Utfordringer for helsearbeidet i Fjellregionen eller - ”det gode liv på fjellet” – helsetjenestens bidrag i fremtiden Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Trygghet  Tilgjengelighet  Ønsker optimalt kvalitet, men har krav på ”god nok”  At tjenestetilbudet leveres i god dialog med brukerne  At kommunene følger de lover og forskrifter som finnes.  At kommunene har nok kompetente helsearbeidere  Folk forventer at kommunene legger forholdene til rette for ”det gode liv på fjellet” Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

kostnad tid Spesialist Helsetj. Kommune Helsetj. Samhandlingsreformen innføres :2011 ??? ? ? forventet

Tid Forventninger Folks forventninger til helsevesenet Hva som er mulig for helsevesenet År 2010 pasientene primærhelsetjenesten 2.linje 3. 2.linje 3. Nå Etter samhandlingsreformen

 Fjellregional samfunnsmedisin / felles kommuneoverlege ?  Legevakt  Intermediærpasientene  Tilstrekkelig med kompetent helsepersonell  Samhandlingsreformens konsekvens. ”Keiserens nye klær ?” Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Generelt dårlig rekruttering  Situasjonen forverret etter KHL  Ytterligere forverring etter fastlegeordningen  Årsaker  Manglende tilpasningsevne i organisasjon?  Lønnstapere etter FLO?  Manglende identitet?  Ikke etterspurt av kommunene (klarer seg godt foruten)?

 ”Samfunnsmedisinen retter seg mot befolkningen og grupper av befolkningen og har som mål å fremme folkehelsen og hindre sykdom.”  Samfunnsmedisineren / kommuneoverlegen er den naturlige samarbeidspartner for kommunens ledelse for å nå disse mål.  Brobygger mellom publikum, kommunens ledelse og helsetjenesten.  Samfunnsmedisinere ”skal være upopulære” og vakthunder for at gjeldende lovverk og forskrifter følges til beste for innbyggerne.  For at en felles kommuneoverlege skal fungere må en rekke forhold avklares: ansettelse ( i alle kommuner eller interkommunalt selskap), delegasjonsreglement, konsentrere seg om lovpålagte oppgaver eller finnes noen visjoner som skal ivaretas ? Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Opprette en egen enhet for Miljørettet helsevern,- gjerne i samlokalisering med Mattilsynet. Dette styrker kompetansen innen teknisk hygiene og smittevern. Hver av de små kommuner har ikke slike enheter.  Felles planer. Ikke behov for å finne opp kruttet på nytt. ( eks smittevernloven)  Mange rådgivningsoppgaver er like for kommunene.  Kommuneoverlegen blir sannsynligvis viktig som koordinator ( jfr ”samhandlingsreformen”, eksempelvis koordinere interkommunale helseteam med særskilt kompetanse innen kreftomsorg, psykiatri og rus etc) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Smittevern  Beredskapsplanlegging  Miljørettet helsevern (MRHV)  Folkehelsekoordinering  Rådgivning/saksbehandling  Helsestatistikk/epidemiologi  Sosial ulikhet og helse  Medikaliseringen av samfunnet  Misnøye og sutring som folkesykdommer  Demografiske utfordringer –”eldrebølgen”  Internasjonal helse  Prioriteringer –hvorfor har vi ikke råd til alt?  Kunnskapshåndtering  Formidling og kommunikasjon

Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros Den interkommunale kommuneoverlege (-med sekretær !) Avdeling for miljørettet helsevern: Teknisk hygiene Smittevern planer og kontroll Nærkontakt med Mattilsynet Legevakt Allmennlege- Tjenesten Består av fastlønnede fastleger og privat praktiserende Medisinsk faglig rådgiving overfor kommunene ( mange problemer og tilhørende vurderinger er like kommunene i mellom ) Kommunens rådmann Interkommunalt styre Påstand: Kommunen er egentlig ikke interessert i kommuneoverlegen, men må ha en ! ”Kjekt å ha” Kommunen har mer enn nok med lovpålagte oppgaver, så helsevisjoner prioriteres ikke !! Fremtid: Avdeling for koordinerte tjenester: Interkommunale ”spesialteam” Koordinering med 2. linjetjenesten Obs intermediæravdelinger Forskning ??

*) I tillegg har Holtålen tidligere hatt en mer formalisert tilknytning til Fjellregionen Røros: Røros, Os og Holtålen Tynset: Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen

2 ”distrikter” eller 1 samlet samfunnsmedisinsk område ? Røros: Røros, Os og Holtålen Tynset: Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen Ren administrativ stilling ? Legeforeningen antyder at det skal være en heltidsansatt samfunnsmedisiner / inb. Bedre med 2 distrikt. Avstandene til kommuneoverlegen blir for stor ellers + det er viktig at legen har pasienter 2 dager pr uke så en ikke bare må forholde seg til tomme kommunekasser og frustrerte rådmenn ! Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Er kommunens rådgivende lege  Leder for allmennlegetjenesten  Legevakttjenesten  Administrasjon og ledelse ( noen er helsesjefer)  Kommunens rådgiver og saksbehandler i miljørettet helsevern ( KHL § 4.a), smittevern, sosial- og helsemessig beredskap  Hvis helseleder også leder for ”helsesøstertjenesten” ( men helsesøster er ansvarlig for helsesøstertjenestens administrasjon), fysioterapi, ergoterapi og psykisk helsevern.  I det hele tatt bidra til å legge forholdene til rette for at lovens intensjoner og krav ivaretas.

 Formål: å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,,å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.  Oppgavene er å vurdere alle forhold som påvirker folkehelsen. Det vil si samarbeide med de andre kommunale etater og private virksomheter om at disse er oppmerksomme (ved nybygg, ombygginger etc ) på evt helseskadelige forhold. I tillegg vil oppgavene omhandle forespørsler om forhold som kan ha uheldige påvirkninger på helsen og klager.

 Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap  Helsestatistikk og epidemiologi ( KHL § 1-4, 2.ledd)  Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring  Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper)  Kunnskap om og anvendelse av helserett  Medvirkning og rådgivning iht. kommunehelsetjenesteloven

 Interkommunalt samarbeid etter § 27 i kommuneloven  Namsos kommune er vertskommune  Styre på 5 medlemmer + vara( 4 år), KOL sekretær  Stedfortreder for kommuneoverlegen –hver kommune har avtale om stedfortredersfunksjon.  Økonomi: 40 % likt mellom kommunene, 60% etter innbyggertall.

 Høy faglig kompetanse  Kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver  Rask saksbehandling  Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen  Godt samarbeid med andre offentlige instanser

SYKEBESØKET- nostalgi eller.. ? Legevakt

I de ”gode ”gamle dager Nå

 Hagautvalget eller Akuttutvalget (NOU 1998:9 Hvis det haster)  Stortingsmelding nr 43 ( ) – Akuttmeldingen  Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktsordninger fra Sosial – og Helsedirektoratet (IS-13/2003)  Forskrift om akuttmedisinske tjenester som trådte i kraft 1. april 2005;  ”Kommunal legevakt – gjennomgang av tilsynsmyndighetenes funn i perioden 2001 – 2005”. Rapport fra Statens Helsetilsyn, 2006  Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av HOD og avgitt 30.april 2007 vedr ”Økonomiske forhold ved interkommunalt legevaktsamarbeid med stasjonær legevakt og LV-sentral”.  Rapporten ”Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene” (IS-1652)  En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten (”AMK-rapporten”) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

Røros Tynset Ålen Haltdalen Brekken Rendalen Alvdal Folldal Os Tolga Med Stor- Elvdal 9900 inb 7300 inb 4200 inb Legevaktdistriktene pr nov 2006 Tynset- Røros 50 min Tynset Ålen 80 min Tynset – Haltdalen 90 min Tynset Brekken 80 min Tynset – Tufsingdalen60 min

Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros LEGEVAKT Det er bare 2 alternativer : 1.Røros og Tynset distriktene 2.Felles for hele Fjellregionen Er medisinsk forvarlig det samme som hva som er bekvemt for publikum og særlig ordførerne ? Hva som er politisk spiselig kan avvike fra det rent faglige ? Kommuneoverlegen leverer premissene, politikerne bestemmer og legetjenesten følger oppdragsgiver! Men smart med gode dialoger og helsediplomati Fremtidige krav ( trolig i forskrift i ny sosial- og helselov 2011 ): Bemannet legevakt ( leger ikke alene lengre) Fast lønn Intermediæravdelinger krever at det er legevaktbase der også ! Fakta/ refleksjoner: Røros er den største turistdestinasjon og har derfor størst trøkk i turistsesongen. Det taler for eget legevaktdistrikt der. Dersom det blir felles legevakt for hele Fjellregionen på Tynset ( lokalsykehuset er der) krever det kanskje forlenget åpningstid ved øvrige legekontor og oppdelt vakt i høytider og Rørosmartnan? UANSETT: det blir mer kostbart for kommunene !!! - Dersom det ikke følger særlige overføringer ….

 Mange henvendelser til legevaktsentralene er allmennmedisin på kveldstid som kan og bør ”siles ut” og henvises til fastlegen dagen etter  Det er få virkelige hastesaker, og ambulansetjenesten tar hånd om stadig flere av disse som ”førsteinstanshjelpere”. Det hindrer tidstap ved f.eks hjerneinfarkt og hjerteinfarkt  Folks krav til rask og optimal hjelp er grenseløs- ”statoilmedisin”  Felles storlegevakt på Tynset vil kreve god ”siling” av pasienter. Hvis ikke blir legene sitte å behandle vanlige allmennmedisinske problemstillinger på tynsetinger som ikke vil vente på time hos fastlegen sin ! Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Nye plan for legevakt i Norge ( ikke vedtatt politisk oppdrag til Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin -NKLM) sier: ◦ Leger skal ikke jobbe alene ◦ Det skal være færre legevaktdistrikt i Norge ◦ Distriktene skal dekke ca inb med lokale geografibaserte tilnærminger. ◦ Ett distrikt for Fjellregionen ?

Nklm tilrår at kommunal legevakt skal forankrast i ei eiga forskrift. Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom og innbyggarar innan eit rimeleg areal. Ordningar av ein slik storleik vil vere tilstrekkeleg store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Minstenorm skal i utgangspunktet vere to legar på vakt. Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, og legen skal ha tilgang til legevaktbil med medisinsk utstyr og sjåfør for utrykningar og sjukebesøk. Nklm vil som eit utgangspunkt tilrå at dersom 8-10 tusen innbyggarar bur geografisk samla i ein reiseavstand på meir enn 40 minuttar køyretid, bør ein alltid ha bakvaktordning, for 4-5 tusen innbyggarar kan grensa kanskje vere 60 minuttar. Fra planen

 Borgosrapporten : Alle kommunene sier at de greier å håndtere disse pasientene selv og at det derfor ikke er behov for interkommunale forsterkede sykehjem.  Tynset sykehus har for alle kommunene fungert som en intermediæravdeling.  Er det hensiktsmessig at det etableres intermediæravdelinger i kommunene da ?  Nye Røros sykehus kommer til å inneholde intermediæravdeling.  Ut fra anslag i samhandlingsreformen vil det være behov for ca 0,5-1,0 intermediærplasser pr 1000 innbyggere dvs mellom 10 og 20 plasser i fjellregionen.  Det blir flere slike pasienter med den demografiske endring som skjer. Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Det kan derfor vurderes å bygge opp kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold  Noen områder det pekes på: ◦ behandling av pasienter med funksjonssvikt ◦ smertebehandling ◦ lindrende behandling ◦ forverring av kols og diabetes ◦ infeksjoner ◦ ernæringssvikt ◦ medikamentjusteringer ◦ observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus ◦ etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem ◦ tverrfaglige ambulante team og lærings- og mestringstilbud kan legges til lokalmedisinske sentra

 På grunn av forventet økt antall eldre kreves flere helsearbeidere i fremtiden.  En må lage robuste og kompetente arbeidsmiljøer innen kommunehelsetjenesten. Det sikrer rekruttering og stabilisering  Kommunene må utvikle og ivareta spennende arbeidsoppgaver for de ansatte i kommunehelsetjenesten. – eller legge forholdene til rette slik at det kan utvikles gode løsninger for befolkningen i god dialog med helsearbeiderne.  Interkommunale ”kompetanseteam” innen kreftomsorg, lindrende behandling, demens, rus etc kan være slike tiltak. Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Befolkningen i Fjellregionen må fristilles fra vanlige regler om refusjon for Pasientreiser.  Desentralisert utdanning for helsepersonell må opprettholdes.  Ulykkesforebyggende arbeid bør kunne gjøres til interkommunale program ( Os og Alvdal er ”Trygge lokalsamfunn” i WHO nettverk) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

 Gjennom mange år er det utviklet gode samarbeidsrelasjoner. ( eks avlastningsenhet for barn med særlige behov på Os, interkommunalt barnevern, legevakt + sikkert flere)  Er det sant at smått ikke er godt nok ? ( se befolkningens vurderinger av sykehjem, helsestasjon, hjemmetjeneste etc)  Ta vare på det beste av det som finnes !  Samhandlingsreformen er en ”retningsreform”,- men det er vel ikke noe nytt ?-noen har kanskje hørt slike festtaler før ! Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

< storbyene