Liv M. Lassen og Nils Breilid Elevsamtalen Liv M. Lassen og Nils Breilid

Veiledning til lærere som ønsker kompetanseutvikling ” Vi forestiller oss veiledning som en prosess hvor veilederen enten arbeider sammen med personer som er under opplæring som…… eller mennesker som allerede praktiserer innenfor sånne funksjoner og vil utvide nye og bedre måter å løse deres oppgaver på” Utvikler seg til å ivareta sine oppgaver på en kvalifisert & selvstendig måte…. Handal & Lauvås 1982

Tharp & Wetzel 1969 The Triadic Consultation Model Counselor Mediator Target Anyone with the knowledge Anyone with the reinforcers Anyone with the problem

Utgangspunkt i lærers kommunikasjon med eleven Relasjonskompetanse Ulike samtalekategorier Debatter Enetaler – monologer Dialoger

Hvordan er så egentlig den kommunikative tilstanden i norsk skole? L-97 er oppbygd med forholdsvis detaljerte lister over innhold og progresjon i ulike fag Utbredt oppfatning at L97 viderefører sentrale generelle linjer fra tidligere læreplaner Det pedagogiske grunnlaget for grunnskolen er nært knyttet til aktivitetspedagogikk (Haug 2003: 41)

Den norske skolens oppgave er å ta vare på alle elever: Intensjonen med skolen er at den skal fungere godt både faglig, kulturelt og sosialt, for alle Utgangspunkt i prinsippene om deltakelse, medbestemmelse, likestilling og likeverd Prinsippene forutsetter at skolen tilpasser opplæringen individuelt og idealet om mangfold mellom elever

Får disse prinsippene virkelig gjennomslag i praksis? Vil kunne endre læringsarbeidet Vil kunne gi gode læringsopplevelser for flere elever på de ulike trinn i skolen

Elevsamtalen Utgangspunkt i opplæringslovas § 1-2 formål, samt lovens kapittel 9a, ”elevane sitt skulemiljø” Ytterligere presiseringer i forskriftene: I forskriftene til loven påpekes det at ”læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet” Spesielle krav til en ”god samtale” i skolen?

Den gode samtalen Utgangspunkt i verdigrunnlag som hviler på anerkjennelse og empati i møtet med alle barn Systematiske samtaler Samtalene blir viktige når det gjelder fremming av elevens motivasjon – og meningsdannende prosesser i møte med skolens krav Likeverdighet i samtalen

Styres av barnet Den voksnes funksjon blir i stor grad å ”fange” barnets ulike initiativ, bekrefte og bidra til videreutvikling av barnets tanker og uttrykksmåter (Stern, 2007) Gå sammen med barnet

Samtalen må inneholde aspekt som går ut over det rent samtaletekniske En ”god” samtale i skolen må inneholde element av gjensidig kompetansebestyrking, samt anerkjennelse og omsorg.

Viktige forutsetninger Kontekst Den voksne føler seg trygg på seg selv (er kongruent) Et tydelig fokus mot prosess Den ”gode samtalen” vil kunne bli en viktig måte å sikre hverandres personlige utvikling på

Dialogen er derfor et godt og egnet middel for å lære seg selv og andre å kjenne, og et viktig hjelpemiddel for å kunne innfri læreplanens visjon om danningen av det hele, integrerte menneske. ”State of the art” når det gjelder dialog i skolen? Pedagogisk språk vs. personlig språk?

Det en god dialog bør ha som mål, er å derfor å bidra til at barn og ungdom utvikler sin opplevelse av mestring og tillit til seg selv i arbeidet med å styrke egen personlig vekst I samtaler mellom lærer og elev kan det heller skje at barnet gjøres mindre i stand til å stole på seg selv. Dermed kan barnets muligheter til å være til stede med intakt selvfølelse og integritet, svekkes

Den kommunikative tilstanden i norsk skole Den kommunikative tilstanden i norsk skole? Behov for støtte til utvikling! Haug – evalueringen av L-97 Klette, Grøver Aukrust, Hagtvet og Hertzberg, 2003 Gode toner, høyt aktivitetsnivå Blichfeldt, 2003 Mange trekk ved elev rollen som før til tross for arbeid med å forbedre praksis Lassen, Breilid, Sørensen 2008 Kompetanseutvikling av elevsamtalen Interaktiv videotrening ble evaluert som velegnet for kompetanseutvikling

Din rolle som veileder? Hva tenker du, du kan bidra med? Holdninger Kunnskap Refleksjon Feedback Ferdighetstrening Direkte – ift lærere? Indirekte- ift elevers velvære og læringsprosesser?