Seminar 1: EXFAC august 2007

Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved å ha felles utgangspunkt i to caser/konkrete eksempler. Märthas engleskoleMärthas engleskole Harald Eia/NRK Til det første seminaret må du ha satt seg inn i disse sakskompleksene. Du skal ha en oversikt over relevante sider ved sakene/bakgrunnen, kunne beskrive den, og i grove trekke kunne fortelle hva som har skjedd. Dere skal ha tenkt ut mulige sider ved eksemplene som dere ønsker å diskutere på seminaret i forhold til pensum. De tre siste seminarene vil konsentreres om kvalifiseringsoppgaven

Rubenmann-caset: 1) Se nærmere på væremåten til Rubenmann-skikkelsen i videosnuttene - særlig på språket, mimikken, bakgrunnen og temaene som tas opp. Hvordan kan skikkelsen sies å låne trekk fra hverdagens typiske former for umediert ansikt-til- ansiktkommunikasjon? 2) Rubenmann-prosjektet kjennetegnes av flere forskjellige former for mediering, siden det er realisert på flere forskjellige "plattformer" (på mobil, TV og forskjellige webplattformer). Hvordan legger de forskjellige plattformene til rette for forskjellige former for mediert kommunikasjon, og hvorfor er de kombinert på denne måten?

Engle-caset: 1) I intervjuet med Dagsrevyen karakteriserer med HKH Märtha Louise mediedekningen av den såkalte "engleskolen" som et "mediekjør". Har hun rett i at mediene her utøver sterk makt, og hva slags makt kan det i så fall være snakk om? 2) I en kommentar til det samme intervjuet, kaller Carl-Erik Grimstad det for "intimitetskliss". Hva er det med dette intervjuet som eventuelt kann gi grunnlag for å kalle det "intimt", og på hvilke måter kan intimitet sees på som en grunnleggende verdi i dagens medierte kommunikasjonssammenhenger?

Mål med denne oppgaven Sette i gang diskusjoner relevante i forhold til pensum Være en trening i å disponere tid, arbeid og problemstillinger Akademisk tenke- og skrivetrening

Krav til presentasjonen Et klart definert tema Tema bestemmes av pensum, ikke av caset. En enkel og utvetydig problemstilling

Huskeliste: Les oppgaven nøye Disponer stoffet Bruk teori aktivt Oppgi alle kilder dere bruker

Disposisjon Disposisjonen kommer fra problemstillingen Gjennom disposisjonen strukturerer dere argumentasjonen deres Husk at det for ethvert argument finnes motargumenter. Sett opp punktvis de viktigste momentene og undermomentene i diskusjonen. Disse kan brukes som stikktitler (underoverskrifter) i teksten for å klargjøre diskusjonens ulike ledd. fra Liv Hauskens Akademisk Skriving

I praksis betyr det: Når dere har identifisert hva det faktisk spørres etter må dere gjøre noen valg: Hva skal med, hva skal ikke? Hvorfor? Finn frem i pensum. Når dere har formulert problemstillingen skal dere si hvordan dere vil diskutere den, hvilke valg dere foretar, og begrunne disse valgene.

Språk klart og tydelig - med aktive setninger la hver setning logisk følge forrige setning sett punktum argumentér på en saklig måte husk å ta forbehold (det kan hevdes.../ årsaken er trolig... osv) ibid

Drøfting Å drøfte er å argumentere for og imot ved hjelp av argumenter Å redegjøre for andres argumentasjon er ikke å drøfte Argumentasjonen skal være saklig Unngå synsing og personlige oppfatninger/inntrykk ibid

Begrepsbruk Bruk begrepene Ikke bare definer dem, men vis hvordan de benyttes i praksis Bestem hvordan dere oppfatter dem - eller bruker dem i denne sammenhengen (mange begreper brukes i dagligtalen, men i akademisk skriving betyr de ofte noe helt spesielt) ibid

Eksempler Bruk eksempler - men pass på at de er relevante Forklar tydelig og eksplisitt hvorfor dere bruker dem ibid

Referanseteknikk –Når dere refererer/siterer andres verker skal det gjøres på en konsekvent måte, med referanse 2 steder: –I teksten. Eks: ”Konkret sitat” (Thompson 1994: sidetall), generell diskusjon over flere sider i Thompson hvor man henter ut poenger fra flere sider (Thompson 1994:12-23) –I referanselista bakerst. Ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Eks: Thompson, John B (1995) The Media and Modernity, Cambridge: Polity Press. ibid

Praktisk 1. Tema - disposisjon - problemstilling 2. Fordeling av oppgaver 3. Innsending av ferdig besvarelse/presentasjon til og Notér fristene vi avtaler. 4. Selve presentasjonen: fordel oppgavene internt i gruppa.