Workshop Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede

Presentasjon om: "Workshop Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede"— Utskrift av presentasjonen:

1 Workshop Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede
8.juni 2017

2 Fakta om Tydal Ca. 860 innbyggere 1 329 km2 hytter

3 1 fastlege (762 listepasienter), 1 turnuslege, felles kommuneoverlege i Værnesregionen
Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen med flere fellestjenester – blant annet legevakt og DMS (kommunale ø-hjelpssenger) Jordmor 10 % + avtale om følgetjeneste med HF Institusjonstung omsorgsprofil Deltidsbrannvesen (1,5 % stillinger) 1 ambulanse (Selbu 47km, Røros 87 km) Norsk folkehjelp (Fjellredningen)

4 Utfordringer Forholdsvis langt til legevakt (utenom kontortid) – en konsekvens av at det ikke er gjennomførbart med egen legevakt (uten om dagtid) i Tydal Enkelte ganger: Som i alle kommuner (uansett størrelse) - samtidighetskonflikter og knapphet på ressurser Opplever at lokal ambulansetjeneste i Tydal er konstant truet Opplever at det kan være lite samhandling og samordning mellom HF på tvers av fylkesgrenser 1 og 2: Utviklingen av interkommunale legevakter er et resultat av en tydelig politikk fra sentrale helsemyndigheter. Både NOU St.mld. 43 om akuttmedisinsk beredskap konkluderer med at det bør gis tilskudd til interkommunalt samarbeid om legevakt. Et særskilt tilskudd til etablering av nye interkommunale legevakter ble gitt fra staten i perioden 2008 til 2014. - fastlegene stor vaktbelastning, også med interkommunal LV - LV-ordningen påvirker fastlegeordningen. En stabil og faglig dyktig fastlegeordningen er det essensielle i helsetjenesten. Unngå «vikarstafett.» Det som kan avklares bør avklares her. - Rekrutteringsutfordringer i fastlegehjemler  påvirkes av vaktbelastning? Er tilgjengelig på nødnett for avklaring. Rykker ut hvis vurderingen tilsier at det er hensiktsmessig og behov.

5 Tiltak Mange øyeblikkelig hjelp-timer hos fastlegen, forholdsvis liten ventetid på ordinær time. Lege rykker alltid ut på akuttoppdrag i legekontorets åpningstid Visitt på sykehjemmet (mange av de sykeste er her) spredt utover uka– avklaringer og planlegging av evt. behandling Sykepleierkompetanse døgnet rundt Lav terskel for vedtak på trygghetsalarm – omsorgstjenesten rykker ut samtidig med evt. nødetater. Kompetanseheving – trygg på å ta vare på/avklare pasienter med kjent problematikk i kommunen (kreft, diabetes, KOLS, lindrende behandling, psykososialt kriseteam) Kommunale ø-hjelpssenger (både psykisk helse, rus og somatikk) og intermediærsenger på Værnesregionen DMS – nærhet av legevakt på Stjørdal. Fastlegeordningen bør være organisert slik at fastlegen tar unna mest mulig på dagtid – det er de som kjenner pasientene best  påvirker helse den akuttmedisinske kjede  mindre unødige innleggelser, LV-besøk og ambulanseturer.

6 Tiltak forts. God dialog med interkommunale tjenester (ulike nivåer)
Internundervisning og samarbeid mellom ulike instanser – brann, lege, ambulanse (kompetanse, øvelser, planverk, utstyr, lokalkunnskap) Opplysning og informasjon til innbyggerne Fleksibilitet og velvilje – vi drar lasset i lag. Frivillighet og bedrifter bidrar med mannskap og utstyr (f.eks. ved ulykker utenfor allfarvei) Representert i ASU og i så å si alle fagråd (HF – kommune)  Viktig for samhandlingen med HF

7 Akuttmedisin i Tydal Øvelse med Statkraft nov-16

8 Akuttmedisin i Tydal Svært liten bruk av legevakt på Stjørdal.
Sårbart pga. små forhold og lite fagmiljø. Samarbeid med Selbu. Sårbart pga. lang vei til sykehus. 2,5 timer i bil fra Stugudal til St Olavs. Krever gode kliniske vurderinger og lokalkunnskap. Få hendelser = mindre erfaring. Lokal ambulanse er bærebjelken 24/7. Meget stabil bemanning –høy kvalitet - avgjørende for liv/helse – trygghet i befolkninga og helsepersonell – kompetanseoverføring Luftambulanse Lege i Tydal har vakt i kontortida Rykker ut i ambulanse på alle utkallinger via nødnettet. Legevaktsklær og godt utstyr. Systematisk veiledning av turnusleger. FRAM – Felles Retningslinjer for Ambulansetjenesten i Midt-Norge Jevnlige møter/øvelser mellom legekontoret og ambulansetjenesten

9 Hvordan bedre kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet?
Utfordringer Mer avansert prehospital akuttmedisin med økende samhandling. Kortere respons-/transporttid på enkelte tilstander. Mer presis bruk av hastegrad/siling. Strammere økonomi. Tiltak foreslått – lite hensiktsmessige? Akutthjelpere ut over dagens ordning. Redusere lokal ambulansetjeneste. Gi hjemmesykepleien akuttfunksjoner. Ènpersonbetjent utrykningsbil uten transportfunksjon. Ambulansearbeidere i pleiearbeid på sykehjemmet. Trekke seg fra interkommunal legevakt og opprette egen legevakt for Tydal. Akutthjelpere: - Må være kvalitet og forsvarlighet i denne tjenestene også. Hvordan få til mengdetrening her – når man ikke klarer det i ambulansetjenesten? Hvilke oppdrag skal de ut på? Hva forventes av befolkningen når en akutthjelper kommer? Hvis legges til hjemmetjenesten: Skal man da forlate den pas man er hos? Forskyvninger utover hele dagen. Svært stort ansvarsområde pr. i dag. – ikke kapasitet til mer. Rekrutteringsutfordringen.

10 Hvordan bedre kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet?
Tiltak foreslått – aktuelle? Lokale akuttmedisinske team. BEST-øvelser. Rullering/hospitering. Krav til enda bedre ø.hj.-funksjon hos fastleger – (også tidlig på dagen) En pasient, en journal. Klare faglige retningslinjer på legevaktslegens rolle og krav til utstyr. Flere og bedre beredskapsøvelser med alle aktører

11 Tusen takk for oppmerksomheten!