Det skal, så langt det er mulig, alltid søkes å hindre eller begrense vesentlig skade med tiltak som er basert på frivillighet og samarbeid før det fattes vedtak om tvang, og før tvang benyttes • Det må søkes å finne årsaken til atferden, og gjøres en gjennomgang av alle faktorer som kan ha betydning. Personen selv, og pårørende og eventuelt verge må involveres i arbeidet. • Nødvendige endringer av tjenestetilbudet og andre miljøfaktorer må iverksettes i den grad det er mulig. • Spesialisthelsetjenesten må involveres og bistå etter behov. s. 70

32 Nærmere om vilkår 1; Unntak fra kravet om at andre løsninger enn tvang skal være forsøkt
• Omtalt i pkt • Kravet om at andre løsninger skal være prøvd før det fattes vedtak om tvang, og før tvang benyttes, kan fravikes i særlige tilfeller. • Begrunnelsen for ikke å prøve ut andre løsninger før vedtak fattes eller tvang benyttes, må bygge på en faglig og etisk vurdering hvor både hensynet til tjenestemottakeren og den aktuelle risikoen for vesentlig skade vil være tungtveiende. s. 72

33 Nærmere om vilkår 2; Tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade
Omtalt i pkt Dette er det mest omfattende vilkåret, og det stiller krav både til situasjonen og til tiltaket. Til situasjonen: – det må foreligge et risikobilde som gjør det nødvendig å gripe inn den skaden som skal hindres eller begrenses må være vesentlig sannsynligheten for skaden skal inntreffe hvis tiltaket ikke iverksettes må være av en viss størrelse – det skal ikke benyttes tvang hvis skaden i tilstrekkelig grad kan hindres eller begrenses på annen måte Til tiltaket: – tiltaket skal ikke gå lengre eller være mer inngripende enn det som er nødvendig for formålet s. 73

34 Nærmere om vilkår 3; tvangstiltaket skal være forholdsmessig
Omtalt i pkt At tiltaket skal være forholdsmessig betyr at: - den belastningen tiltaket påfører brukeren, må stå i et rimelig forhold til den skaden tiltaket skal avverge eller begrense, dvs. at… - …belastningen tiltaket påfører brukeren må fremstå som rimelig når man vurderer det opp mot de positive konsekvensene tiltaket er ment å få for bruker eller andre Vurderingen av forholdsmessigheten, herunder hvor inngripende et tiltak er overfor en person, må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle s. 79

35 Nærmere om vilkår 4; Tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig
Omtalt i pkt Kravet om faglig og etisk forsvarlig gjelder både vedtakets innhold herunder valg metoder og tiltak, og gjennomføringen av tiltakene. Det skal foretas en konkret vurdering av tiltakets faglige og etiske forsvarlighet i det enkelte tilfelle. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard, dvs. at innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger i samfunnet. Et sentralt moment i forsvarlighetsvurderingen er hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. s. 80

36 4.9 §9-9 med merknader Krav til gjennomføring og evaluering
Forsvarlighetskravet i § 4-1 d, jfr § 9-9 Spesialisthelsetjenestens bistand – nye presiseringer Bistand kan ikke velges bort av kommunen alene Hva slags bistand det er behov for, og på hvilket tidspunkt, vil variere med saken, tiltakets karakter og hvilken faglig kompetanse kommunen selv har. Kommunen og helseforetaket bør inngå avtale om hvordan dette samarbeidet skal innrettes, herunder kommunens ansvar for å utvikle og vedlikeholde egen veiledningskompetanse. s. 101

37 4.9.3 Rett til kvalifisert personale
• Omtalt i pkt. • Tydeliggjøring av at det skal gjøres en konkret vurdering og at minstekravet til utdanning ikke alltid er tilstrekkelig. Utdanningskravet gjelder for den ene som er tilstede • Kravet har selvstendig betydning ved siden av minimumskravene i tredje ledd, ved at personalet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig kvalifisert selv om utdanningskravet er oppfylt. • F.eks. kan tiltak for å ivareta grunnleggende behov og personlig trygghet etter § 9-5 tredje ledd bokstav c, være fysisk svært inngripende og kreve god kompetanse. Dette gjelder for eksempel tiltak for å forhindre eller begrense alvorlig selvskading, der utdanning på videregående skoles nivå sjelden vil være tilstrekkelig. • Hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring vil også ha betydning i vurderingen av om det kan gis dispensasjon. s. 102

38 Krav om to tjenesteytere 1
• Formålet med kravet om to tjenesteytere er bl.a. å styrke tjenestemottakerens rettssikkerhet ved bruk av tiltak etter kapittel 9. • Dette hensynet gjør seg særlig gjeldende ved bruk av fysisk tvang. Ved bruk av mer statiske tvangstiltak som tjenestemottakeren ikke motsetter seg, vil hensynet ofte gjøre seg gjeldende i mindre grad. • Hvor sterkt hensynet bak regelen gjør seg gjeldende, vil være relevant i vurderingen av om det skal gjøres unntak. • Kravet om to tjenesteytere fravikes når det vurderes å være til ugunst for vedkommende å ha to tjenesteytere til stede. Unntak kan med andre ord bare gjøres av hensyn til brukeren eller pasienten, ikke ut fra ressurshensyn.

39 Krav om to tjenesteytere 2
• Dersom tjenestemottakeren for eksempel er mer komfortabel og fungerer bedre med én tjenesteyter til stede, kan hensynet til tjenestemottakeren tilsi at det skal gjøres unntak fra kravet om to tjenesteytere, da to tjenesteytere i slike tilfeller kan anses for å være til ugunst for vedkommende. • Enkelte statiske tvangstiltak, som for eksempel innlåsing av farlige gjenstander eller bruk av ulike mekaniske eller tekniske innretninger som sengehester, alarmer, varslingssystemer og lignende, kan gjøre det mulig for tjenestemottakere å klare seg alene i perioder. • For personer som ønsker det å få tid for seg selv, vil det da kunne være til ugunst for personen at tjenesteytere er kontinuerlig til stede.

40 4.10 Journalføring Ikke lenger krav om egen journal
Relevante og nødvendige opplysninger skal journalføres jfr. Helsepersonelloven § 40 og Internkontrollforskriften §8 Eksempelvis: Vedtak om tvang Kommunens vedtak om tjenester Meldinger om skadeavverging Fylkesmannens overprøving Brev / korrespondanse i saken Nedtegnelser av tiltakets gjennomføring Andre opplysninger etter skjønnsmessig og individuell vurdering s. 109

41 Dispensasjon - 1 I noen saker kan kravet om kvalifisert personell og kravet til forsvarlighet være oppfylt selv om personellet ikke tilfredsstiller de formelle utdanningskravene. Loven angir at dispensasjon kan gis i særlige tilfeller. Et eksempel kan være at det er ønskelig å bruke bestemte personer som kjenner tjenestemottakeren godt, og som vedkommende er trygg på. Et annet eksempel er at tiltaket i liten eller ingen grad byr på faglige utfordringer, som ved bruk av enkelte statiske tiltak. Det er en forutsetning for å gi dispensasjon at kravet om forsvarlighet og tilstrekkelig kvalifisert personell er oppfylt. s. 105

42 Dispensasjon - 2 Det bør være et minstekrav at faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket har relevant treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende, og at det er etablert gode rutiner for faglig veiledning av alle som deltar i gjennomføringen av tiltaket, herunder oppfølging og evaluering underveis. Alle som deltar i gjennomføringen av tiltaket ha gjennomført kurs i tjenesteyting til utviklingshemmede, kurs/opplæring i aktuelt syndrom og kurs i kapittel 9, og evt. annen opplæring som er nødvendig for å sikre at tiltakene gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Det bør også sørges for at antall personer som dekker turnusen er lavest mulig.

43 Dispensasjon - 3 De foregående punktene er ikke uttømmende; Fylkesmannen må vurdere konkret hvilke krav som skal stilles for at dispensasjon skal kunne gis. Fylkesmannen kan også stille andre vilkår for dispensasjonen; Det kan være et virkemiddel for å bedre kompetansen i tjenestene og sikre god kvalitet i tjenesteytelsen, blant annet med tanke på forebygging av behov for tvang. Fylkesmannens avgjørelse av dispensasjonsspørsmålet er ikke et enkeltvedtak i seg selv, og kan ikke påklages særskilt.

44 Stillings andeler og turnus
BÆRUM KOMMUNE Faglig forsvarlighet Faglig forsvarlighet Faglig veiledning Stillings andeler og turnus Tiltakets karakter Erfaring Kompe-tanse Relasjon til bruker Ved søknad om dispensasjoner : Hva ser FM etter i vurderingen Alle stillingsandeler oppgis i forhold til 100% stilling , altså ikke for eksempel 50% av en 25 % stilling

45 Hvordan unngå avvik? Opplæring
Plan for personalveiledning ( hyppighet, gruppe / individuell, trening i skadeavvergende tiltak) Velfungerende avvikssystem som er kjent Ved bruk av private tilbydere : - Plikt til internkontroll på stedet Bistand fra spesialisthelsetjenesten –plikt! Tjenesten holder forsvarlig nivå ved uforutsett fravær eller lignende( sykemeldinger, turnover, vakanser/ organisering av bemanningen ) Journalføring Brukersammensetning Ansvarslinjer - OFA, faglig ansvarlig og daglig ansvarlig Primærkontakt / tjenesteansvarlig